Sist fredag ga Fiskeridirektoratet tilsagn om fire utviklingstillatelser til konseptet «Produksjonstank», som kort fortalt er et delvis lukket oppdrettsanlegg i stål og glassfiber.
Tanken har tett tak og vegger som går ned til 20 meter under havoverflaten, noe som skal hindre at lakselus og sykdomssmitte når inn til fisken. På undersiden skal det monteres skovler, som vil skape strømninger og sørge for utskifting av vannet i tanken.
Konseptet er planlagt å tas i bruk ved Olausskjæret utenfor Frøya, og ifølge søknaden til Fiskeridirektoratet vil det bli satt ut 600 000 fisk i gangen.
Bak konseptet står selskapet Hydra Salmon Company. Det eies av Olav Klungreseth, Salmars første styreleder, sammen med Bertil Johansen, Christer Johansen og Jørn Haavik, som alle tre har bakgrunn som driftsledere i Salmars oppdrettsvirksomhet på Frøya.
Startet med en tegning
Det var Bertil Johansen som først hadde ideen, og som i 2015 fikk med seg sin bror og Haavik på prosjektet.
- Bakgrunnen var lusesituasjon i Midt-Norge, og der folk i oppdrettsbransjen hang med hodet og var slitne etter gjentatte avlusningsoperasjoner, sier Johansen, som sier at det hele startet med en enkel skisse i en gjestebok over prinsipp og teori, og utviklet seg etter hvert til den modellen det nå er gitt konsesjoner til.
Da Adresseavisen snakker med ham på telefon er han på vei i båt ut til en av Salmars oppdrettslokaliteter, og han sier at alle de tre frøyværingene jobbet med prosjektet på fritiden i tillegg til ordinære jobber.
Klungreseth, som var styreleder i Salmar fra 1991 til 2003, kom også inn i prosjektet tidlig, og har jobbet opp mot patentmyndigheter og med den organisatoriske siden av prosjektet.
På tross av at de fire hadde lang erfaring fra både operasjonell drift og ledelse innen oppdrettsbransjen, så tok det lang tid før de fikk napp hos de store aktørene.
- Vi reiste både land og strand for å snakke med folk. De fleste var positive, men enten hadde de allerede store prosjekter på gang, eller så våget de ikke å bli med på det, sier Johansen.
8. januar i fjor sendte de inn søknad til Fiskeridirektoratet om fire utviklingstillatelser med en varighet på seks år. Disse tillatelsene skal gis til prosjekter som innebærer betydelig nyskaping og betydelige investeringer, og Salmar var det første selskapet som fikk slike tillatelser til sin havmerd «Ocean Farm 1».
Bekreftelse
Fortsatt var finansieringen av prosjektet i det blå, men Bertil Johansen sier at det løsnet på sensommeren i fjor da de snakket med Gustav Witzøe. Gjennom familieselskapet Kvarv AS er frøyværingen Salmars største eier, og den viktigste aktøren i oppdrettsnæringen på kysten av Trøndelag.
16. november i fjor kunne de sende inn en finansieringsbekreftelse til Fiskeridirektoratet, der Kvarv bekrefter at de vil finansiere prosjektet gitt tildeling av fire utviklingstillatelser. Den totale investeringskostnaden er i søknaden anslått til 304 millioner kroner frem til og med installering av produksjonstanken.
Ifølge tildelingsbrevet har det vært samtaler om å la Salmar overta det operative ansvaret for anlegget, men Olav Klungreseth sier at det er først nå de reelle forhandlingene med investorer og andre aktører starter.
- I første omgang vil vi forsøke å forhandle frem en god avtale med Kvarv og Salmar-konsernet, sier han.
Klungreseth sier at dette konseptet ikke er ment for havet, men at tanken skal ligge på strømutsatte steder bak holmer og skjær. De skal nå gjennomføre nye modellforsøk hos Sintef Ocean (tidligere Marintek) i Trondheim, og han sier at det kan ta opptil halvannet år før de er klare til å sette den i sjøen.
Konkurransefortrinn
Gustav Witzøe sier til Adresseavisen at han er stolt av at driftsledere i Salmar har brukt sin kompetanse og kreativitet til å utvikle et prosjekt som kan gi en mer bærekraftig oppdrettsnæring. Han sier at han sa ja til prosjektet fordi det tar vare på konkurransefortrinnet til den norske oppdrettsbransjen:
- Utfordringen til norsk oppdrettsnæringen er å utnytte golfstrømmen og den nordatlantiske laksestammen, sier Witzøe.
Han peker på at problemene med lakselus og sykdommer har stanset veksten i næringen, noe som igjen har ført til konsekvent høye priser. Han sier at det igjen har åpnet opp for realisering av kostbare løsninger utenfor Norge. Et norskeid selskap er nå i ferd med å bygge verdens største landbaserte oppdrettsanlegg i Florida.
- Det rokker ved forutsetningene for hele den norske oppdrettsnæringen, sier Witzøe, som mener at næringen i Norge vil gjenvinne sitt fortrinn hvis luse- og sykdomsproblemene løses og lakseprisene kommer ned på et lavere nivå. Han ser ikke på produksjonstanken som en konkurrent til Salmars havmerd, men som et tillegg i eksisterende områder for oppdrett.
- Hvis vi klarer å finne de rette teknologiske løsningene, så kan ingen konkurrere med oss på pris, sier han.