Politikerne som styrer norsk finanspolitikk, har mer tro på den norske krona enn på bitcoin. Det er i dag lite som tyder på at norske finanspolitikere ønsker å plassere Norge i førersetet for å utvikle en digital verdensomspennende valuta. Adresseavisen har via e-post spurt representanter for alle de politiske partiene i finanskomiteen. Bare Høyre og Kristelig Folkeparti har svart.

- Norge må bli med

- Norge må ta en sentral posisjon for å utvikle digitale valutaer som bitcoin, sier NTNU-studenten Jørgen Svennevik Notland.

- Digital valuta i dag er som internett i 1994, fortsetter han og slår fast at det er tidlig og mulig for Norge å påvirke.  Jørgen Svennevik Notland er overbevist om at framtidas valuta er digital og uten en sentralbank.

Men Høyres Nikolai Astrup slår fast at partiets finansmarkedspolitikk også omfatter bitcoin. I en e-post til Adresseavisen skriver lederen i finanskomiteen på Stortinget at teknologien som bitcoin er basert på, gir nye muligheter. Partiet hans ser likevel ikke noe stort behov for en ny betalingsløsning som skal erstatte norske kroner.

Skeptisk til bitcoin: Leder i Stortingets finanskomité Nikolai Astrup (H) slår fast at det ikke er noe stort behov for en ny betalingsløsning som skal erstatte norske kroner.

Problemet med veksten

- Det er i dag ikke vanskelig å få gjort opp for seg, skriver han. Astrup mener den eksplosive prisveksten som har gjort bitcoin til et spekulasjonsobjekt, hindrer den digitale valutaen å være en funksjonell valuta.

- En funksjonell valuta bør ha en stabil verdi. Noen velger ankerfeste til gull eller til en annen stats økonomi. Andre velger flytende valutakurs, men gjerne med et mål om økonomisk stabilitet. Bitcoin har ikke et slikt ankerfeste, skriver Astrup. Han mener de store verdisvingningene gjør at valutaen er en usikker måte å oppbevare formue.

Usikker på bitcoin

KrFs Kjell Ingolf Ropstad har også mer tro på teknologien bak enn bitcoin som en trygg valuta. Også han mener at verdisvingningene er det største problemet. Ropstad slår fast at en valuta har tre hovedfunksjoner.

- Byttemiddel, regneenhet og verdioppbevaringsmiddel. Bitcoin er utsatt for store svingninger. 29. november falt for eksempel valutaen med 20 prosent i løpet av noen minutter før den steg igjen. Dette gjør Bitcoin til et usikkert verdioppbevaringsmiddel og et dårlig byttemiddel. En valuta er også en regneenhet for gjeld. Hvis du for eksempel hadde boliglån i bitcoin, ville gjelden i år ha vokst betydelig. Lønnen utbetalt i kroner ville ikke ha holdt tritt, skriver han i en e-post til Adresseavisen.

Digital regnskapsbok

Men han tror at blokk-kjedeteknologien som bitcoin bygger på, har framtida foran seg både innen finans og i andre sammenhenger.

- Blokk-kjede er en digital distribuert regnskapsbok som registrerer økonomiske transaksjoner på en sikker måte, skriver Ropstad. Han er også opptatt av at hver transaksjon krever betydelig datakraft og store mengder energi.

- Totalt bruker bitcoin like mye elektrisitet som Marokko, eller nok til å gi strøm til 2,8 mill. amerikanske husholdninger. Mye av verifiseringen finner sted i Kina, hvor elektrisiteten er billig. Uansett koster dette mye mer enn å behandle vanlige kredittkorttransaksjoner, skriver KrFs finanspolitiske talsmann. Han mener også det er stor fare for en spekulativ boble.