- Vi må få en stopp i ordningene som betaler deg for å utsette regninger gjennom å fordele kjøpene dine i et virvar av ulike kreditter, sier privatøkonom Endre Jo Reite i SpareBank 1 SMN.

Reite viser til at det kom ny forskrift om markedsføring av kreditt forrige vår, og med denne er det ikke lenger anledning til å fremheve fordeler med kreditten mer enn kostnadene.

- Men fortsatt kryr det av tilbud om ekstra rabatter og fordeler knyttet til kredittkort og forbruksgjeld. Samtidig vet vi at flere og flere mister oversikten over hvor mye de skylder og til hvem. Selv om den rasjonelle forbrukeren som tjener penger på bonuspoeng, rabatter og fordeler finnes, så er antallet som lokkes til å kjøpe for mye, låne for mye og ikke betaler i tide større, mener Reite.

Utvannet forskrift

- I tillegg til kundefordelene er det en skjult verden av returprovisjoner til butikkene og forhandlerne som tilbyr deg kreditt. I enkelte tilfeller kan de nok tjene mer på å få deg til å akseptere et kredittkort enn de gjør på selve varen du kjøper, advarer Reite.

Returprovisjon er penger selger får fra leverandør for å selge produktet.

- Forbrukeren har liten eller ingen oversikt over hva butikken tjener på at du aksepterer en kreditt, sier Reite.

Reite mener forslaget til forskrift om markedsføring av kreditt er utvannet fordi flere pressgrupper ønsker å opprettholde ordninger som flybonus, reiseforsikring i kortet og andre tilleggstjenester.

- Målet med en innstramming er ikke å fjerne alle naturlige tilleggstjenester, men å sette strengere krav til at kundene forstår hva de som tilbyr fordelene faktisk tjener på at du kjøper på kreditt, og å stramme inn hva de kan tilby, så de ikke tilbyr tjenester som bare skal få deg til å kjøpe mer, sier Reite.

Stort samfunnsproblem

- Hvis man krever åpenhet om returprovisjoner, hvor stor andel som tjener på fordelen og forbyr koblingen av kjøp av en enkelt vare mot en kredittramme eller et kredittkort vil vi ha kommet langt, sier Reite og mener de som betaler for fordelene lett havner på bordet til banken eller i verste fall hos namsmannen.

- Våre anslag tilsier at rundt halvparten av dem som kjøper med ulike fordeler kommer ut med noen hundrelapper eller tusenlapper i pluss, mens resten betaler regningen. Denne regningen er etter hvert blitt et stort problem for samfunnet. Når du for eksempel kjøper bil får du nesten alltid tilbud om forsikring og lån samtidig. Noen av tilbudene er gode, men prisen på bilen, forsikringen og lånet er ikke alltid like lett å skille. Aksepterer du tilbudet om lån og forsikring kan det fly titusenvis av kroner fra et finansieringsselskap. Jeg mener denne returprovisjonen må tydelig frem til forbrukeren i kroner, og at det er et minstekrav at man har samme krav til opplysning om returprovisjoner på lån som på for eksempel spareprodukter, sier Reite.

Ønsker forbud

Reite anslår at returprovisjoner for å få noen til å ta opp et forbrukslån eller et kredittkort kommer på minst fire prosent av lånebeløpet.

- Når det gjelder beløp så er milliardbeløp nasjonalt ingen overdrivelse. Bare i Trøndelag betales det da hundretalls millioner for at du skal velge å handle på kreditt, eller låner via en bilforhandler. Vi ser jo også når vi kjøper reiser at man nesten må skaffe nytt kredittkort for å unngå ekstra gebyrer ved betaling. Her skal vi både lokkes og presses, sier Reite som mener praksisen må strammes inn, aller helst med et forbud.

- Jeg ville helst hatt et generelt forbud mot å tilby en vare eller tjeneste billigere hvis man kjøper på kreditt. Jeg ville også hatt som krav at ekstra gebyrer for å betale med andre betalingskort ikke skal overstige faktiske merkostnader ved betalingen, samtidig som det bør settes som krav at alle returprovisjoner utsalgssteder får ved anbefaling av utsatt betaling og kreditt er tydelig for kunden før avtaleinngåelsen.

Foreslått flere ganger

Forbrukertilsynet er enig med privatøkonomen.

- Vi har flere ganger foreslått et forbud mot å få noe billigere mot kredittkortbetaling, men uten at det har blitt gjennomført. Vi tror dette må til dersom vi skal klare å bremse den store veksten i forbrukslån. I tillegg er denne praksisien tilslørende på det reelle prisbildet, sier avdelingsdirektør Jo Gjedrem.

- Vi foreslo det i fjor, uten å få det vedtatt, og nå har vi det igjen med i et høringsutkast, denne gangen i anledning ny finansavtalelov. Det er høyst uklart om vi får dette gjennom, sier Gjedrem.

Det som derimot blir forbudt i år er å ta ekstra betalt for bruk av kredittkort. EU innfører fra og med 13. januar et forbud som gjør det ulovlig for europeiske bedrifter å ta seg ekstra betalt så lenge kunden betaler med vanlige betalingsmidler, som kredittkort fra Visa og MasterCard.