- Oppdrettsnæringen var en næring som startet med mange små aktører. I dag er mye av verdiene overført til børsen, de er i spill og store overskudd havner gjerne i Oslo, Bergen eller utenfor landets grenser, sier Ole Laurits Haugen (Ap) som også er leder i Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK).

I vår vedtok Stortinget at regjeringen skulle foreslå en avgift som fiskeoppdrettere må betale for hver kilo fisk de produserer og eksporterer. Avgiften skal utbetales til vertskommunene for oppdrettsanleggene.

Stortinget ønsket at avgiften skulle være klar til statsbudsjettet for 2018. Da kunne avgiften tre i kraft ved nyttår. I regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke et slikt forslag tatt med.

Produksjonsavgift

Siden 2009 har de 70 medlemskommunene i NFKK krevd å få en liten andel av den enorme verdiskapningen fra oppdrettsnæringen.

De har foreslått en produksjonsavgift som tilsvarer at 25 øre per kilo fisk vil komme vertskommunene for oppdrettsanlegg til gode som kompensasjon for bruk av sjøarealet.

- Hvem eier havet? Det er det fellesskapet som gjør gjennom kommunene. Om sjøområdene var i statlig eller privat eie, ville det vært en form for leie for å drive med oppdrett for lenge siden, sier Haugen.

Han mener det er en selvfølge å betale leie for å drive produksjon på et landområde man ikke eier.

- Verdiskapningen ved oppdrettsanlegg er mye større per kvadratmeter enn produksjon på land. Da må det også være rimelig at noe faller tilbake til kommunene og innbyggerne – de som avstår arealet i sin sjøallmenning, sier ordføreren.

Omkamp

Regjeringen foreslår å opprette et havbruksfond fra neste år i tråd med stortingsvedtak fra 2015. Havbruksfondet vil fordele en andel av innbetalingene til nye oppdrettskonsesjoner samt kapasitetsøkninger på dagens konsesjoner til vertskommunene og fylkene.

Med et slikt fond, vil alle oppdrettskommunene få penger, men de store inntektene går til kommunene med produksjonsvekst. Det er Hitra-ordføreren kritisk til.

- I løpet av de siste fem-seks årene har det ikke vært volumvekst i oppdrettsnæringen, og det er vel et sterkt bevis på at den ønskede veksten ikke kommer av seg selv, sier Haugen.

- Samtidig er det også et sterkt bevis på at kommunale inntekter fra det såkalte Havbruksfondet kan innebære en risiko for at man driver og selger skinnet før bjørnen er skutt, sier kystkommune-lederen.

250 millioner

I dag driver oppdrettsbransjen med et overskudd på mellom 20 og 25 kroner per kilo oppdrettslaks, ifølge Haugen. NFKKs forslag til avgift, som tilsvarer at 25 øre per kilo fisk, vil i tilfelle utgjøre under 1,5 prosent av overskuddet.

- Totalt vil vår foreslåtte produksjonsavgift gi rundt 250 millioner kroner i tilskudd til kommunene. Fra en bransje som tok ut 10,9 milliarder i utbytte etter et resultat etter skatt på 16,9 milliarder kroner i 2016, sier Haugen.

Eierskap

Hitra-ordføreren bor i en kommune med 4659 innbyggere. Nabokommunen Frøya, har 4514 innbyggere og en lignende befolkningssammensetning, næringsliv og geografi.

Ligningsinntektene i Hitra er 38 prosent lavere enn for Frøya i 2016, selv om Hitra har 155 flere innbyggere.

- Frøya er heldig som har et stort lokalt eierskap i blant annet Salmar. Den situasjonen er slett ikke lik mange andre steder, sier Haugen.

- Politisk må våre felles havområder drives med en fordeling av verdiskapingen på en mest mulig rettferdig måte. Vi trodde dette var noe Stortinget gjorde vedtak på i vår, men vi opplever en omkamp etter at produksjonsavgiften ikke er inne i forslag til statsbudsjett nå i høst.

Havbruksfondet

Statssekretær i Fiskeridepartementet, Roy Arild Angelvik (Frp), sier internasjonale avtaler gjør at regjeringen ikke innfører en avgift etter Stortingets bestilling.

- Norge er medlem av EFTA. Som del av det samarbeidet, er avgifter på import og eksport som tilsvarer toll strengt regulert. Det er i Norges interesse å ikke ha en slik avgift på fisk, sier Angelvik.

Han understreker at ny forvaltning gjør at Havbruksfondet vil overføre penger til kommunene for første gang i 2018.

- Jeg er helt enig at det er rett og rimelig at kommunene skal få en større andel av kaka. Det er en mangeårig diskusjon vi har hatt med NFKK. Vi bør se hvordan det blir når kommunene får penger fra Havbruksfondet før vi gjør ytterligere endringer, sier statssekretæren.

Se grafikken: Sju punkter for hvordan Trøndelag skal redde verden

Selvhjelp

Det er kommunene som har ansvar for å forvalte sine lokale sjøområder. Haugen mener at en produksjonsavgift for all oppdrettsfisk vil være bra for oppdrettsnæringen selv.

- Det er hjelp til selvhjelp med en fordeling av en liten del av verdiskapningen til vertskommunene for oppdrettsanlegg. Da kan lokalsamfunnene utvikle seg slik at de blir attraktive å etablere seg i for dem som skal jobbe i havbruket og tilhørende næringer, sier ordføreren.

- Vi vil tape i kampen om arbeidskraften om man ikke kan tiltrekke seg unge mennesker med gode bomiljø. Næringen selv sier også at de har behov for mange med høy utdanning. Da må både gode barnehager, skoler og fritidstilbud være på plass, sier Ole Laurits Haugen.

Etter planen vil Stortinget behandle statsbudsjettet og mulige laksemillioner til kommunene i dagene frem mot 20. desember.

Se mer om hvordan Trøndelag skal redde verden i denne grafikken.