I dommen fra Oslo tingrett skriver dommer Jon Østensvig, at det «ikke er ført bevis for en årsakssammenheng mellom saksøkernes tapsbringende lån og investeringer knyttet til Prora på den ene siden og feilaktige regnskaper og Deloittes eventuelle ansvarsbetingende handlemåte i revisjonen på den andre siden».
Siden retten gir Deloitte fullt medhold når det gjelder alle kravene, må saksøkerne betale revisorselskapets sakskostnader på vel 2,1 millioner kroner.
- Dette har vært en krevende sak, og vi har respekt for vår motpart. Når det er sagt, er vi tilfreds med dommen, skriver partner og markeds- og kommunikasjonsdirektør i Deloitte, Frode Vik Jensen, i en e-post til Adresseavisen.
Krevde opptil 40 millioner, inngikk forlik på 4 mill.
Dømt til fengsel
Prora-investorene Vegard Wollan, Jan Tore Wilhelmsen og ekteparet Trond og Christin Sundal saksøkte Deloitte, fordi de mener de har investert i Prora-utbygginger på bakgrunn av uriktige og mangelfulle regnskaper. De hevder at de ikke ville investert i Prora og dermed ikke tapt penger, dersom revisor hadde sørget for at regnskapene i 2009–2011 reflekterte Prora Eiendoms reelle økonomiske situasjon.
I mars ble Prora-gründer Terje Eriksen og sønnen Roger Eriksen i Sør-Trøndelag tingrett dømt til fengsel i henholdsvis fire og tre år, for grov økonomisk utroskap, grovt bedrageri og regnskapsjuks. Dommen er anket.
De fire saksøkerne har kjøpt aksjer i prosjektselskaper i Prora, som sto for utbygginger av boliger og næringsbygg. Eriksen pleide å finansiere utbygginger ved at investorene samtidig fikk lovnad om at morselskapet Prora Eiendom senere skulle kjøpe tilbake aksjene i prosjektselskapene, og betale en avkastning som ofte var rundt 20 prosent.
Økokrims hjelpedokument
Slike tilbakekjøpsforpliktelser for 205 millioner ble, ifølge Økokrims beregninger i straffesaken, ikke ført i regnskapene til Prora Eiendom i 2009-2011.
Terje og Roger Eriksen ble blant annet dømt fordi gjeldsforpliktelsene ikke var ført i regnskapene.
Investorene Wollan, Wilhelmsen og ekteparet Sundal mente Økokrims hjelpedokument fra straffesaken, som viser hvordan regnskapene ville sett ut dersom de 205 millionene var ført som gjeld, kunne legges til grunn for erstatningssøksmålet mot revisor.
- Avtalene om tilbakekjøp av aksjer var kjent på byen
Tviler på Økokrims tall
Men i dommen fra Oslo tingrett stilles Økokrims beregninger i tvil:
«Etter en samlet vurdering av disse forholdene, er rettens konklusjon at det i saken her ikke er sannsynliggjort av saksøkerne at avdekking og korrekt vurdering av aksjekjøpsavtalene per balansetidspunktene for 2009, 2010 og 2011, ville ha medført at årsregnskapene skulle ha vært slik det fremgår av Økokrims hjelpedokument i straffesaken.»
Ifølge dommen er det uenighet om «hva som faktisk er omfanget av regnskapsfeilene».
- Mangler dokumentasjon
Dommeren mener også at det ikke er overveiende sannsynlig at investorene la avgjørende vekt på tilgjengelige regnskapsopplysninger hos Prora før de bestemte seg for å investere, og at de ikke har ført bevis for at de ville latt være å investere dersom Proras aksjesalg med tilbakekjøpsklausuler hadde vært reflektert i regnskapene.
- Selv om det ikke er uvanlig med uformelle beslutninger i små, familieeide selskaper, mener retten at manglende dokumentasjon om hva som var beslutningsgrunnlaget må ha vekt i bevisvurderingen i en sak som denne, skriver dommer Østensvig.
- Da er de fleste formuende i Trondheim idioter
Anker dommen
Partner og advokat Hans Peter Sverdrup i Dalan Advokatfirma sier Prora-investorene mener dommen er feil og vil bli anket.
- Saken har prinsipiell interesse for mange private investorer og bør også av den grunn få en ny behandling med et annet resultat. Vi er spesielt overrasket over at retten i vesentlige regnskapsforhold konkluderer helt annerledes enn Økokrim og Sør-Trøndelag tingrett i straffesaken. Det er videre svært skuffende at retten legger til grunn faktum i strid med den skriftlige dokumentasjonen i saken. Tingretten har videre overhodet ikke behandlet anførslene om at det er lavere krav til årsakssammenheng når det foreligger grov uaktsomhet, hvilket vi klart mener er tilfellet fra revisors side i denne saken, skriver Sverdrup i en e-post til Adresseavisen.