- Når det planlegges tiltak i kystsonen, skjer mye av det i blinde, fordi vi mangler kunnskap om dybdeforhold, geologi og natur under havoverflaten. Det er på tide at hele Norges kyst blir kartlagt i detalj, sier Reidulv Bøe, geolog og leder for avdelingen for maringeologi ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

På tokt med FF Seisma

Bøe viser rundt i NGUs flytende laboratorium, det 17 meter lange forskningsfartøyet FF Seisma. «FF» står for forskningsfartøy. Båten ligger til kai i Vestre kanalhavn i Trondheim. Etter påske skal fartøy og mannskap på tre ut på tokt. Først skal Seisma til Finnmark. Senere går turen til Ofoten og Tysfjord i Nordland.

NGU eier et spesialbygd forskningsfartøy, som ligger til kai i Vestre kanalhavn. FF Seisma har innebygd utstyr for geologisk kartlegging.

Reidulv Bøe og NGU er godt fornøyd med det spesialbygde forskningsfartøyet. Det har blant annet utstyr i skroget for å kartlegge geologien på og under sjøbunnen. Bøe ønsker seg likevel et nytt og enda bedre forskningsfartøy, til erstatning for 33-åringen som ligger fortøyd i Trondheim.

Marine grunnkart

Bøe ønsker også at staten sier ja til å finansiere en landsomfattende kartlegging av kysten.

Reidulv Bøe i NGU ønsker seg penger til nytt forskningsfartøy til erstatning for veteranen Seisma, og at staten bevilger penger for å kartegge detaljene på hele Norges lange kyst.

- Norge har en av verdens lengste kyststrekninger. Vi utnytter ressurser i og under havet og bruker sjøen til transport. Likevel vet vi forbausende lite om geologi og naturtyper under vann. Vi mangler også kunnskap om detaljerte dybdeforhold. Slik kunnskap bør være en del av vår nasjonale infrastruktur, på samme måte som veier, elektrisitetsforsyning, telekommunikasjon, jernbane og kart over land, sier Reidulv Bøe.

Spleiselag

Det er særlig noen grupper av aktører som har stor nytte av marine grunnkart, ifølge Bøe. Det er kommuner, fylkeskommuner, andre forvaltningsorganer og ulike næringsaktører, blant dem fiskeoppdrettere.

- Det lages en del marine grunnkart også i dag, men de er finansiert ved spleiselag mellom NGU, kommuner, fylkeskommuner, oppdrettsselskap og andre. Det hadde vært mye mer effektivt å få til en helhetlig kartlegging av Norges lange kyst, sier Bøe.

Bare litt er kartlagt

Norge har verdens nest lengste kystlinje, bare slått av Canada. Kystlinjen er 100915 kilometer lang, fra Østfold til Finnmark. Hvis fjorder, buktninger og øyer strekkes ut, ville Norges kyst gått nesten tre ganger rundt jordkloden ved ekvator.

Bare noen mindre fragmenter av denne enorme strekningen er kartlagt i detalj. Det foreløbig siste området som har fått marine grunnkart er fire kommuner i Sogn og Fjordane. Tidligere er noen områder i Troms, Finnmark, Sunnmøre og Fosnes i Trøndelag kartlagt på denne måten.

LES OGSÅ: Trøndelag har metaller for det grønne skiftet

Felles kunnskap

Oppdrettere må kartlegge områdene de ønsker å bruke til merder.

- De lager derfor sine egne kart, men denne informasjonen forblir hos det enkelte oppdrettsselskap. Det er mye bedre for samfunnet hvis kunnskap om geologi, dybde, strøm og naturforhold langs kysten blir åpent og tilgjengelig for alle. Kartdatabasen vi har i NGU er fritt tilgjengelig, sier Reidulv Bøe.

Han forteller at marine grunnkart består av tre elementer: Detaljert kartlegging av dybde, geologi og bunnforhold og kartlegging av naturtyper.

Mer sjømat

Laglederen ved NGU bruker mat fra havet som eksempel på hvorfor marine grunnkart er viktig. Myndighetene har ambisjoner om at produksjonen av mat i havet skal mangedobles.

- Vi mener marine grunnkart er en forutsetning for å kunne planlegge hvor og hvordan dette skal kunne gjøres på en bærekraftig måte, sier Bøe.

LES OGSÅ: Hoppekreps og fiskerester lager nye arbeidsplasser

Marint kart: Dette er eksempel på et marint grunnkart fra Vågsøy i Sogn og Fjordane. Fargene viser hva slags berggrunn og sedimenter som gjemmer seg under vann.

Kartlegger havet

Norge er ikke ukjent med å tenke stort når områder under den blå vannflaten skal kartlegges. NGU er tungt involvert i Mareano, et omfattende prosjekt for detaljert kartlegging av havområdene rundt Norge, et stykke fra kysten. Til nå er om lag ti prosent av havområdene kartlagt. Det gjelder enkelte områder i Barentshavet, utenfor Lofoten, Senja og Vesterålen, pluss Norskehavet utenfor Nordland, Trøndelag og ned til Nordmøre. Kartleggingen av havet i Mareano-prosjektet pågår. Bøe og NGU ønsker en tilsvarende detaljert kartlegging av de kystnære områdene.

- Det er mer tidkrevende å kartlegge kysten enn havområdene. Havbunnen langs kysten er veldig kupert. Samtidig er det mange flere interessenter involvert langs kysten enn ute til havs, sier Bøe.

LES OGSÅ: Han fant mikroplast i alle prøvene fra havet

Milliardprosjekt

Kostnaden med å skaffe marine grunnkart for hele Norges kyst er beregnet til 2,5 milliarder.

- Det er mye penger, men vil likevel være billigere og langt mer effektiv enn å kartlegge stykkevis og delt. Dessuten er kostnaden for en komplett kartserie over norskekysten ikke større enn prislappen på et middels stort veiprosjekt, sier Reidulv Bøe.

Havforskningsinstituttet og Kartverket er involvert sammen med NGU i arbeidet med marine grunnkart.