- Det er ingen grunn til å være beskjeden. Utviklingen av hyperrask transport går svært raskt, og vi mener at Norge har alle forutsetninger for å være med på dette, sier Thor Myklebust.

Han er forretningsutvikler og forsker i Sintef Digital. Sammen med kolleger i andre avdelinger i forskningsstiftelsen har han startet et arbeid for å bli kjent med hyperloop-teknologi.

- Et hyperloop-år

- Vi er tidlig i dette arbeidet, men har allerede oppdaget at utviklingen av hyperrask transport gjennom rør går raskere enn vi var klar over. 2018 kan bli et meget spennende år for hyperloop, sier Terje Kristensen, forsker i Sintef teknologi og Samfunn.

Til nå har de fantastiske perspektivene for hyperloop handlet om at det en gang i en ikke alt for fjern fremtid vil bli mulig å frakte mennesker gjennom rør i hastigheter opptil 1200 kilometer i timen. Sintef ser for seg at de særlig skal forske på muligheten for å frakte laks superraskt.

Ikke bare rør: Bildet viser et 30 meter langt rør som kan bli del av en testbane for hyperloop i Delft i Nederland. Bildet ble tatt i mai i år. Også i Finland planlegges en testbane for det som kan bli den første nye transportmåten på omlag 100 år.

- Det er kanskje på varetransport den aller største muligheten ligger for Norge. Vi ønsker å bygge et forskningslaboratorium, en teststrekning som vil koste anslagsvis 200 millioner kroner. Vi vet ikke hvor et slikt laboratorium skal ligge, men vi vet at vi særlig ønsker å forske på muligheten for å sende laks med hyperloop, sier Thor Myklebust.

Superrask laks

Fra Frøya til Paris er det 1400 kilometer i rett linje. Det vil si at en laksefilet kan sendes fra verdens største lakseslakteri til verdens gourmethovedstad på 1 time og 10 minutter.

- Dette åpner helt nye muligheter for det som vil bli Norges viktigste eksportvare. Er det noe land i verden som er gode på rør, så er det nettopp Norge. Det er logisk at vi utreder mulighetene for å ta i bruk denne kunnskapen om hyperloop-teknologi, sier Terje Kristensen.

Gjenbruk av oljerør?

På norsk kontinentalsokkel ligger det 10 000 kilometer rør som frakter olje og gass.

- Kan disse rørene brukes til å frakte andre ting?

- Det er et godt spørsmål, og ett av mange aspekter som vi ønsker å utrede, sier Kristensen.

Sintef-forskerne understreker at Sintefs interesse ikke bare er knyttet til bygging av hyperloop-strekninger i Norge, men også at hyperloop-teknologi kan bli en norsk eksportvare.

Mer enn en luftig drøm

Selskapet Virgin Hyperloop One i USA er verdensledende på hyperloop-teknologi. Selskapet, som har fått med seg Richard Branson og Virgin som medeier, har en testbane i Nevada, i nærheten av Las Vegas.

Med støtte fra Forskningsrådet, var forskere fra NTNU og Sintef i november på besøk hos Virgin Hyperloop One.

- I Nevada og California ble vi klar over at det er den globale eliten av forskere og ingeniører som er involvert i dette arbeidet. Virgin Hyperloop One har opptil 13000 søkere på jobber som de lyser ut. Hit kommer mange av de beste fra Nasa, Space-X, Tesla og Google. Den høye kompetansen blant de ansatte, samt interessen fra investorer, gir oss tro på at hyperloop er mye mer enn en luftig drøm, sier Kristensen.

Ifølge Myklebust er utviklingen av hyperloop, som så mange andre nyvinninger, først og fremst knyttet til digital kunnskap.

- Det blir antatt at 60–70 prosent av ingeniørene som kommer til å jobbe med hyperloop vil være software-ingeniører.

Om tre år: Selskapet Virgin Hyperloop One har som ambisjon at den første fullskala-banen for hyperloop-transport står ferdig i 2021. Bildet er fra selskapets testbane i Nevada-ørkenen, USA.

Dyr, dyrere, dyrest

Enten hyperloop skal bruke nye eller gamle rør, vil det bli dyrt. Svært dyrt.

- I dag har vi begrenset kunnskap om hvor mye det vil koste. Prisestimater vil bli en del av forskningsprosjektet, sier Kristensen.

Hyperloop på strekningen Stockholm – Helsingfors er det eneste kjente prosjektet i Norden som har fått en prislapp. Å bygge hyperloop mellom den svenske og finske hovedstaden er beregnet til å koste 177 milliarder kroner.

Lavere pris med lavere fart

Thor Myklebust påpeker at hyperloop er et konsept som kan bygges også for lavere hastigheter.

- Hvis farten for eksempel reduseres til «bare» 600 kilometer i timen, vil det likevel være svært raskt, men utbyggingsprisen vil gå kraftig ned, sier han.

Finsk-norsk samarbeid

Myklebust sier at Sintef ønsker å samarbeide med et miljø i Finland om hyperloop.

- I Finland er det planer om å bygge en teststrekning ved byen Salo. Denne testbanen kan senere bli del av en hyperloop mellom Stockholm og Helsingfors. De planlegger en større testbane enn vi gjør i Trøndelag. Det er viktig for oss at vi og finnene ikke skal konkurrere, men samarbeide, sier han.

I begynnelsen av februar skal Sintef og konsulentselskapet Rambøll arrangere et seminar om hyperloop i Oslo for politikere, forskere og næringslivsfolk.

Adresseavisen har i denne artikkelen valgt å bruke betegnelsen «hyperloop» fordi det ennå ikke finnes et godt norsk ord som beskriver fenomenet med hyperrask transport gjennom rør.