Adresseavisen har fått se timelistene til tre av de tidligere ansatte, som sier de har fått hjelp fra Arbeidstilsynet til å beregne hvor mye deres reelle timelønn har avveket fra den lovfestede minstelønnen for bygningsarbeidere i Norge.
Utregninger fra 2010 og frem til i fjor viser at lønnen i enkelte år har vært over 200 000 kroner lavere enn det tariffestede minstekravet. I mange av årene har den vært over 100 000 kroner lavere for alle tre.
Mennene er fra Polen og snakker verken norsk eller engelsk. Adresseavisen intervjuet dem med hjelp av Sylwia Skorstad, som jobber i et trondheimsselskap som gir råd til utenlandske arbeidere. De forklarer at problemer med å forstå norske regler og systemer er blant årsakene til at de ikke har gjort noe med saken før nå.
De sier også at de var redde for å bli kalt dårlige arbeidere overfor andre arbeidstakere, og at baksmell på skatten også ble brukt som et pressmiddel.
- Hvis du er polsk og ikke kan reglene er det ikke enkelt å kreve tilbake pengene, sier en av dem til Adresseavisen.
Norinvest Drifts advokat Thomas Lidal Jamne avviser påstandene. Les tilsvaret lenger ned i saken.
Stor eiendomsaktør
De sluttet i fjor hos selskapet, og forklarer at forholdet til sin nye arbeidsgiver er årsaken til at de ikke ønsker å stå frem i avisen med navn. De sier at de nå vil kreve penger tilbake fra Norinvest, selv om de er usikre på om de har råd til advokatkostnadene.
Francis S. Hay er daglig leder, styreleder og eier av Norinvest-konsernet, som eier både kontoreiendommer, boliger og flere hoteller i og rundt Trondheim.
Adresseavisen fortalte i desember at Hays selskap Norinvest Drift AS fikk dagbøter på 10 000 kroner fordi Arbeidstilsynet mener selskapet ikke kan dokumentere at polske ansatte har fått tarifflønn. Bakgrunnen for vedtaket var et tilsyn som to inspektører fra Arbeidstilsynet gjennomførte i slutten av mars i år i Vestre Rosten 79, bedre kjent som Atmel-bygget.
Dagbøtene ble like etterpå satt på vent etter selskapet klaget på vedtaket. Partene skulle ha et møte om saken sist torsdag, men det har blitt utsatt til denne uken.
Da dagbøtene ble kjent uttalte Norinvest Drifts advokat, Thomas Lidal Jamne hos Pretor, at ingen «ansatte har fremlagt noe krav på grunnlag av at de har fått for lite lønn». Det har provosert de tre polakkene, som sier at de flere ganger har bedt om høyere lønn.
- Han var kjempegod til å forklare at alt var ok. «Bare vent litt, neste år får vi nye systemer, og da blir alt bedre». Sånn var det hvert år, sier en av dem.
Tolv timer per dag
De tre sier at de selv har ført detaljerte timelister over arbeidet de har gjort for Norinvest. Disse listene viser at det var vanlig at de jobbet opptil tolv timer per dag, seks dager i uken, og de forklarer også at det var vanlig å jobbe på helligdager. De sier også at de måtte lage nye, uriktige lister etter tilsyn fra Arbeidstilsynet.
Statistisk sentralbyrå definerer et årsverk i byggebransjen som 1750 timer per år. Timelistene til de tre viser at det var vanlig at de jobbet rundt 2500 timer i året, og at de hadde en årslønn på opptil 350 000 kroner før skatt.
Beregningene de har fått hjelp av Arbeidstilsynet til å utføre viser at brutto timelønn per år har variert fra 108 til 172 kroner, men at den oftest har ligget mellom 120 og 130 kroner. I alle årene, med unntak av ett år for en av dem, har den ligger under den tariffestede minstelønnen for ufaglærte i byggebransjen.
I beregningene er det også lagt inn manglende overtidsbetaling, noe som for de fleste årene beløper seg til mellom 50 000 og 70 000 kroner. Ifølge beregningene har de også jobbet langt mer overtid enn det som er tillatt ifølge arbeidsmiljøloven. I tillegg er det lagt inn krav om feriepenger.
De sier at de bodde gratis like ved Norinvests kontorer i Bynesveien, og at de selv bygde om rommene der de bodde. De sier derimot at de aldri inngikk avtaler om at husleie skulle trekkes fra lønnen.
Allmenngjort tariff
Tariffavtalen for byggeplasser i Norge er allmenngjort, noe som betyr at alle som utfører bygningsarbeid har krav på lønn i henhold til avtalen.
Norinvest Drifts advokat har tidligere hevdet at de ansatte i selskapet stort sett utfører «forfallende vaktmesterarbeid» som ikke omfattes av den allmenngjorte tariffavtalen. De tre polske arbeidstakerne avviser at det gjelder dem, og sier at de utførte rørlegger-, snekker- og murerarbeid selv om kontraktene deres sa noe annet.
- Det var det samme for andre ansatte også. Det er tull at vi var vaktmestere, sier en av dem.
Arbeidstilsynet har tidligere opplyst at de siden 2011 har gjennomført syv tilsyn hos Norinvest Drift, der flere av tilsynene har dreid seg om selskapets lønnsutbetalinger.
Regiondirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet i Midt-Norge bekrefter at arbeidstakere fra Norinvest Drift har vært hos Arbeidstilsynet og fått veiledning, og sier det ikke er uvanlig at de veileder utenlandske arbeidstakere om hvilke rettigheter de har krav på.
Norinvest svarer
Advokat Thomas Lidal Jamne hos Pretor Advokat representerer Hays selskap Norinvest Drift, og Adresseavisen har sendt spørsmål til ham og Francis S. Hay.
Jamne svarer på vegne av selskapet at de ansatte som har jobbet i selskapet i perioden Arbeidstilsynets tilsynssak omfatter, fortsetter jobber der. Han sier også at de skriftlig har bekreftet at de ikke har lønn utestående fra arbeidsgiveren. Han sier derfor at det er korrekt at ikke er kommet krav om mer lønn fra ansatte som har arbeidet i den perioden tilsynet på Vestre Rosten pågikk.
Jamne sier at Norinvest Drift i all hovedsak driver med eiendomsforvaltning, og ikke entreprenørvirksomhet. Han sier at de ansatte er ufaglærte som utfører vaktmesteroppgaver i forbindelse med forvaltningen av dem, og at det er arbeid som ikke omfattes av den allmenngjorte tariffen.
Han sier at de derimot i ettertid ser at arbeidene som ble gjort på Vestre Rosten 79 kan komme inn under allmenngjorte tariffen, og at man vil rette det opp dersom noen har fått for lite lønn i denne perioden.
«Prosjektet var imidlertid et unntakstilfelle, hvilket også Arbeidstilsynet underforstått har bekreftet ved å begrense sitt krav på dokumentasjon vedrørende tarifflønn, til april-juli 2017, da dette prosjektet pågikk», skriver han i en e-post.
Avviser påstandene
Om påstandene fra de tidligere ansatte svarer han at de ikke kan gi detaljerte svar. Han svarer også at det er «er uttalelser som har kommet fra personer som ikke lenger er ansatt i selskapet og av hensyn til at dette har vært personalsaker, kan ikke bedriften å gå inn på årsaken til at arbeidsforholdene ble avsluttet».
Han svarer at selskapet har utbetalt lønn i henhold til timelistene som de ansatte har innlevert, og at de ikke kjenner seg igjen i at de skal ha blitt laget andre timelister i forbindelse med tilsyn fra Arbeidstilsynet.
«Bortsett fra noen få tilfeller har det aldri blitt pålagt noen overtid. Tvert imot har man forsøkt å unngå overtid. Det er ofte en tendens til at utenlandske ansatte ønsker å jobbe så mange timer som mulig når de er i landet», skriver han.
Jamne skriver også at det riktig at det har kommet krav om mer lønn fra to tidligere ansatte.
«Kravene har blitt avvist da det ikke er fremlagt noen dokumentasjon. Det er umulig for en arbeidsgiver å godkjenne eller vurdere lister over timer som de ansatte påstår å ha arbeidet for mange år tilbake. Dersom de ansatte ønsker å forfølge kravene videre så må det skje via rettsapparatet. Har man gjort en feil så skal det rettes opp», skriver han.
- Lite troverdig
Han skriver også at selskapet har ingen forståelse for at de ansatte skulle føle seg redde eller at de skal ha blitt «truet» med restskatt.
«Med et så såpass godt arbeidsmarked for arbeidere med en slik drifts- og vaktmesterkompetanse de siste årene, er det i så fall underlig at de har ønsket å fortsette i bedriften. At man frivillig jobber i årevis under slike påståtte forhold fremstår, for å si det forsiktig, lite troverdig», skriver han.
Han svarer også at selskapet har all grunn til å oppfatte det som en «skittentøykampanje» når de tidligere ansatte «bruker Arbeidstilsynet og avisen til å fremsette slike påstandene i stedet for å kontakte selskapet personlig».
Jamne skriver også:
«Ingen av de fremsatte påstandene medfører riktighet og man får selv vurdere hvorfor tidligere ansatte velger å uttale seg til media i stedet for å ta opp dette personlig med selskapet eller få sine påståtte krav prøvd for rettsapparatet.»