Det tar 0,93 sekunder. Under kyndig overvåkning av vaksinesjef Robert Eriksen, sørger robotmaskinen for at laksesmolten i løpet av det korte øyeblikket blir fotografert, målt, posisjonert og vaksinert på nøyaktig riktig sted. Deretter blir den cirka 45 gram lille fisken sendt ut igjen på samlebåndet, før den litt etter er tilbake i et kar der den våkner fra bedøvelsen, svømmer, spiser og vokser.
LES OGSÅ: Trøndere er mest positive til oppdrett
Viktig stikk
I Salmars smoltfabrikk i Follafoss i Verran er det en rolig dag. Denne dagen skal «bare» 70000 smålaks vaksineres. Andre dager får over 100000 smolt stikket som beskytter dem mot sju sykdommer. På et år blir 20 millioner laksesmolt i Follafoss vaksinert. I Norge totalt blir det klekket, foret frem og vaksinert om lag 350 millioner laks hvert år.
LES OGSÅ: Slik skal Trøndelag brødfø verden
Stjerneeksempel
Smoltvaksinering er ifølge Bård Skjelstad, veterinær og biologisjef i Salmar, en av to hovedårsaker til at norsk laksesindustri er eksempel til etterfølgelse for hvordan matprodusenter i andre land kan kutte bruken av antibiotika.
- Hvordan oppdrettsnæringen har greid å få bort nesten all bruk av antibiotika er en suksesshistorie. Dette er ikke bare oppdrettsbransjens fortjeneste. Vi står på skuldrene til kultur og kunnskap fra den norske landbaserte matproduksjonen, forteller Skjelstad.
LES OGSÅ: Her kan du lese artiklene i serien «Trøndelag redder verden» om sjømatproduksjon i 2050
Nær null
I tradisjonelt landbruk og i den industrialiserte produksjonen av laks brukes det i Norge nesten ikke antibiotika lenger. I 1987 brukte oppdrettsnæringen nesten 50 tonn antibiotika, men det ble produsert mye mindre fisk enn i dag. I 2016 var forbruket redusert til 201 kilo, viser tall fra Veterinærinstituttet. Mens bruken av antibiotika har stupt, er mengden laks blitt mangedoblet.
Til behandling av mennesker brukes det fortsatt store mengder antibiotika, selv om Norge er flink også der, sammenlignet med de fleste andre land. Ifølge Veterinærinstituttet ble det i 2016 brukt 56,6 tonn antibiotika i Norge. Nesten 90 prosent av det brukes for å bekjempe sykdommer hos mennesker.
- Var versting
- Fra å være en versting i bruk av antibiotika, er norsk oppdrettsindustri blitt best i verden. På 1980-tallet var det virkelig ille. Nå er vi blitt et eksempel som andre næringer og land kan lære av, sier Bård Skjelstad.
På en FN-konferanse om antibiotika i New York i fjor høst fortalte biologisjefen i Salmar om hvordan oppdrettsnæringen har lyktes. I 2019 vil FN komme med en rapport om hvordan verden kan redusere bruken av antibiotika.
- Siden vi driver matproduksjon i åpent landskap, er det ekstra viktig for oss at vi ikke slipper ut antibiotika som kan bidra til å skape resistente bakterier, sier Skjelstad.
- Vrangforestilling
Anne-Gerd Gjevre, fiskehelseansvarlig i Veterinærinstituttet, bekrefter at bare 0,4 prosent av Norges antibiotikabruk går til oppdrettslaks.
- Det er en vrangforestilling som henger igjen at det er så mye antibiotika i oppdrett. Vi har nå veldig effektive vaksiner som forebygger mange bakteriesykdommer, sier Gjevre.
LES OGSÅ: Bakterier bør skremme vettet av deg
To årsaker
Salmar, andre oppdrettere og norske myndigheter har hatt besøk av delegasjoner fra FN, EU og ESA som har ønsket å høre hvordan Norge løser problemet med kraftig overforbruk av antibiotika.
- Det er to årsaker til at det brukes veldig lite antibiotika i norsk oppdrett: Vaksinering er den ene årsaken. Godt samarbeid mellom myndigheter og næring er den andre, sier, Bård Skjelstad. Han skryter av hvordan politikere, næringen og myndigheter samarbeider om sykdomsbekjempelse.
- Ganske imponerende
- Noen ganger tar det bare uker fra vi oppdager en sykdom til vi har tiltak som næringen, Mattilsynet og Statens legemiddelverk er sammen om å sette i verk. Denne samhandlingen har vist seg å være svært effektiv. Det ligger svært mye kunnskap i alle ledd. Nettopp derfor er det dessverre ikke enkelt å kopiere den norske modellen, men det vi har fått til er ganske imponerende. Vi har også generelle erfaringer som andre kan lære av, sier Bård Skjelstad.
Lakselus i dag
Vaksine beskytter mot bakteriesykdommer, men ikke mot sykdommer fra virus og parasitter. Salmar-veterinæren sammenligner dagens situasjon med parasitten lakselus med den smittsomme bakteriesykdommen furunkulose på 1980-tallet.
- Den gang var furunkulose et like stort problem som lakselus er i dag, sier Skjelstad.
Han håper at erfaringene med bekjempelse av furunkulose kommer til nytte når lakselusa skal knekkes.
- Det skjer en samhandling mellom oppdrettsselskap og myndigheter for å redusere lakselusa. Det var den samme samhandlingen som virket mot furunkulose. Jeg håper og tror at vi skal lykkes igjen, sier Skjelstad.
Han opplyser at Salmar har sluttet å bruke hydrogenperoksid og andre bademidler til lusebekjempelse, og har erstattet det med mekanisk lusebekjempelse.
Snø og smolt
LES OGSÅ: Hjørnesteinsbedriften i Follafoss fikk et liv etter døden
I Follafoss snør det lett. Kråker og annen fugl vil gjerne ha laksesmolt på menyen, men de flygende jegerne holdes på avstand av et stort, grønt nett.
Dagens nyvaksinerte laksesmolt blir sendt via plastslanger ut i store utendørs kar. Laksesmolten sturer i noen dager etter vaksineringen.
- Det er ikke rart. Vi var litt slappe vi også da vi var små og fikk BCG-sprøyte, mimrer Robert Eriksen.