– En så høy avkastning er ikke noe du kan forvente å få over lang tid, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU.
Mandag publiserte Aftenposten videoreportasjen om småbarnsforeldrene Rebecca og Magnus Ravneberg, begge 34 år, som sparte opp tre millioner kroner, puttet pengene i fond, sa opp jobben og dro til Costa Rica. Nå lever de på avkastning av investeringene, med en rente på 13,5 prosent.
Her kan du lese hele saken om Rebecca og Magnus: Pensjonerte seg som 33-åringer
Samfunnsøkonomene lar seg ikke overbevise over Ravnebergs modell, og stiller først og fremst ved hvor realistisk det er å få høy avkastning over tid.
Må være innstilt på å starte å jobbe igjen
– Det er svært mye, oljefondet har mål om en realavkastning på fire prosent. En avkastning på 13,5 prosent innebærer at du må ta en del risiko som gjør at du også vil få år med negativ avkastning, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.
Han mener at å leve på avkastning fra fond er noe de færreste 34-åringer er forunt.
– Du skal ha veldig mye penger for å kunne pensjonere deg så tidlig, da må du i så fall være realistisk, og innstilt på å starte å jobbe igjen når pengene er brukt opp, sier Holden.
– Alle kan ikke legge seg ned på en solmadrass
Ragnar Torvik mener ekteparet må ha hatt flaks, og at det ikke er noen langsiktig løsning å bero seg på en avkastning på 13,5 prosent.
– Selv om du tar høy risiko, kan du ikke regne med mer enn fem prosent avkastning. Du kan ikke regne med å få 13,5 prosent over lang tid, kanskje under halvparten av det, sier Torvik.
Les også: Sjeføkonom: – Vi er ikke lenger så spesielle, men mange nordmenn har fortsatt å oppføre seg sånn
Han råder dem som skulle bli fristet til å leve av samme modell, til å tenke seg nøye om før de velger å følge Ravnebergs eksempel.
– Arbeidet vi gjør, er det som skaper verdier. Hvis hele samfunnet skulle lagt seg på en solmadrass på en strand, ville det ikke gått rundt, sier han:
– Hvis det blir færre som jobber og produserer vil de som ikke jobber få dårligere råd også, fortsetter han.
Torvik tror likevel vi kan forvente oss mer fritid i fremtiden.
– Når vi alle blir rikere, er det naturlig at vi ønsker å ta det ut i redusert arbeidstid, sier han og eksemplifiserer med at en gjennomsnittlig arbeidsuke i England er redusert fra 50 til 30 timer i uken siden 1930.
De fortalte om livet som 34 år gamle «pensjonister». Denne uken er de blitt nedrent av andre som vil hoppe av A4-livet
Utelukker ikke Ravnebergs modell
Magnus Ravneberg argumenterer i intervjuet med Aftenposten med at teknologisk utvikling vil føre til færre jobber. Ravneberg tror det han og ektefellen gjør med å spare opp penger og leve på avkastning, blir normalen om noen år.
Det scenarioet tror ikke professor Katrine Vellesen Løken ved institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole blir realitet med det første.
– Det er ikke umulig, men det er ingenting i samfunnet som tilsier at det kommer til å skje.
– Hvordan ville det påvirket samfunnet om mange unge skulle ta Ravnebergs eksempel?
– Det ville vært bra for Costa Rica, men ikke for Norge, spøker hun og fortsetter.
– Det ville jo redusert skatteinntektene kraftig, og det ville ikke vært bra med tanke på eldrebølgen. Men hvis det blir sånn at vi får færre jobber, kan det jo være et middel som tvinger seg frem. Da kan vi få en migrasjonsbølge av unge mennesker som flytter til land med lavere utgifter, sier Løken.
Les også: Starter kampen for å holde pensjonsnivået i staten
Håper ikke mange går for tidlig pensjon
Steinar Holden håper ikke at veldig mange får den økonomiske fordelen at de kan pensjonere seg tidlig.
– Hvis vi får en større del som tjener så mye penger, vil vi få flere som får mindre av samfunnets inntekter. Det ville vært mye bedre om skatteinntektene kunne øke så mye at det ville finansiere en form for borgerlønn, men det fremstår ikke som realistisk nå.
Han peker dessuten på en annen samfunnsøkonomisk utfordring.
– Hvis flere forventer å ikke jobbe, men samtidig forventer at samfunnet tar vare på dem, så får vi et problem. Samfunnsøkonomien er basert på at de aller fleste jobber for å få tilgang på offentlige goder.
Ravneberg: – God økonomi å følge hjertet
Magnus Ravneberg synes ikke kona Rebecca og hans valg er så vanskelig å forklare eller forsvare.
– Livsstilen vår handler ikke om å ikke jobbe. Det at vi kan leve av investeringene og sparingen vår, gjør oss i stand til å velge arbeid fra hjertet. Og i det volumet som føles riktig for oss. Enn så lenge skatter vi til Norge uten å benytte oss av tjenestene der, så sånn sett bidrar vi mer enn mange andre, skriver han i en e-post, der han samtidig stiller et retorisk motspørsmål:
– Hvordan ville det påvirket samfunnets utgifter om flere av innbyggerne fulgte hjertet sitt? Helsevesenet bruker i dag mye penger på livsstilssykdommer. Å leve så ansvarlig som vi gjør, ved at vi er vår egen lykkes smed, gjør at vi er veldig bevisst hvilken livsstil vi har. Et dårlig kosthold, inaktivitet og usunt stress er fullstendig uforenlig med måten vi lever på.
– Hva med skattebidraget?
– Det er en veldig norsk mentalitet at den eneste måten å bidra på er over skatteseddelen. Du skal ikke lese Aftenposten lenge før du skjønner at det er en del kjipt som skjer både i Norge og verden. Og sånn vil det fortsette å være, inntil vi gjør noen drastiske grep – som å bli finansielt frie – slik at all tid kan brukes til det man brenner for.
Ravneberg nevner eksempelvis et prosjekt hvor han utdanner rusavhengige og fengselsinnsatte til å bli coacher.
– Når dette er sagt, så forstår vi det må være kjipt for professorer å skulle ta inn over seg at de ikke hadde behøvd å lese alle de bøkene og heller kunne ligget med en softis i hengekøya istedenfor.