Skattemyndighetene har nektet Salmar fradrag for til sammen 1,4 millioner kroner, som oppdrettsselskapet overførte til det såkalte Salmarfondet i årene i 2010-2012.
Fondet er opprettet av Salmar for å støtte lokalsamfunnet på Frøya, og pengene har blant annet gått til utstyr til grendelag og foreninger, sportsaktiviteter og kulturvirksomhet.
Skattebesparelsen det er snakk om er på i underkant av 400 000 kroner. For et selskap som i fjor hadde inntekter på over ni milliarder kroner er det beskjedent, men konsernsjef Trond Williksen i Salmar sier at det er en prinsipielt viktig sak for dem.
- Salmarfondet er opprettet for at man skal kunne gi penger til formål som sikrer varig bosetting på Frøya. Det er utrolig viktig kriterium for Salmar som ønsker å utvikle virksomhet der vi er, sier Williksen til Adresseavisen.
Endret ligningen
Ifølge Skatteeaten er det likevel ikke tilstrekkelig tilknytning mellom bidragene og Salmars virksomhet til at selskapet kan trekke av overføringene på skatten, og Skatt Midt-Norge endret selskapets ligning for årene 2010, 2011 og 2012.
Oppdrettsselskapet stevnet deretter skattemyndighetene for retten, og vant frem med sitt krav i Fosen tingrett. Skatt Midt-Norge anket dommen til Frostating lagmannsrett, der skattemyndighetene fikk medhold da saken ble behandlet i juni i år.
Salmar anket saken videre, og nå har Høyesteretts ankeutvalg bestemt at saken skal behandles i landets øverste domstol. Williksen sier at de ser på bidragene til fondet som en ekstern investering for inntekts ervervelse.
- Vi må kunne utvikle lokalsamfunnet for å sikre varig bosetting og arbeidskraft, sier Williksen.
Han er enig i at det i dag ikke er snakk om store summer for selskapet, men at saken også handler om fremtidige investeringer.
- Vi har tjent mye nå, men historien til næringen viser at det går opp og ned, sier han.
Advokat Morten Goller hos Wiersholm representerer Salmar, og sier at han ikke ønsker å gå i detalj rundt saken siden den fortsatt er i rettssystemet.
Hovedeieren vant frem
Salmars største eier, Gustav Witzøes investeringsselskap Kverva, vant for to år siden frem i Høyesterett med en lignende sak. Bakgrunnen der var at Kverva hadde gitt et tilskudd på 50 millioner kroner til kulturhus og ny videregående skole på Frøya.
Kverva førte bidraget som en kostnad i selvangivelsen, men også her nektet skattemyndighetene å gi fradrag. Witzøes selskap vant frem både i tingretten og lagmannsretten, før saken ble endelig avgjort i Høyesterett.
Flertallet i Høyesterett slo fast at pengene ble gitt for å sikre fremtidige inntekter for nettopp Salmar, gjennom å tiltrekke seg og utvikle arbeidskraft og kompetanse.
Da Salmars sak om bidrag til Salmarfondet ble behandlet i lagmannsretten argumenterte Morten Goller for at den hadde klare paralleller med Kverva-saken, og at Høyesteretts syn i Kverva-saken burde vært retningsgivende.
«Ved vurderingen må det være avgjørende at formålet med bedriftens støtte til Salmarfondet er å opprettholde bosettingen på Frøya, og derved beholde og rekruttere ansatte», anførte han ifølge dommen.
Skatt Midt-Norge mente derimot at det ikke var tilstrekkelig tilknytning mellom bidragene til Salmarfondet og selskapets inntektsgivende aktivitet, og fikk støtte fra dommerne i lagmannsretten.
«I motsetning til i Kverva-saken, der det synes å være lagt avgjørende vekt på at betydelige deler av tilskuddet ble benyttet til etablering av skole med undervisning i akvabaserte næringer, foreligger ingen slik tilknytning mellom bidragene og Salmars virksomhet i nærværende sak», skriver dommerne, som mener det er en rettslig relevant forskjell.
Seniorrådgiver Jan Inge Fjørtoft hos Skatt Midt-Norge sier at de er underlagt taushetsplikt, og vil ikke gi noen kommentarer før behandlingen i Høyesterett.
- Det vil ikke være passende for forvaltningen å tilkjennegi sitt syn i forkant av den rettslige behandlingen. Vi prosederer for domstolene, sier han.
Aksjeavtale
Saken mellom Salmar og skattemyndighetene omhandlet også en skattetvist der oppdrettsselskapet vant frem, og hvor dommen nå er rettskraftig.
Bakgrunnen var en avtale mellom Salmar og Pareto Bank, der sistnevnte kjøpte aksjer i det færøyske oppdrettsselskapet Bakkafrost, men hvor Salmar satt med risiko, stemmerett og rett til utbytte.
Spørsmålet i retten var når Salmar realiserte gevinsten på aksjene, noe som var avgjørende for om selskapet skulle skatte av gevinsten eller ikke. Salmar fikk medhold for sitt syn både i tingretten og i lagmannsretten. Skatt Midt-Norge anket til Høyesterett, men ankeutvalget tok den ikke videre til behandling.
Oppdrettsselskapet slipper dermed å skatte av en gevinst på 20,6 millioner kroner, og Morten Goller sier at de er fornøyd med å ha vunnet frem. Jan Inge Fjørtoft sier at skattemyndighetene tar dommen til etterretning.