Norsk Kylling er i full gang med å bytte ut tradisjonelle hurtigvoksende slaktekyllinger med en ny kyllingrase som anses å ha betydelig bedre helse og velferd.
Mandag ble noen av de nye kyllingene presentert for pressen hos kyllingprodusentene Hans Ole og Beate Klomstad på gården Øiegaarden i Melhus, med en strålende fornøyd styreleder i Norsk Kylling, administrerende direktør i Rema 1000, Ole Robert Reitan på besøk.
På spørsmål om hvorfor de gjør dette byttet, svarer Rema-sjef Ole Robert Reitan:
- Vi gjør det fordi vi har lyst. Vi regnet på at dette var mulig å få til økonomisk. I Rema har vi en tredelt forretningsidé, som både handler om pris, kvalitet og ansvar, og dette er kanskje det mest innertier-produktet vi noen gang har hatt. Det treffer vanvittig godt på alle tre parameterne, sier han.
Aktiv
Det var Merete Forseth, fagsjef for dyrevelferd i Norsk Kylling, som etter en tur til Nederland kom med forslaget om å prøve ut den nye rasen. Den har nå vært testet ut i 15 måneder, og i løpet av oktober skal alle Norsk Kyllings 150 produsenter, alle i Trøndelag, ha den nye rasen i produksjon.
- Den nye rasen, Hubbard, vokser langsommere og lever lenger. Den er livligere og har mer naturlig adferd i fjøset enn den tradisjonelle slaktekyllingen som har vært brukt her i landet. Og med at vi gjør denne omleggingen hos alle våre produsenter, gjør vi denne typen mer dyrevennlig varianten tilgjengelig for alle, sier administrerende direktør Kjell Åge Stokbakken i Norsk Kylling.
På Øiegaarden byttet de rase i fjor sommer, og Beate Klomstad sier at det er trivelig å jobbe i kyllingfjøset med den nye rasen. I fjøset har kyllingene høyballer, hakkestener og vagler som de kan leke seg på.
- De bruker hele fjøset til å springe rundt. De vil gjerne opp i høyden, og de er mye mer aktive, sier hun.
- Bedre kylling til alle
Norsk Kylling, som enn så lenge holder til på Støren i Midtre Gauldal, selger alt de produserer gjennom Rema 1000 under varemerkene Solving, Prima og Middag under hundrelappen. Norsk Kylling har om lag en tredel av det norske kyllingmarkedet, omtrent på samme nivå som Nortura, men noe mindre enn Stolte Hane.
Les også om Norsk Kylling plan om å investere nær to milliarder kroner i ny kyllingfabrikk i Orkanger: Kyllingfabrikken blir energilaboratorium og De ansatte i Norsk Kylling er glade for valget
Har du handlet kylling på Rema 1000 i det siste, er sjansen stor for at du allerede har fått smake kjøttet fra den nye produksjonen. For når Rema 1000, som eier Norsk Kylling, nå lanserer sine nye kylling, har de allerede gjort mye av overgangen.
Overgangen har de jobbet med i over to år og 30–40 prosent av kyllingen som slaktes ved Norsk Kylling i dag er av den nye rasen. Og i oktober skal altså all Norsk Kylling-kylling være av den nye typen.
Og omleggingen høster jubel hos en organisasjon som er mer kjent for å protestere mot kommersielle aktører enn å rose dem: Dyrevernalliansen.
Les også: Over 100 kan miste jobben ved Norsk Kylling
Samarbeid med dyrevernere
- Dette er en viktig sak for norsk dyrevelferd, fordi raseproblematikken på den tradisjonelle slaktekyllingen, Ross 308, er så alvorlig, og fordi Norsk Kyllings endringer omfatter så mange dyr. I tillegg er det relevant for utrolig mange norske forbrukere, som nå kan få kjøpt kylling med vesentlig bedre dyrevelferd, sier kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, jurist Live Kleveland til Adresseavisen.
- Vurdert ut fra dyrevelferden er endringen intet mindre enn en revolusjon i Landbruks-Norge, sier hun.
Dyrevernalliansen har siden 2015 samarbeidet med Rema 1000 og Norsk Kylling om å bedre velferden i slaktekyllingproduksjonen i Trøndelag.
- Dyrevernalliansens veterinærer og sivilagronomer har gjennomgått produksjonen i alle ledd, gitt råd om utbedringer og laget løsningsforslag. Arbeidet har foregått gjennom besøk i kyllinghusene, på slakteri og rugeri, og gjennom møter og løpende kontakt. Samarbeidet er det første i Norge der en dyrevernsorganisasjon samarbeider så tett med en kommersiell aktør, sier Kleveland.
Les også: Milliardinntekt på Støren
Først i Norge
Norsk Kylling er først i Norge til å ta i bruk Hubbard-rasen og de har i løpet av de to siste årene jobbet med å ale frem en variant av rasen som tåler norske forhold godt.
- I og med at disse kyllingene vokser saktere, lever lenger og oppfører seg mer naturlig i fjøset, blir det en dyrere produksjon. Der den gamle typen ble levert til slakt etter 30–32 dagers tid, vil denne være i fjøset i typisk 45–46 dager. Og de beveger seg mer, klatrer, flyr og flakser. Noe som gjør at vi jobber med såkalt miljøberikelse i fjøset, sier Stokbakken.
Både Stokbakken og Ole Robert Reitan sier at dette likevel ikke vil bety at dyrere kyllingprodukter i butikkene, og de sier at bøndene heller ikke skal tjene dårligere selv om produksjonstiden blir lengre.
Reitan sier at dette vil kompenseres med lavere svinn både under klekking og under vekstperioden, og i tillegg vil foreldredyrene produsere lenger og legge flere egg.
- Så målet er å selge en bedre kylling til samme pris enn i dag, eller lavere, sier Reitan.
Han ønsker ikke å gå ut med noe anslag for hvor store investeringer dette betyr for Norsk Kylling, annet enn at de har gjort et lite «dypdykk økonomisk» for å gjennomføre omleggingen.
- Det blir noen kroner i hele verdikjeden fordi alt er nytt. Vi har noen ekstrakostnader for Norsk Kylling både i 2017 og 2018, men i 2020 skal regnestykkene være positive, sier Reitan.
Norsk Kylling på Støren er også eneste kyllingslakteri i landet som har tatt i bruk gassbedøving av kyllingene som skal slaktes. Der bedøves fuglene med gass mens de ennå er i transportburene. Metoden anses å være mer dyrevennlig måte å håndtere dyrene som skal avlives enn for eksempel elektrisk vannbad-bedøvning.