22-åringen har satt økonomistudiene ved NTNU Handelshøyskolen på vent fordi hun følger sin egen idé om å bli den første i Norge som kjøper brukte klær fra forbrukere.

Gjenbruk

- Min generasjon er den første som ikke gjenbruker klær. Det har jeg tenkt å gjøre noe med. I stedet for å holde opp pekefingeren og fordømme de som kjøper nytt, har jeg tenkt med butikken Sarah Panter å tilby et alternativ. Det må bli helt naturlig å både kjøpe og selge brukte klær, sier Sarah Elise Gjemdal, som er født og oppvokst i Namsos.

LES OGSÅ: Arrangerte moteshow med brukte klær

Sarah Panter har fått lokaler og en fleksibel leiekontrakt i Mercursenteret i Midtbyen i Trondheim. Det gjør det enkelt å legge ned butikken, hvis det viser seg at forretningsvirksomheten ikke er flytedyktig. Gjemdal og hennes medarbeidere skal kjøpe brukte klær, sko og tilbehør, som deretter skal selges videre til andre kunder. Hun forteller at mottagelsen har vært overveldende.

LES OGSÅ: Lurer du på hva som skal til for å lykkes som gründer? Da bør du lese denne oppskriften som Adresseavisen har laget.

- Det var helt vilt

- Hele den første uken gikk med til å ta imot klær som vi kjøpte fra kunder. Det var helt vilt, sier Sarah Elise Gjemdal.

Å selge brukte klær er ikke nytt, men Gjemdal mener hun er den første som både kjøper og selger brukt.

LES OGSÅ: Ga banken noe å tenke på

Panteordning

- Hvis du kommer med en bukse som kan selges videre for 200 kroner, får du betalt 25 prosent, 50 kroner, der og da for buksa. Jeg har veldig tro på dette. Til nå har second hand-markedet for klær vært basert på at plagg gis bort og deretter selges. Det er på tide at det blir et ordentlig marked, der brukte klær både kan kjøpes og selges, sier Gjemdal.

LES OGSÅ: Vant nasjonal innovasjonskonkurranse

Gründer på heltid

Selv om hun har medarbeidere i butikken, har 22-åringen innsett at økonomistudiene må legges på is.

- Tanken var først å både studere og bygge butikk, men det går ikke, sier Gjemdal.

Hun har fått ett års permisjon fra Handelshøyskolen for å kunne jobbe på heltid med brukt-konseptet.

- Mine foreldre var skeptiske da jeg startet prosjektet. Nå har de fått stor tro på dette, og mener det ligger utrolig mye bra erfaring i det å starte bedrift, sier Sarah Elise Gjemdal.

Selv om ideen er ung og butikken enda nyere, har hun allerede begynt å tenke hvordan hun kan utvide konseptet til Oslo.

LES OGSÅ: Studentene bak Exero fikk en kvart million

Pitchet for en jury

Gründer: Gjennom forretningskonseptet Sarah Panter, vil Sarah Eise Gjemdal følge sin egen idé om å bli den første i Norge som både kjøper og selger brukte klær.

I forrige uke presenterte Sarah Elise Gjemdal for andre gang ideen sin for en jury som yter mindre økonomiske bidrag til NTNU-studenter som vil prøve seg som nyskapere. Hver måned kan studenter som går med en gründer i magen, presentere bedriftsideen sin for NTNU Spark. Før de kommer dit har studentene fått veiledning av medstudenter som allerede har noe erfaring med oppstartsbedrifter.

Spark-ordningen er et samarbeid mellom NTNU og Trønderenergi, som både har representanter i juryen og stiller med pengene. Siden starten for fem år siden er det delt ut 2,5 millioner kroner til 290 ulike studentprosjekter, som har engasjert om lag 700 studenter. Flere av ideene som i sin spede start har vært innom NTNU Spark er blitt livskraftige bedrifter.

- NTNU Spark er unik i Europa, sier Jan Onarheim, prosjektdirektør på NTNU og sentral i tiltaket som skal fremme tidlige gründer-ideer fra NTNU-studenter.

- De som ikke starter egen bedrift, har uansett fått verdifull erfaring. De har alle lært mye om entreprenørskap og det å satse på egne ideer. Det er viktig lærdom når man skal ut i arbeidslivet, sier Jan Onarheim, prosjektdirektør i rektors stab ved NTNU.

LES OGSÅ: Tok med gründere til Kina

Råd, tips og penger

Sarah Panter søkte i denne omgang om – og fikk innvilget – 10 314 kroner. Pengene skal brukes til kassesystem, som akkurat nå er bedriftens største flaskehals. Tidligere har Sarah Panter fått knapt 15 000 fra Spark. Totalt har hun altså fått 25000, som er maksimumsbeløp i Spark-ordningen.

- Dette er ikke store beløp, men vi tror ordningen er viktig. Spark kan være første gang studentene presenterer ideen sin for andre, sier Onarheim.

Mest teknologi: Juryen for NTNU Spark får stor overvekt av studentideer som er basert på teknologi. Fra venstre Synne Sollie, leder i Spark, Charlotte Irene Sørensen, prosjektleder i NTNU Entreprenørskap, Gøril Forbord i Trønderenergi og Jan Onarheim, prosjektdirektør i Spark. I bakgrunnen Morten Wold, idékoordinator i Spark.

- Vi har 25 studenter som er deltidsansatt som veiledere i Spark. Det viktigste for dem som kommer med ideene, er faktisk veiledningen. Pengestøtten kommer et stykke uti, men betyr selvfølgelig mye for studenter som virkelig ønsker å komme seg videre. Så vidt vi vet er NTNU det eneste universitetet i Europa som gir sine studenter denne typen hjelp, sier Onarheim.