Den enorme gravemaskinen veier over 70 tonn. Bare grabben alene, stålkjeften som løfter opp biter av det sundsprengte fjellet, veier 4,5 tonn.

Fjell blir til pukk

Gravemaskinen forsyner lastebiler med rause porsjoner med grov pukk. Etter sprenging og knusing, er fjellet noen kilometer fra Trondheim sentrum blitt til pukk, et av samfunnets viktigste byggematerialer. Mye av det som er bygd i Trondheim de siste tiårene har grønnstein fra Lia Pukkverk som fundament.

Fundament: Mye av det som er bygd i Trondheim de siste tiårene er fundamentert på stein som kommer fra Lia Pukkverk sørøst for byen.

Upopulært i 40 år

Det bråker og støver. Når de sprenger, det skjer cirka annenhver uke, rister det i bakken. Beboerne i området, med unntak av dem som er grunneiere, er lite fornøyde med å ha et pukkverk som nabo. I 40 år har det vært pukkverk i Lia, ikke langt fra Bjørkmyr, mellom Risvollan og Bratsberg. Nå skal anlegget rustes opp. Det gamle pukkverket, maskinen som knuser stein, skal få pensjon. I mai står det første av tre byggetrinn ferdig. Da vil produksjonen dobles, men til gjengjeld kan naboene se frem til mindre støv og støy. De store investeringene er kanskje ikke bare av det gode for dem som bor i nærområdet. Når det brukes så mye penger for å gjøre om fjell til byggemateriale, er det sannsynlig at det vil være pukkverk i Lia i mange tiår fremover.

- Med dagens reguleringsplan har vi nok fjell til å holde på i 15–20 år, men vi ønsker å ha drift her lenger enn det. Vi kommer derfor til å søke om å få gå nedover i terrenget, sier Vegard Olsen, regionsjef i Franzefoss Pukk.

Utskifting: Mekanisk utstyr som brukes for å temme fjell, har det med å bli slitt. Her er Kjell Arne Berg (til venstre) i Mobilknusing Midt-Norge AS i ferd med å skifte deler på et mobilt pukkverk som Franzefoss har leid inn mens de bygger nytt. Til høyre Kenneth Jobotn Lervik, salgsleder i Franzefoss.

Penger i fjell

Midt i steinbruddet er det bygd en konstruksjon som skal romme det nye pukkverket. Det blir lukket, og vil derfor støye og støve mindre enn det gamle. I tillegg blir det også langt bedre arbeidsforhold for operatørene. Byggetrinn 1 og 2 vil stå ferdig til drift fra mai. Investeringene så langt har kostet 65 millioner kroner. Franzefoss skal bygge enda et pukkverk, et såkalt finverk, for å produsere sand fra fjellet i Lia. Når finverket står ferdig neste år, vil Franzefoss ha investert til sammen 100 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr i Lia Pukkverk.

300 mill. i steinbrudd

På distanse er det bare den aller øverste delen av steinbruddet som vises. 40 år med utvinning av bergarten grønnstein har åpnet for investeringsmuligheter inne i selve steinbruddet. I tillegg til 100 millioner fra Franzefoss Pukk, skal søsterbedriften Franzefoss Gjenvinning også investere rundt 100 millioner på stedet, i et produksjonsanlegg som flyttes fra Lade til Lia. Entreprenørselskapet NCC har lagt inn omtrent samme beløp i en asfaltfabrikk på stedet. Det vil si at det på få år vil være investert rundt 300 millioner kroner i det enorme steinbruddet.

Verdifullt fjell: Det grå bygget midt på bildet skal romme det nye pukkverket til Franzefoss i Lia Pukkverk. Den grønne konstruksjonen til høyre er det gamle pukkverket fra 1970-tallet. I alt vil det de nærmeste årene bli investert rundt 300 millioner kroner i det mest bynære av Trondheims steinbrudd.

150-200 lastebiler

Det er store dimensjoner også over den daglige driften i pukkverket. Hver arbeidsdag, hele året, forlater mellom 150 og 200 lastebiler steinbruddet fullastet med pukk. Den knuste steinen brukes som byggemateriale. Hver måned blir det transportert ut 60000 tonn av dette byggematerialet som bokstavelig talt er fundamentalt.

LES OGSÅ: Protesterer mot boligbygging på Bjørkmyr

Samfunnets fundament

Like lenge som det har vært sprengt og knust pukk i Lia, har pukkverket vært en upopulær nabo. Men, du verden hvor viktig pukk er for resten av samfunnet. Praktisk talt alt som blir bygd, har pukk, det vil si knust fjell, som fundament. Boliger, næringsbygg, veier, metrobuss-holdeplasser, skoler, kulturhus og idrettshaller; absolutt alt må ha fundament av stein.

Ifølge Vegard Olsen har Franzefoss årlig omsetning tett på 200 millioner kroner fra konsernets tre pukkverk i trondheimsområdet. Foruten Lia, har Franzefoss pukkverk i Lånke i Stjørdal og i Skjøla, ved fylkesvei 704 mellom Sandmoen og Klæbu. Franzefoss er markedsleder og leverer om lag 50 prosent av pukk som brukes i trondheimsområdet. Ramlo og Forset er det to andre aktørene.

Når fjelllet er sprengt, knust og sortert, er det blitt til pukk som brukes som byggemateriale. Utvinningen, og særlig transporten, gjør Lia Pukkverk til en lite populær nabo.

Spyler og feier

Lars Martin Reitan, som bor på Bjørkmyr, klaget i et innlegg i Adresseavisen i november i fjor over at bomiljøet er blitt mye verre de siste årene, på grunn av at tungtrafikken på fylkesvei 885 Bratsbergveien har økt kraftig. «På tørre dager er støvplagene ganske enorme. Vi ser fra verandaen vår at støvet ligger som ei tykk tåke oppe på veien. På regnværsdager er det ei ganske tykk hinne med ei suppe av leire, jord og vann som flyter på veien», skrev Reitan. Han klandrer Trondheim kommune for at de har tillatt nye massedeponi i området. Franzefoss mener at noe av støvproblemene i området kommer fra annen virksomhet enn fra lastebiler til og fra Lia Pukkverk.

- Likevel bruker vi flere hundre tusen kroner hvert år for å spyle og koste. Vi prøver å dempe problemene, sier Vegard Olsen.

Bergarter på G

Pukk lages fra flere bergarter. I Lia er bergarten grønnstein. I Skjøla (Vassfjell Pukkverk) er det gabbro. Andre steder lages pukk fra granitt og gneis.

Ifølge Kari Aslaksen Aasly, lagleder ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), bruker vi i Norge ett lastebillass med pukk per innbygger som byggemateriale hvert år. Ifølge Aasly har Trondheim kommune frem til 2040 behov for 62 millioner tonn stein. Det tilsvarer et område som er like stort som hele Gråkallen. Hun legger til at Trondheim hadde mye mer egenproduserte byggematerialer for 30 år siden, og at det er viktig at naturens egne byggematerialer ikke blir bygd ned slik at de blir utilgjengelige.