Nils Kvernmo, sykehusdirektør ved St. Olavs hospital, ser for seg en framtid med stadig flere roboter som kirurger, men han understreker at omsorg er en menneskelig ressurs.
Foto: Peter Breivik
- Jeg forestiller meg at det ikke er samme stasen å bli strøket på kinnet av en robothånd
- Når robotene utfører inngrep på en mer presis måte enn kirurger kan, ja, da må de tas i bruk.
Det mener Nils Kvernmo, sykehusdirektør ved St. Olavs hospital. Omsorgen må likevel utføres av mennesker.
- Sykehusene er i voldsom endring, det er det store bildet. Her er et konkret eksempel på at ting går fremover: På 50-tallet døde så å si alle barn om fikk leukemi, på 70-tallet overlevde stadig flere og i dag overlever hele 90 prosent. Det er en revolusjon! utbryter Nils Kvernmo som ble sykehusdirektør i 2009.
- Bare fra jeg begynte og til i dag har det skjedd voldsomt mye. Det er blant annet 200 færre sengeplasser og produktiviteten er 50 prosent høyere enn for bare ti år siden. Dette skyldes nye og mer effektive arbeidsmåter. For eksempel blir stadig flere operasjoner mindre invasive, det vil at istedenfor åpne operasjoner føres instrumenter inn i kroppen, som blant annet ved kikkhullskirurgi. Det igjen gjør at stadig flere pasienter behandles poliklinisk. Slik blir liggetiden kortere, for eksempel er liggetiden halvert ved hofteoperasjoner, sier Kvernmo.
Klar for endring: Nils Kvernmo, sykehusdirektør ved St. Olavs hospital, ser for seg en framtid med stadig flere roboter som kirurger, men han understreker at omsorg er en menneskelig ressurs.
Foto: Peter Breivik, Adresseavisen
Internasjonalt samarbeid
Adresseavisen har i en rekke artikler prøvd å finne ut hvordan hverdagen vår blir i 2050. Sykehusdirektør Kvernmo synes det er vanskelig å si hvordan fremtiden vil se ut ved St. Olavs.
- Det er umulig å si. Når vi ser inn i fremtiden fremskrider vi alltid ut fra slik det er i dag, men det skjer alltid så mye nytt som vi ikke kan tenke oss til vil skje og som dermed endrer alt, sier Kvernmo. Likevel har han en rekke strategier for å møte fremtiden.
- Nå utarbeider vi for eksempel en internasjonal strategi. Det vil si at vi vil samarbeide med tre-fire andre universitetssykehus spredd over hele verden, dette er viktig for kunnskapsutvekslingen. Vi må følge med og være åpne ut mot verden, det er en av nøklene for å lykkes i tiden fremover. Vi er også et integrert universitetssykehus med NTNU og her må vi utvide samarbeidet, ikke bare medisinsk, men også innenfor teknologi, administrasjon, økonomi og ledelse, sier Kvernmo. For et stort sykehus er så mye mer enn kun behandling og operasjonstuer.
Mer å lagre digitalt
- I fremtiden vil vi særlig bli utfordret på persontilpasset medisinering ut fra genetikk. Dette gir flere medisinske og etiske utfordringer, men også en helt annen og mer konkret: Det er at vi rett og slett må ha mer datakraft for å lagre all informasjonen. Medisinsk er vi flink til å ta i bruk nye metoder, men digitalt lever vi i steinalderen. Det skyldes at IKT i offentlig sektor henger etter. Nå jobbes det heldigvis mer med dette, og Helse Midt-Norge og Trondheim kommune er i gang med et nasjonalt pilotprosjekt for å få til en elektronisk journal som følger pasienten, slik får sykehus og fastlege tilgang til samme journal og pasienten selv kan også enklere følge seg selv, sier Kvernmo.
Pasienten vil i det hele tatt få mer makt, fordi hun har mer kunnskap.
- Maktforholdet endres i en positiv retning. Tradisjonelt har legene vært en autoritet, men nå er kunnskap tilgjengelig for alle, og legene møter pasienter som er oppdaterte og vet hva som finnes av informasjon. Slik får pasientene en mer likeverdig behandling. Pasienter har blitt kunder. Snart kan du nok selv, uten å måtte gå via fastlegen, sjekke hvilke timer som er ledige på et sykehus og bestille time. Dagens timebestilling er en veldig gammeldags greie, sier Kvernmo fra kontoret sitt i 1930-bygget. Et av de eldste byggene på sykehuset, men i byggene rundt er det toppmoderne utstyr.
Transportroboter
- I fremtiden kommer vi til å skreddersy behandlinger på en helt annen måte, blant annet blir det lett å se om noen er disponibel for brystkreft tidlig, og dermed kan vi få bedre og billigere behandlinger, som igjen får organisatoriske følger. Noe av det som i dag er invasive behandlinger vil kanskje bli enda enklere, kanskje blir det nok å ta en medisin, sier Kvernmo som også ser for seg et sykehus med stadig flere roboter.
- Vi har roboter her, men foreløpig mest som transportører. De har forkjørsrett i heisen, og jeg har flere ganger måtte vente på neste heis på grunn av dem. Medisinsk får vi også stadig flere roboter. Allerede i dag behandler vi pasienter med prostatakreft og gynekologiske problemer med robotkirurgi. Når robotene utfører inngrep på en mer presis måte enn kirurger kan, ja, da må de tas i bruk.
- Men kan robotene gi omsorg?
- Jeg forestiller meg jo, at det ikke er samme stasen å bli strøket på kinnet av en robothånd. Omsorg er en menneskelig ressurs, sier Kvernmo.
