Byggefirmaet fikk tre ukers frist på å vise at de fulgte regelverket, men på grunn av manglende dokumentasjon ble selskapet nektet å drive videre, opplyser Arbeidstilsynet til Adresseavisen.

Under kontrollen på byggeplassen på Nardo i Trondheim avdekket Arbeidstilsynet både manglende overtidsbetaling og lønn under minimumskravet, i tillegg til en rekke andre brudd på arbeidsmiljøloven og andre regler, viser tilsynets rapport.

Til sammen ble det gitt tolv pålegg i rapporten, der selskapet bare klarte å innfri to av dem. Regiondirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet i Midt-Norge sier at påleggene er typiske for deler av bygge- og anleggsnæringen.

- I mange tilsyn innen næringen blir det gitt tilsvarende eller lignende pålegg, men det samlede antall pålegg er nok noe høyere enn det vanligvis blir gitt til samme type virksomhet etter et tilsyn, skriver Løvås i en e-post om kontrollen på Nardo.

Løvås sier at Arbeidstilsynet i Midt-Norge hittil i år har gjennomført 1740 tilsyn, der 761 av dem har vært hos virksomheter innenfor bygg- og anleggsbransjen.

I 523 av de 761 tilsynssakene ble det gitt minst én reaksjon på grunn av brudd på regelverket (

se egen sak

).

Stans: Stillaset var ikke skikkelig festet og manglet verneskilt, og derfor ble arbeidet stanset på stedet. Foto: Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet aksjonerte i sommer mot utenlandske steinleggere i Trondheim.

Kontrollerte identitet

I august aksjonerte Arbeidstilsynet mot usikkert arbeid i høyden på byggeplasser, men det var skattemyndighetene som tok initiativ til kontrollen på Nardo.

Underdirektør Stian B. Tingstad ved Skattekrim hos Skatt Midt-Norge bekrefter at det var de som tok initiativet, men sier at de av hensyn til taushetsplikten ikke kan si noe om bakgrunnen.

- Vi går ikke ut med hvorfor vi drar ut på kontroll, men vi gjennomfører ofte rutinemessige kontroller, sier Tingstad.

Politiet var bedt om å være til stede for å kontrollere identiteten på arbeiderne på byggeplassen, og å undersøke om de hadde lovlig opphold i Norge, ifølge politiførstebetjent Sigmund Stenhaug ved Trøndelag politidistrikt.

Arbeidstakerne på byggeplassen var tilknyttet et enkeltpersonforetak registrert i Melhus. Da Arbeidstilsynet kom dit gikk de utenlandske arbeiderne rundt i vanlige joggesko, mens spiker lå strødd på bakken rundt dem, ifølge tilsynsrapporten.

Uten vernesko: De utenlandske arbeiderne gikk rundt i vanlige joggesko, mens spiker lå strødd på bakken rundt dem, ifølge tilsynsrapporten. Foto: Arbeidstilsynet

Rapporten viser at det på stedet ble gjort to vedtak om stans i arbeidet på grunn av «overhengende fare for liv og helse». Det skyldtes bruk av en sirkelsag uten verneskjerm, mens det andre vedtaket skyldtes stillas som ikke var festet og som ikke hadde kontrollskilt.

Manglet skjerm: Arbeidet med denne saken ble stanset på stedet, fordi den ikke hadde verneskjerm. Foto: Arbeidstilsynet

Ti av de 25 som døde på jobb i landbasert arbeid i fjor, var utenlandske arbeidstakere. Det tilsvarer 40 prosent av alle landbaserte arbeidsskadedødsfall.

Varsel om stans

Tariffavtalen for byggeplasser i Norge er allmenngjort, noe som betyr at alle som utfører bygningsarbeid har krav på lønn i henhold til avtalen. Kontrollen viste at arbeiderne fikk lønn under minimumskravet, og de hadde også jobbet overtid uten å få betalt. Det manglet også påkrevde HMS-kort, og tilknytning til godkjent bedriftshelsetjeneste.

Byggefirmaet klarte å innfri to av påleggene i rapporten, som var knyttet til dekning av kost og losji og godkjent stillasmontøropplæring. Da det fortsatt sto igjen ti brudd på regelverket, sendte Arbeidstilsynet den 7. september ut et varsel om stans av virksomheten, får Adresseavisen opplyst.

Adresseavisen har etter gjentatte forsøk ikke lyktes i å få kontakt med den litauiske innehaveren av enkeltpersonforetaket.

- Grovt kontraktsbrudd

Byggefirmaet ble leid inn av selskapet Midt-Norsk Bygg- og Fasadefornying. Dette selskapets daglige leder Geir Sørå sier at de nå har satt inn egne ansatte til å fullføre prosjektet.

- Når vi oppfattet hva som manglet, og hvordan de drev, så anså vi det som et grovt kontraktsbrudd. Vi fjernet dem derfor før påleggene fra Arbeidstilsynet kom, sier Sørå til Adresseavisen.

- Hvorfor var det et grovt kontraktsbrudd?

- Vi har et punkt i kontrakten hvor vi forlanger at de følger norsk lov i alt fra HMS, lønn og andre arbeidsforhold. Tilsynsrapporten viste at selskapet ikke gjorde det.

- Hvor lenge har de jobbet for dere?

- Vi har benyttet dem på mindre maleroppdrag tidligere, men dette var første gang vi benyttet dem på et større oppdrag. De hadde jobbet der knapt en måned. Så fort vi oppdaget hvordan forholdene var, så var vi klare på at vi ikke ville assosieres med dem, sier Sørå.

Plikt til oppfølging

Oppdragsgivere har en egen plikt til å påse at underleverandører følger allmenngjorte regler. På spørsmål om hvorfor de ikke oppdaget bruddene tidligere, svarer Sørå:

- De hadde fremlagt ansettelseskontrakter for alle sammen til oss før oppstart, med lønn og andre ting på plass. De hadde vi gått gjennom. Sånne situasjoner ønsker man å oppdage så tidlig som mulig, og så fort vi fikk noe håndfast, så tok vi grep.

- Tilsynsrapporten peker på manglende verneutstyr og dårlig stillassikring. Oppdaget dere ikke det?

- Noen av dem skal ha manglet vernesko, og det er selvfølgelig noe vi burde oppdaget. Vi hadde en prosjektleder som var der store deler av dagen, og dessverre har ikke han påpekt det, sier Sørå, som sier at selskapet her har gjort en for dårlig jobb.

Arbeidstilsynet har også sendt spørsmål til Midt-Norsk Bygg- og Fasadefornying knyttet til påseplikten. Stig Magnar Løvås sier at de har fått tilsendt opplysninger fra selskapet, og at de nå arbeider med å vurdere disse. Derfor er tilsynsrapporten ennå ikke ferdig.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.