Forbrukerøkonomen viser til at når et par søker lån gis dette ut fra samlet inntekt.

- Mange par velger deretter å dele alle kostnadene likt, til alt fra bil til forsikringer og huslån. Resultatet er at den som tjener minst i forholdet, som oftest kvinnen, lever på stram linje. Mens den som tjener mest, som oftest mannen, har rom til å unne seg mer. Den som tjener mest i forholdet er med på å strekke lånestrikken, men den som tjener minst kan stå igjen uten handlingsrom til egne utgifter og egen sparing, sier Reite som ber kvinner være obs på dette.

Dobbelt så mye mer på mannen

Reite har satt opp et regnstykke som viser hva som skjer dersom et par, hvor kvinnen har en årlig inntekt på 400 000 kroner og mannen 500 000 kroner, søker om lån sammen. I eksemplet får de et felles lån på 3,3 millioner kroner.

- Hadde begge tjent 400 000 kroner ville de kunne låne 2,8 millioner. Mange tenker ikke over at det å betale halvparten av et lån på 3,3 millioner og andre levekostnader er mye mer krevende for en med 400 000 i inntekt, forklarer Reite og viser at i det tenkte tilfellet (se illustrasjon) vil mannen sitte igjen med 11 929 kroner i egne penger per måned, mens hun derimot kun har 4915 kroner igjen.

- Skal hun betale halvparten i et budsjett laget på grunnlag av felles inntekt, er det nesten ikke igjen penger til daglige personlige utgifter, og ikke minst lite til sparing, sier Reite som mener dette ikke er rettferdig.

Omsorg koster

- Når banken beregner låneevne beregner vi ut fra at begge bidrar etter betalingsevne til et samlet lån, ikke ut fra hva de kan få hvis de skal betale likt. Begge bør ha rom til å kunne prioritere litt over egne penger selv om de ikke velger felles økonomi og konto. Jeg antar at mannen i eksemplet klager på at kjæresten alltid er blakk når han sitter på guttetur i London, sier Reite.

- Lik deling kan være blodig urettferdig, og hvis jeg kjenner mennene rett så har de sikkert klart å få mesteparten av det de selv synes er viktig inn på fellesregningen, men kvinner selvfølgelig må selv kjøpe de «uviktige tingene» som ikke er fastmontert i bilen, eller følger med kabel-tv pakka, sier Reite.

Forbrukerøkonomen mener alle par bør diskutere hvordan utgifter fordeles.

- Kanskje får paret i eksempelet etter hvert også barn, og når vi samtidig vet at mange kvinner tar stor del av omsorgsoppgavene i hjemmet er det viktig at man har en diskusjon om hva som er en rettferdig fordeling av alle kostnadene. For eksempel vil ett år med 20 prosent stilling koste 50–60 000 i redusert lønn, og rundt 20 000 i redusert pensjonsopptjening. Skal man samtidig betale halve huslånet og halve billånet er det ikke rom for noe sparing. Hvis man i tillegg tar større del av en del andre utgifter knyttet til hjemmet så blir det knapt budsjett, sier Reite.

Forbrukerøkonomen ser samtidig at stadig flere kvinner tar grep om økonomien.

Hopp i kvinners sparing

- Vi ser en merkbar økning i andelen kvinner som står som hovedlånetaker på lånet fra 2016 til 2017. Dette er viktig, fordi et aktivt forhold til lånet gir bedre oversikt og kontroll over totaliteten i økonomien. Den som står som hovedlånetaker får skattefradrag for renter hvis man ikke flytter det selv. Felles eierskap til bolig sikrer også at kvinner er med i verdiøkningen av bolig, og ikke bare er leieboere i felles bolig, sier Reite.

At flere kvinner blir hovedlånetakere sammenfaller med at kvinner i 2017 tok grep om pensjonssparingen. Pensjonssparing er den eneste spareformen hvor kvinner sparer nesten like mye som menn viser nye tall fra Sparebank 1.