Bare et halvt år etter at strømsalgselskapet ble startet opp i Trondheim, ble aktiviteten lagt ned og de gjenværende kundene overført til det Oslo-baserte strømsalgselskapet Kraft1 AS.

Da hadde unge telefonselgere ringt og fortalt folk at de hadde «vunnet» billige strømavtaler etter å ha deltatt i en spørreundersøkelse. Daglig leder i Toppkraft AS, Stian Ullestad (29), innrømmer at selgerne kom med det han kaller direkte usannheter.

- Det ble sagt ting i telefonen som overhodet ikke skulle blitt sagt. Da Kraft1 overtok kundene gikk vi gjennom alle salgene, og vi krediterte veldig mange kunder, sier han.

- Hva ble sagt som ikke skulle blitt sagt?

- At de hadde vært med i en spørreundersøkelse, for eksempel. Og de lovet en pris til kundene som de overhodet ikke kunne holde, sier han.

Tomt: I disse kontorene på Lade jobbet de unge telefonselgerne. Foto: Håvard Jensen

- Slettet avtaler

Telefonselgerne holdt til i leide kontorer på Lade i Trondheim. Ifølge Ullestad hadde selskapet rukket å få rundt 1000 aktive kunder før aktiviteten ble lagt ned i mellomjulen. Han sier også at rundt halvparten av disse avtalene ble slettet, og at kravene mot kundene ble godskrevet.

Adresseavisen og Trd.by har de siste månedene snakket med en lang rekke unge telefonselgere, som har hatt i oppdrag å selge strømavtaler for selskapet Toppkraft. De har vært ansatt i ulike underleverandører, der de fleste har jobbet for et enkeltpersonforetak drevet av to menn i starten av 20-årene.

Unge: Telefonselgerne som solgte strøm for Toppkraft var ofte skoleelever som jobbet deltid. Foto: Håvard Jensen

Flere av selgerne har vært under 18 år, mens andre er tidlig i 20-årene. Utgangspunktet for samtalene var tips om at mange av de ansatte slet med å få utbetalt lønn fra enkeltpersonforetaket, men mange fortalte også om det de mente var uærlige salgsmetoder.

Flere forteller at de fikk en såkalt «salgspitch» som de skulle bruke i telefonsamtalene. Der skulle de spørre om personene kunne huske å ha svart på en spørreundersøkelse en stund tilbake. Hvis de svarte ja, skulle de fortelle at de hadde blitt trukket ut som «vinnere» av billig strøm.

- Vi sa gratulerer, nå vil du få en veldig billig strømregning fremover, og så skulle de bekrefte ved å svare «ja» på en melding, sier en 20-åring, som forteller at han jobbet for selskapet i en drøy måned.

Andre forteller at de fikk beskjed om at det var lov å være litt «cowboy». En annen selger beskriver den samme fremgangsmåten:

- Jeg introduserte meg og fortalte om en spørreundersøkelse som ingen av dem hadde vært med på. Så sa vi at de hadde vunnet seks måneder med påslagsfri strøm som takk for deltakelsen, sier han, og forteller at kundene da skulle bekrefte avtalen ved å svare ja på en melding.

Tomt: Ifølge ledelsen i Toppkraft AS la de ned virksomheten før nyttår i fjor. Foto: Håvard Jensen

Ingen spørreundersøkelse

Stian Ullestad bekrefter at det aldri hadde blitt gjennomført noe spørreundersøkelse, og sier også at det ble oppgitt feil priser i telefonsamtalene. Han sier at mennene bak enkeltpersonforetaket begynte å selge for strømssalgselskapet i august/september, og at de holdt på til desember.

Han sier at det tok rundt halvannen måned før han selv skjønte at det var noe galt med metodene.

- Jeg var ikke delaktig på kontoret i det hele tatt. Jeg satt der av og til, og hadde noen samtaler med dem. Det var vel først da første fakturarunde ble sendt, at vi fikk mange henvendelser fra kunder, sier han.

Ifølge Ullestad fikk han da «satt en stopper» for metodene:

- Da merket vi at salgstallene falt som fy. Det var vel i november, tror jeg. Vi merket at det var skikkelig dårlig innsalg, og da fikk vi satt en stopper for det, sier han.

Han mener at driverne av enkeltpersonforetaket tok seg vann over hodet, og at de ikke visste konsekvensene av å drive et selskap. Samtidig medgir Ullestad at det er hans selskap, Toppkraft AS, som er ansvarlig for all markedsføring.

- Ja, det er klart. Det vet vi. Men man merker ikke at kundene klager før det har gått enn viss periode, og da satte vi en stopper for det. Vi er fullstendig klar over at vi er ansvarlige, og det er derfor vi har godskrevet veldig mange kunder, sier han.

- Lærte det i utlandet

Innehaveren av enkeltpersonforetaket innrømmer at de oppfordret selgerne til å si til folk hadde vunnet billige strømavtaler etter å ha deltatt i en spørreundersøkelse. Han sier at de lærte metoden da de tidligere jobbet på senter for telefonsalg i utlandet, og hevder at de da ringte på vegne av store, norske strømselskaper.

- Når store lokale strømleverandører godkjenner denne salgsmetoden, ville vi forsøke å benytte oss av den samme i Trondheim, skriver han i en e-post.

Han innrømmer også at han selv og den andre mannen bak enkeltpersonforetaket brukte de samme metodene, men at enkelte selgere var enda grovere. Han innrømmer også at selgerne snakket usant om prisen på avtalene. Han bekrefter også at de fikk klager på salgene.

- Det gjorde vi. Vi fikk kontinuerlig tilbakemeldinger fra Toppkraft på kunder som hadde blitt slettet og ikke akseptert som kunde. Vi endret også praksis i innsalget, etter Ullestad fikk formening om omfanget av kundeklager og tilbakemeldinger fra kunder i starten av november, skriver han i e-posten.

Han sier at de holdt på med disse metodene i rundt en måned, og sier at det da ble stanset av Ullestad. Han sier at Ullestad ikke visste om metodene.

- Vi fikk så hatten passet oss da dette ble oppdaget, skriver han i e-posten. Han sier at de ikke visste at de brukte ulovlige salgsmetoder.

- Vi angrer på at vi ikke undersøkte grundig nok rundt dette med salget, skriver han i e-posten.

Brøt markedsføringsloven

Ifølge Forbrukertilsynet fikk de i fjor 29 klager på Toppkraft AS. Juridisk direktør Frode Elton Haug sier at telefonsalg overfor personer som har deltatt i spørreundersøkelser er en velkjent metode, der reglene ble strammet inn ved nyttår.

Klage: Dette er en av klagene som Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet) mottok på Toppkraft AS. Foto: Faksimile

Hvis det ikke har funnet sted en spørreundersøkelse i det hele tatt, har Haug følgende karakteristikk av salgsmetoden:

- Det et soleklart og alvorlig brudd på markedsføringsloven, sier han, og bekrefter at de fikk klager på Toppkraft som gjaldt dette.

Toppkraft hadde heller ikke egen konsesjon for å selge strøm, noe som betød at de i realiteten opptrådte som en selger for det Oslo-baserte selskapet Kraft1. Det var sistnevnte som leverte strømmen til kundene. Haug sier at de derfor tok opp klagene med Kraft1.

- De skyldte på Toppkraft for alle bruddene på regelverket, og slik vi forstår ble avtalen avsluttet, sier Haug.

Bekrefter: Juridisk direktør Frode Elton Haug i Forbrukertilsynet sier at de har fått en rekke klager på selskapet Toppkraft i Trondheim. Foto: Kimm Saatvedt

Stian Ullestad understreker at denne salgsmetoden ble stanset da de oppdaget alvorligheten i det, og han sier at slett ikke alle kunder fikk slike henvendelser.

- Dette er overhode ikke akseptert. Vi har solgt for store leverandører tidligere hvor markedsføringsloven ble fulgt til punkt og prikke.

Flere konkurser

Ullestad har tidligere drevet flere salgsselskaper som har gått konkurs. Han sto i spissen for Soa Gruppen, som blant annet drev med telefon- og dørsalg for et matkassefirma. Han drev også selskapet Optimal-Telecom, som gikk konkurs etter å ha drevet med salg av telefonabonnement for en leverandør.

Ullestad drev også selskapet Toppcom AS (tidligere Ossu AS) som drev med telefonsalg av strømavtaler for Gudbrandsdal Energi, men som mistet denne avtalen da Ullestad startet Toppkraft. Toppcom ble slått konkurs like før jul i fjor, etter en begjæring fra Skatt Midt-Norge.

Frode Elton Haug sier at Toppkrafts fremstilling av seg selv som et strømsalgselskap er et klart brudd på markedsføringsloven, ettersom de ikke hadde egen konsesjon.

- Det følger av markedsføringsloven at forbrukerne skal få vite hvem de inngår avtale med. Det sto nederst på avtalene at strømmen ville bli levert av Kraft1, men det er ikke nok, sier Haug.

Ullestad sier at han beklager at kundene ikke fikk tilstrekkelig informasjon fra salgsselskapene om at de hadde en såkalt «white label-avtale», som i praksis betød at de solgte produktet til et annet selskap. Han sier at det sto forklart i avtalevilkårene at Kraft1 var ansvarlig for kundene.

Les også: Jobbet med telefonsalg - etterlyser fortsatt lønn

- Negativ runddans

Ullestad sier problemet for Toppkraft var å få inn nok penger fra kundene. De krevde inn forskuddsbetaling for strømmen, mens Oslo-selskapet fakturerte dem for forbruket på etterskudd.

- Det vi merket var at det var veldig vanskelig å få kundene til å betale på forfallsdato. Hvis de hadde gjort det, så ville vi fått inn nok penger til å betale regningene. Nå ble det en negativ runddans, sier han.

Forbrukerorganisasjoner advarer strømkundene mot avtaler med forskuddsbetaling. På spørsmål om hvorfor de lagde slike avtaler, svarer Ullestad:

- Det sier seg selv når man er et strømselskap helt i oppstartsfasen, og ikke har en statlig pengemaskin i ryggen. Da må vi starte med forskuddsbetaling. Men jeg personlig har en etterskuddsfakturert strømavtale, sier Ullestad.

Administrerende direktør Christophe Drouille i Kraft1 AS opplyser i en e-post via selskapets eier at de avsluttet kundeforholdet til Toppkraft AS, fordi de ikke var fornøyd med salgspraksisen deres. Selskapet har ikke svart på andre spørsmål om samarbeidet.