Det er, om statens krav blir stående, Norges-historiens største brudd på husdyrkonsesjon.

Samlet har Roar Aarhaug, eier og daglig leder i Hugaasgruppen, fått totalt 8,7 millioner kroner i bot for overproduksjon av verpehøner, kalkuner og slaktekylling på ulike gårder i Soknedal i Midtre Gauldal.

Les også: Kan få norgeshistoriens største bot for overproduksjon

I retten i januar

Del 1 av saken skal opp i retten etter at først Fylkesmannen så Landbruksdirektoratet har opprettholdt sine vedtak etter klagene fra Aarhaug.

- Jeg kan ikke ennå kommentere hva saken går ut på. Men det stemmer at staten er stevnet av Roar Aarhaug, sier advokatfullmektig Ragnar Nordeide hos Regjeringsadvokaten.

- Det er mulig å få et vedtak prøvd rettslig når det ikke er flere klagemuligheter i forvaltningen, sier Noreide.

Saken skal opp for Sør-Trøndelag tingrett i januar.

Les også: Går trolig til sak mot staten etter gigantbot

Bestrider hele saken

Heller ikke i del 2 av saken har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag latt seg rokke nevneverdig av Aarhaugs protester. Et forhåndsvarsel om en bot på svimlende 7.038.774 kroner ble sendt Aarhaug i februar i år.

I slutten av august fattet Fylkesmannen vedtak om at soknedalingen må betale staten 6.817.950 kroner for sin ulovlige produksjon av verpehøns og kalkun på en rekke anlegg i Midtre Gauldal fra 2009 til 2012.

Aarhaug har varslet, via sin forrige advokat, at han kommer til å bestride også del 2 av saken mot ham.

Bøtene, eller de standardiserte erstatningene som det egentlig heter, er beregnet ut fra en stykkpris på et stort antall dyr Aarhaug har hatt eierinteresser i, men som overstiger det han hadde konsesjon for å produsere. Tidvis har produksjonen vært oppe i ti ganger mer enn konsesjonen hans tillot, ifølge en nitid kartlegging Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gjort.

Les også: Rema tar kontroll over kyllingen fra egg til filet

Detektivarbeid

Ved å følge papirspor har seniorrådgiver Kjersti Alne Solberg og jurist Trine Gevingås hos Fylkesmannens landbruksavdeling kartlagt at det er Aarhaugs selskaper som har betalt for bygninger, arbeidere, forsikringer, innsett av dyr og fôr til høner, kyllinger og kalkuner også på andres gårder.

Innsyn i dokumentene fikk de først etter å ha politianmeldt Aarhaug for brudd på opplysningsplikten i forbindelse med del 1 av saken.

Vedtaket baserer seg også på intervjuer av tre gårdbrukere hvor Aarhaug skal ha hatt produksjon eller eierinteresser i produksjon.

- Bildet vi sitter igjen med peker etter vår mening helt klart i én bestemt retning: At det her har vært en overproduksjon som er langt over det lovlige, sa Gevingås til Adresseavisen i mars.

Fylkesmannen føler seg helt sikker på at selv om andre personer formelt har fått konsesjonene, har det reelt vært Aarhaug som har eid eller deleid og stort sett stått for driften.

Les også: Åpner ikke bøkene for fylkesmannen

Norsk rekord

Hver for seg er de to sakene enorme. Til sammen er det snakk om en overproduksjon som aldri tidligere har vært avdekket i Norge, ifølge Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

- Dette er et lovbrudd i et omfang vi aldri tidligere har sett. Aarhaug har vært kreativ for å øke sine inntekter på en sånn måte at han har kommet på kant med loven, sa landbruksdirektør Tore Bjørkli til Adresseavisen da forhåndsvarslet på syvmillionersbota ble sendt.

Storjobb: Tore Bjørkli, landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, med en del av papirene saksbehandlere har gjennomgått for å kartlegge Roar Aarhaugs virksomhet i 2009-2012.

Aarhaug henviser Adresseavisen til sin advokat, Svein Åge Bergset i Riisa og Co i Bergen, som også ifølge tingrettens opplysninger og korrespondanse med Fylkesmannen, er saksøkers advokat. Bergset vil imidlertid ikke bekrefte at han representerer Aarhaug og legger på røret uten å svare eller kommentere saken overfor avisen.

I et svarbrev til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, bekrefter imidlertid advokat Bergset at det er tatt ut søksmål i del én av overproduksjonssaken mot Aarhaug. Han skriver: «Til orientering bestrider Aarhaug gyldigheten av Landbruksdirektoratets vedtak og har av den grunn brakt saken inn for retten for prøving av vedtaket».

Les også: Hugaas-sjefen kan få 2,2 millioner i bot

- Er viderefakturert

Ifølge brevet bestrider Aarhaug at han har hatt eierinteresser i øvrig produksjon enn de selskapene han har hatt aksjer i. Regninger han har betalt for avlsdyr, kraftfôr og annet til produksjonen, er følge advokatens brev «viderefakturert til de ulike produksjonssteder». I tillegg skriver Bergset at «det kraftfôr som er benyttet i virksomheter Aarhaug har eierinteresser i, har i stor grad vært benyttet til ikke-konsesjonspliktig virksomhet».

Det konkrete innholdet i søksmålet og Aarhaugs argumentasjon imot kravet, blir ikke kjent før dokumenter i saken blir offentlig tilgjengelig i desember.

Roar Aarhaug skal blant annet ha hatt produksjon i dette hønsehuset i Soknedal hos et ektepar som la alle kort på bordet da Fylkesmannen kom på kontroll. Bildet er tatt i juni 2015, etter fjøset var tømt.