– Jeg er en utro kunde. Jeg bytter fond ganske ofte, sier han til Aftenposten.

Mats Bjerke (31) er lærer ved Kuben videregående skole i Oslo. Han sparer i aksjefond, BSU og gjennom ordningen med individuell pensjonssparing (IPS).Les også: Få vil åpne aksjesparekonto

Han begynte med aksjesparing før han var 18 år.

– Når jeg velger fond, ser jeg mest på gebyr og brukervennlighet i nettløsningen, sier han.

Bjerke er ikke alene. I fjor satte nordmenn rekord i fondssparing.

Fire ganger høyere enn gjennomsnittet

Ferske tall fra Verdipapirfondenes Forening (VFF) viser at personkunder kjøpte fondsandeler for 20,3 milliarder kroner i fjor, regnet netto. Det er differansen mellom brutto kjøp av nye fondsandeler og innløsningen av gamle fondsandeler, skriver Aftenposten.

Dette er det høyeste nettokjøpet noensinne, bortsett fra det spesielle året 2005, da skattemessige forhold gjorde at nettokjøpene var svært høye ifølge VFF.

Les også: Kundene strømmer til for å opprette ASK

Det er fire ganger så høyt nettokjøp som det årlige gjennomsnittet for årene 2010–2016.

Aksjefond fikk oppmerksomhet

Adm. direktør Bernt Zakariassen i VFF tror det er flere årsaker til at det tok av i fjor.

– Aksjesparing har fått mye oppmerksomhet gjennom den nye ordningen med aksjesparekonto. Innenfor en slik konto kan fondsandeler selges og reinvesteres uten at det blir skatt, sier han.

Zakariassen tror dessuten at det er blitt større bevissthet rundt behovet for å spare til egen pensjon og trekker i tillegg frem at lave bankrenter gjør at flere er villige til å ta en viss risiko for å oppnå høyere avkastning.

– Er lavrentepolitikken fra Norges Bank fondsbransjenes beste venn?

– Den langsiktige gevinsten ved å investere i aksjefond eller andre fond er uavhengig av om rentenivået for sikre plasseringer er høyt eller lavt. Premien for å ta ulike grader av risiko legger seg stort sett på toppen av renten på en risikofri plassering i banken, sier han.

Tror ikke på forvalterne

Aksjesparer Bjerke har satt aksjepengene sine i såkalte indeksfond. Dette er fond som investerer passivt i aksjemarkedet i samsvar med de ulike selskapenes størrelse på børsen. Avkastningen blir stort sett som i det brede markedet.

Mats Bjerke sparer i aksjefond, BSU og gjennom ordningen med individuell pensjonssparing (IPS). Foto: Stein Bjørge

– Jeg har valgt indeksfond som investerer i Norge, Sverige og Finland. Det sprer risikoen mellom land. Slike fond har svært lave kostnader, sier Bjerke.

Alternativet er såkalte aktive fond som prøver å slå markedet over tid. De er relativt dyre.

– Jeg kjøper fond fordi jeg selv ikke har kunnskap eller tid til å plukke enkeltaksjer som gir mulig ekstra avkastning. Det tror jeg heller ikke fondsforvalterne får til over tid, sier han.

Halvparten i rentefond

Privatpersoners fondskjøp skjer i aksjefond, rentefond eller fond som kombinerer dem, såkalte kombinasjonsfond. Halvparten av nettokjøpene i fjor skjedde i rentefond. De to andre fondstypene sto for omtrent en fjerdedel hver av nettokjøpene.

Sluttsummen ved utgangen av 2017 ble at personkundene har knapt 235 milliarder kroner i fond. Til sammenligning var norske husholdningers private forbruk anslagsvis 1400 milliarder kroner i fjor.

Det betyr at husholdninger har to måneders forbruk stående oppspart i fond.

God fart i omløpet

Pengene i fond ligger ikke stille. Store beløp flytter inn og ut av fondsmarkedet hvert år.

Bak nettotallet for 2017 ligger det brutto kjøp på 75,9 milliarder og brutto innløsning på 55,6 milliarder kroner. Det betyr at godt over hver fjerde fondskrone ved utgangen av 2016 ble innløst i fjor.

– Dette kan være kunder som ikke er fornøyd med fondet sitt, og det er kunder som tar ut pengene etter endt sparing, sier Zakariassen

DNB er kongen

DNB er suverent størst blant personkundene, målt etter forvaltet kapital.

Nesten hver tredje fondskrone blir forvaltet av DNB Asset Management. Deretter følger sparebankenes fondsselskap Odin Forvaltning med en andel på 15 prosent av forvaltet kapital blant personkundene.

Forvaltningsselskapet Skagen med hovedkvarter i Stavanger følger på tredjeplass, like bak Odin.

Motbakke hos Skagen

Skagenfondene var lenge stjernen blant fondsforvalterne. Kundene fikk avkastning godt over gjennomsnittet i år etter år. Målt etter antall kundeforhold er Skagen Norges nest største fondsselskap, skriver Aftenposten..

Men i de siste årene har det buttet for Skagen. Nøkkelpersoner har sluttet, og resultatene har ikke vært like gode som før.

I fjor var innløsningen av gamle andeler hos Skagen nesten 600 millioner kroner større kjøpet av nye andeler. Av 21 forvaltere i VFFs statistikk hadde bare fire forvaltere større innløsning enn kjøp i fjor.

Gamle kunder ville ut

Pål Bergskaug er direktør for formuesforvaltning i Skagenfondene. Han har merket seg at kundene tok ut pengene sine særlig i fjor høst.

– Det henger sammen med den nye ordningen med aksjesparekonto. Den ga kundene muligheten til å ta ut det opprinnelige sparebeløpet uten at de ble skattlagt. Det utløste et oppdemmet behov for å flytte pengene til andre leverandører.

– Hvorfor slo det spesielt kraftig ut hos dere?

– Det er fordi vi hadde størst antall kunder som hadde vært med lenge. Nå kunne de ta ut sin høye avkastning uten å betale skatt.

Lærer Bjerke har ikke satt alle pengene i fond.

– Jeg har noen Tesla-aksjer også. Det gir meg følelsen av å være på lag med fremtiden.