Hvert år utarbeider de to organisasjonene et eget regnskap, Etisk bankguide, som rangerer norske finansinstitusjoner ut fra hvilket fokus de har på sine egne retningslinjer for etikk og bærekraft.

Bankene vurderes ut fra hvordan de ivaretar sine mål om klima, korrupsjon, menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og skatt.

Den enkeltbanken som gjør det aller største spranget i år er Sparebank 1 SMN, som har forbedret resultatet med godt over 700 prosent. I fjor havnet den sist sammen med tre andre sparebanker, mens den i år er på sjetteplass. Det er konsernsjef Finn Haugan i Sparebank 1 SMN fornøyd med.

- Det viktigste er at vi har fått økt bevissthet og forstått hvor viktig det er å skåre høyt på dette området i forhold til bankens generelle omdømme. Vi skjønner at det er store ungdomsgrupper som stiller slike krav. Da vi i fjor skåret lavt, fikk vi henvendelser fra ungdom som uttrykte misnøye, sier Haugan.

- Pinlig i fjor

Han forteller at de nå har laget en strategi for bærekraft og etiske spørsmål.

- Det var en entusiast i ledelsen som syntes det var pinlig det som skjedde i fjor, og som har fått oss bevisste slik at vi kan klatre som vi har gjort, sier Haugan.

Også de andre norske bankene har sørget for en kraftig forbedring av sin etiske standard.

I fjor konkluderte rapporten med at flere norske banker sviktet på flere sentrale områder som de selv hadde prioritert å ta hensyn til i sin daglige drift.

- DNB er viktig

Nå har mye snudd på ett år.

- Dette gjør meg glad, sier lederen for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

Landets største bank, «Panama paper»-plagede DNB, har forbedret sitt resultat med 50 prosent og rykker opp fra en sjuende til en femteplass på listen. I spranget rykker de forbi konkurrenten Nordea.

- Det er veldig viktig at DNB klatrer på listen. Som Norges største bank har de både et stort ansvar og en stor mulighet til å gå foran, sier Riise, som likevel nevner at DNB ikke har skjerpet seg når det gjelder skatt.

Samfunnsansvarsdirektør i DNB, Kaj Martin Georgsen, er fornøyd med bankens forbedrede posisjon:

- Vi skal ha tydelige regler for hva vi låner ut penger til og hvordan folks sparepenger investeres. Det forventer både kundene, eierne og samfunnet rundt oss.Vi ønsker å bidra positivt til samfunnsutviklingen, og da må vi ha tydelige rammer som vi kan vurderes etter, sier Georgsen.

Alternativ bank helt i topp

Dette kan likevel ikke dempe de rapportansvarliges glede over at banknæringen som helhet har bedret seg.

- Samtlige banker har skjerpet etikkarbeidet sitt i løpet av det siste året, selv om det er stor variasjon i hvor store forbedringer de har oppnådd, sier Riise.

Det er den ideelle banken, Cultura Bank, som også i år troner på topp. Banken drives ikke utelukkende etter forretningsmessige prinsipper, men legger avgjørende vekt på sosiale og miljømessige konsekvenser for sine utlån.

Forbrukerrådets direktør, Randi Flesland, mener bankene gjør klokt i å ta større ansvar for hvordan kapitalen deres blir forvaltet.

- Bankkundene legger stadig mer vekt på etikk og bærekraft, og kundene forventer at banker og forsikringsselskaper tar etiske hensyn når de investerer eller låner ut, sier Flesland.

Er det så nøye, da?

Når Framtiden i våre hender blir utfordret på hvorfor de mener det er viktig at våre bankinstitusjoner prioriter å ha klare etiske retningslinjer for sin drift, viser organisasjonen til at bankene selv erkjenner samfunnsansvar.

Dette handler om tillit. Som bankkunder må vi kunne stole på at bankene forvalter verdiene våre i tråd med de internasjonale klimamålene og FNs bærekraftsmål, som Norge og verden har blitt enige om. Det kan ikke være opp til hver enkelt av oss å passe på at banken forvalter pengene våre etisk og bærekraftig. Vi må kunne sette pengene våre i banken og forvente at de blir forvaltet på en forsvarlig måte, mener Riise.