SERIE: Din hverdag i 2050. Del 4 av 6

- Det vil være behov for betjente butikker også i 2050

Mange yrker vil forsvinne og nye vil komme i tiårene som kommer. - Men kundene vil foretrekke betjente dagligvarebutikker også i 2050, sier butikksjefen i en av få butikker i Trondheim som i dag lar kundene selv registrere varer og betale helt på egen hånd.

- Midt på dagen, særlig i lunsjtiden, kommer mange som er på jobb. De vet hva de skal ha og har det travelt. De vil ha mest mulig ut av lunsjpausen sin, sier Monica Ervig Kjendalen, butikksjef i Meny på Solsiden.

Selvbetjent: - Jeg velger selvbetjening når det er kø ved den betjente kassen, sier kunde Lars Aksel Furuseth. Butikksjef Monica Ervig Kjendalen er godt fornøyd med selvbetjeningsløsningen på Meny Solsiden.

Her kan du lese del 1 i denne serien: Ønsk roboten velkommen inn i hjemmet ditt.

Nederst i saken kan du se en oversikt over hvilke yrker som er mest truet med å forsvinne.

Et frempek?

Når kundene har gått mellom butikkreolene og plukket med seg det de skal ha, velger halvparten av kundene hos Meny på Solsiden å betale i en selvbetjent kasse. Med vante og kjappe bevegelser skanner de varene, betaler med kort og holder opp papirkvitteringen for å få slippe ut. Mange som bruker selvskanningskasser har gjort det før og bruker dem igjen og igjen. I denne digitale verden har altså en liten bit papir en nøkkelfunksjon, men det er vel bare et spørsmål om tid før papirkvitteringen vil sikkert bli avskaffet som portåpner.

Er det som skjer i en moderne dagligvarebutikk frempek mot en utvikling der dagens butikker blir avskaffet?


 

Kreditering: MARIT BARDAL/INGRID MEISINGSET



Din hverdag i 2050

logo4.JPG 

Teknologiske nyvinninger vil endre livet og hverdagen for oss og våre etterkommere. Adresseavisen har i serien «Din hverdag i 2050» sett nærmere på hvordan ny teknologi kan komme til å prege helse, skole, arbeidsliv, transport og våre hjem.


- Ålreit å gå i butikken

Monica Ervig Kjendalen (39) er ikke bekymret for egen eller de 70 ansattes butikk-fremtid hos Meny Solsiden. Hun er tredje generasjons kjøpmann. Hennes far og farfar drev kolonialforretning på Buran, og hun har selv stablet kasser, priset og lempet varer og betjent kasseapparat siden hun var 14.

Her kan du lese del to i denne serien: Koding på fremtidens timeplan

Gjør det selv: I Meny-butikken på Solsiden velger omlag halvparten av kundene den selvbetjente løsningen, der de registrerer varene og betaler, uten at betjeningen er involvert. Butikksjef Monica Ervig Kjendalen mener at betjeningen i fremtiden vil kunne bruke mer tid på å gi råd og skreddersøm til kundene.

- I 2050 tror jeg mange fortsatt vil synes det er ålreit å gå i butikken. Jeg tror vi som jobber i supermarked vil ha en fordel, fordi våre fagfolk kan gi kundene råd og skreddersøm. Det er oppgaver som datamaskiner ikke så lett kan overta. Selv om ting kan forandres veldig, tror jeg at kundene vil foretrekke butikker også i fremtiden, sier butikksjefen på Solsiden.

Trenger seg på

Hun jobber selv i en butikk der ny teknologi trenger seg på. Prising av varer skjer automatisk, kundene kan velge betjent kasse eller selvskanning. Kundene kan også bruke nettbutikk og få varene levert på døren.

Automatisk: Varepriser oppdateres automatisk. Det er slutt på at butikkbetjening må springe rundt og sette nye prislapper.

- Det er bare tre-fire år siden vi manuelt skiftet hundrevis av prislapper flere ganger i uka. Det var ikke den mest attraktive jobben vi gjorde. Derfor er det behagelig å få litt hjelp fra teknologien.

Monica Ervig Kjendalen, butikksjef i Meny Solsiden

- Jeg antar at basisvarer i økende grad vil bli bestilt på nett. Vi merker at det er blitt veldig populært, sier Monica Ervig Kjendalen.

Her kan du lese del 3 i denne serien: Ja takk, begge deler i trafikken 

Nye oppgaver?

Når digitaliseringen i arbeidslivet tiltar, mener butikksjefen på Solsiden at dagligvarebutikkene også har et annet fortrinn som fysisk butikk i fremtiden.

- Jeg tror dagligvarebutikker blir et sted for mange tjenester. Folk må ha mat også i fremtiden, og siden vi trenger bemanning, kan vi bli et sted som kan selge også andre varer og tjenester. Kanskje folk i fremtiden kan levere skjortevasken her?

Mindre svinn

Monica Ervig Kjendalen mener digitalisering av dagligvarebransjen vil føre til fordeler for bransjen og for samfunnet.

Jeg tror dagligvarebutikker i fremtiden vil være preget av mer riktig volum av varer. Mer automatiserte bestillingssystemer vil være mer treffsikre enn manuell bestilling. På den måten får butikken mindre svinn, samfunnet reduserer et problem og kundene får tryggere mat.

- Jeg tror folk vil like å ordne ting selv, det går raskere da. Vi må ha begge deler, både betjente kasser og selvskanningskasser.

Fortsatt en fremtid

Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge, deler mange av tankene om fremtiden fra butikksjefen i konkurrenten Meny.

- Jeg er ganske sikker på at det er en fremtid for dagligvarebutikker også i 2050, sier Vik-Mo.

Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.Foto: Rune Petter Ness

Coop-direktøren tror kontakten med kundene kan være det området som blir utsatt for størst endringer.

- Vi tror at butikker vil utvikle seg til mer inspirasjon og opplevelse, og at en del av dagens butikkhandel vil bli flyttet til nett, sier Vik-Mo.

Han minner om at dagligvarebransjen, som andre næringer, ikke fullt ut vil være herre over egen fremtid.

- Coop er ledende på teknologi, men vi kan ikke selv påvirke alt rundt oss. Hvis persontransport kommer til å skje med autonome kjøretøy fra rundt 2030, vil det påvirke kundenes adferd. En slik utvikling må vi tilpasse oss, sier Bjørn Vik-Mo.

Skatt på roboter

Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole mener samfunnet ikke er forberedt på konsekvensene for sysselsetting av digitalisering og automatisering. I et intervju med Teknisk Ukeblad sier Andreassen at han er skeptisk til det han kaller teknologioptimistenes tro på at jobber som forsvinner vil bli erstattet av nye jobber som lett kan bemannes.

En studie fra Boston University, laget for det amerikanske arbeidsmarkedet, viser at nye roboter senker sysselsettingsraten og lønningene. Andreassen mener at en slik utvikling vil gi støtte til forslaget som er reist av Microsofts gründer Bill Gates om skatt på roboter og automatisering.

Frykter konsekvensene

I en spørreundersøkelse blant medlemmer i Næringsforeningen i Trondheimsregionen svarer 55 prosent at de i større eller mindre grad frykter konsekvensene av digitalisering. Seks av ti bedriftsledere tror det i løpet av de neste to årene vil skje et inntog av kunstig intelligens og robotteknologi i deres virksomheter. Kun en av tre mener at bedriften de leder i stor grad har riktig kompetanse til å møte den teknologiske utviklingen i egen bransje.

Yrker som kan forsvinne

Digitalisering truer noen yrker mer enn andre. Enkelte jobber kan komme til å forsvinne, mens andre kan bli helt eller delvis endret. Dette er noen av dem:

  • Advokatsekretærer
  • Bibliotekarer
  • Eiendomsmeglere
  • Journalister
  • Kundebehandlere i bank og postkontor.
  • Regnskapsførere
  • Takstmenn
  • Telefonselgere
  • Yrker knyttet til salg, service og kontor.
  • Yrker knyttet til renhold, velvære og handel.
  • Yrkessjåfører
  • Yrker i virksomhet som både er arbeidsintensiv, har lav inntekt og krever lav utdannelse er særlig utsatt for robotisering.
  • En rekke yrker knyttet til produksjon og prosessering.

Oversikten er blant annet basert på oversikter fra World Economic Forum, Bloomberg og rapporten Computerization and the Future of Jobs in Norway.