Ungene i Freidig alpint er på trening i bakken i Vassfjellet. De aller fleste i brukt utstyr. Ola Fische (7) har kun brukt på seg, og slik holdes kostnaden nede. Å la de unge alpinistene arve utstyr fra hverandre er noe klubben er opptatt av.

- Det er en viktig verdi i klubben, at brukt er helt ok. Her er det slett ikke noe utstyrshysteri, sier Geir Fische, rekruttansvarlig i Freidig alpint og far til Ingvild (10) og Ola (7) som begge er ivrige på ski.

Ola Fische (7) leker i Vassfjellet, og synes de brukte skia han kjører på er helt topp.

En undersøkelse fra Respons Analyse på oppdrag fra Sparebank1 viser at én av tre familier ikke lar barna starte på idrettsaktiviteter fordi det er for dyrt. Blant familier som tjener under 400 000 kroner svarer hele 78 prosent at de har valgt ikke å introdusere barna sine for en idrett.

Sammenlignet med tilsvarende undersøkelser fra tidligere år, øker andelen av barn som ikke får delta.

Håndball er billigst

- Vi har sett på aldersgruppen 10–14 år. Det er da vi ser at kostnadene øker for mange, i overgangen fra allidrett til litt mer reiser og ønske om eget utstyr, sier Endre Jo Reite, forbrukerøkonom hos Sparebank1 SMN.

Ifølge undersøkelsen er sykling dyrest, her koster ett år 30 000 kroner. Like etter følger alpint med en årlig prislapp på 29 000 kroner. Billigst er ballidrettene, med 7000 kroner per år for fotball og 5000 kroner per år for håndball.

- Inngangsbilletten er gjerne ikke så høy, men kombinert med utstyr og barn med ambisjoner stiger den likevel raskt. Etter hvert som barna får større ambisjoner er det derfor ikke vanskelig å se hvordan økonomien raskt spiller inn i forhold til hvilke idretter barna kan delta i, sier Reite og ber idrettslagene tenke gjennom dette.

Brukt er helt topp!

Det har Freidig alpint gjort.

- Jeg synes kostnadsoversikten høres svært høy ut, og tror nok skimiljøet lenger sør er med på å dra snittet voldsom opp. I Freidig har vi stort fokus på å holde kostnadene nede. Utstyret til mine barn er kjøpt brukt, og varer i to-tre sesonger, før det selges igjen på vår årlige bruktmesse i november, sier Fische og har satt opp et regnestykke som viser hva prislappen på sjuåringens utstyr ender på.

Utstyret Ola (7) har på seg er kjøpt brukt for tilsammen 3150 kroner. Far Geir Fische har funnet frem priser på tilsvarede utstyr kjøpt nytt. Sluttsummen ender da på 13 097 kroner. Altså koster utstyret 9947 kroner mer dersom det kjøpes nytt.

Den største utgiften er sesongkortet i Vassfjellet, som koster rundt 3300 kroner.

- Vi er her derimot så ofte at det raskt kjøres inn, og i tillegg blir det noen turer til bakkene i Surnadal, Oppdal eller Åre, men vi drar ikke lenger. En ung skirenner behøver ikke å være med på alt for å bli god. Det viktigste uansett er leiken, å komme seg ut og ha det moro, sier Fische mens ungene leker seg nedover en skimestrings-hinderløype.

- Vi som er voksne har et ansvar for å lære barna våre at brukt er helt topp, og det er det også. Det ligger massevis av ski i boder og kjellere, det er mye bedre om de blir brukt, sier Fische.

Slutter heller enn å si fra

- Hvis familiens økonomi gjør at barn må slutte med idrett, så er det svært beklagelig, sier Kjell Bjarne Helland, som er organisasjonssjef i Idrettsforbundet i Trøndelag.

Han tar tallene fra Sparebank1 på alvor, og har forslag til å få prisene ned.

Høy fart: Ungene i Freidig alpint holder tempoet oppe på trening.

- Mange idrettslag bruker veldig mye på leie av anlegg, her kan det offentlige bidra med gratis leie. Det må også bli enda mer vanlig å låne utstyr og så kan noen idretter også rett og slett si nei til å bruke det dyreste utstyret. Selv er jeg heller ikke tilhenger av lange og kostbare reiser, sier Helland og ber foreldre se for seg følgende situasjon:

- Tenk deg at dattera di kommer hjem fra trening og sier: Vi skal til Barcelona! Du ser en unge som gløder av forventning, og så vet du at dette har vi ikke råd til. Det er ikke så lett å si det. Når dattera di skjønner at hun ikke kan bli med er hun redd for å tape ansikt, for alle de andre i laget skal jo av gårde. Hun syns også dette er flaut på vegne av foreldrene, så for å redde både seg selv og foreldrene sier hun at hun ikke er så interessert i idrett lenger. Det er enklere å bare slutte enn å si at denne turen har vi ikke råd til. Å ikke ha råd er et av de siste tabuene vi har igjen.

På trening: De er mange når Freidig alpint trener. Her øver Andrea Benjaminsen (8) og Mathilde Uthus Nilsen(8) på svingene.

Rekordmange barn trener

Norsk idrettsforbund (NIF) viser til at aldri før har så mange barn mellom 6–12 år deltatt i organisert idrett som nå. 93 prosent av alle barn deltar i løpet av barneskolen.

Breddeidrettssjef Anja Rynning Veum sier de ikke vet så mye om hvor mange barn som ikke starter eller som slutter på grunn av foreldrenes økonomi.

- Det er i dag ett av ti barn, under 17 år, som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Ut ifra det kan vi anta at noen av disse barna, sju prosent, aldri starter med organisert idrett på grunn av foreldrenes økonomi, sier Veum. Hun understreker at selv om Idrettsforbundet antar tallet som ikke har råd til å delta er lavt, så jobber de hele tiden for å holde prisene nede.

- Vi jobber for gratis bruk av idrettsanlegg for alle barn og unge under 19 år i alle landets kommuner. NIF anbefaler idrettslagene til å bruke Allemed-verktøyet for å diskutere tematikken, særforbundene jobber med å kartlegge kostnadene i sin idrett/grener, NIF har inngått en samarbeidsavtale med BUA om gratis utlån av idrettsutstyr og i 2018 vil forvaltningen av spillemidler for første gang inneholde et kriteriene om økonomi som barriere.