Det er ikke bare bare å kjenne igjen favoritten sin, etter å ha smakt, luktet og sett på flere ulike colavarianter. Det er også vanskelig å skille de ulike typene fra hverandre.
Det ble en del av resultatet da Adresseavisen arrangerte smakstest av forskjellige typer cola sammen med Institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU. Et panel på seks gikk inn i hver sin bås i sensorisk laboratorium på Kalvskinnet, sammen med student Per Martin Vian Grønli. Herfra er det en luke inn til kjøkkenet hvor studentene Marianne Hamland og Camille Jane Fredriksen fyller små plastglass med ulike typer cola.
Hamstrer brus og godteri i Åre etter at sukkeravgiften kom
Disse skal panelet smake på, spytte ut, skylle munnen med vann og svare på flere spørsmål på et skjema: Hvordan ser drikken ut, hvordan lukter det, er det en ettersmak. Blant mye annet. Når ett glass er ferdig testet kommer et nytt, og de vet ikke hva de drikker. De gir sine egne individuelle poengsummer.
Etterpå møtes alle seks rundt et bord for en felles siste smakstest, og for å gi hver av de ulike drikkene en karakter, fortsatt uten å vite hvilken cola de drikker. Da viser det seg at den felles karakteren overhodet ikke stemmer overens med de individuelle poengsummene.
- Et vanlig resultat, sier universitetslektor Lene Waldenstrøm, universitetslektor ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap, og forklarer det med at man ubevisst påvirker hverandre.
- I en gruppe vil det alltid være noen som er flinkere til å argumentere for sine meninger enn andre og som i større grad vil påvirke resultatet gruppen kommer frem til. Dette er årsaken til at sensoriske tester, smakstester som denne, bør utføres både adskilt og individuelt, forklarer Waldenstrøm.
Barn og unge får i seg for mye brus, godteri og saft
Her har vi derfor valgt å rangere de åtte ulike colavariantene etter hvem som fikk flest poeng i de individuelle smakstestene. Den som fikk flest poeng på topp, og den som fikk minst på bunn. Kommentarene viser likevel at her er det sjelden full enighet.
Her er dommen fra panelet:
1 Pepsi cola
Pepsi cola fikk flest poeng, selv om smakerne i fellesskap kun ga den en toer på terningen.
- Dette er karsk-cola, altså altfor tynn, sier Lill-Harriet Sandaune som ikke er altfor positiv i plenum, men på sitt eget ark har hun både skrevet: «God på smak, gir en god følelse og god ettersmak», så at dette blir vinneren er nok greit.
- Sur juksecola, mener Espen Viken og har også like før beskrevet den som «utvannet, død og bitter».
Kun Mona Ulvin gjettet riktig på hva panelet hadde i i glassene.
2 Coca cola
Etterpå er det Coca cola i glassene, det som på forhånd ble beskrevet som ordentlig vare,
- Jeg synes denne er god jeg. Jeg vil si dette er en femmer, om ikke enda mer, sier Hans-Jacob Lauritzen.
- Nei, ikke så høy score, fem og seks må være forbeholdt de virkelig gode smakene, og så god er den ikke, selv om dette er blant de beste, mener Viken.
- Vi kan ikke gi den dårligere enn fire, mener Aslaug Rustad.
Dermed blir det firer, og her er det også flere i panelet som helt riktig tipper at dette er Coca cola. Her stemmer for øvrig en firer godt med å ende på en andre plass.
3 Grans cola
- Dette smaker sånn funny-cola vi lagde selv for 20 år siden med egen kullsyremaskin og essenser hjemme, sier Viken. Det ligner litt på noe Sandaune skriver i sine kommentarer: «Lukter som pimp som jeg fikk som barn».
- Denne smaker jo dagen derpå, sier Lauritzen.
- Veldig mye parfyme-smak, kommenterer Sandaune.
Ingen treffer på sortvalg her heller, men Frank Lidahl tror dette kan være Coca cola.
4 Pepsi max
- Skål! sier Ulvin, ikke-brusdrikker, som nå må smake flere runder. Hun rynker på nesen og bruker ord som «kunstig, sur og salt» når hun smaker på glasset med Pepsi max.
- Ikke særlig god, men likevel ikke blant de aller verste, konkluderer Viken.
Under den individuelle testingen ble det om Pepsi max skrevet ord som «bitter, besk, daff, søt og tam». Ingen gjettet at det var nettopp Pepsi max i glassene, men flere skrev at dette måtte være en sukkerfri brusvariant, eller som Viken skrev: «Kunstig juksecola».
5 Coca cola zero
- Denne blir jeg helt tørr i munnen av, sier Viken når han får et glass med Coca cola zero.
- Usj, sier Sandaune.
Men dette er jo forhåndsfavoritter til Sandaune? På sin egen vurdering nøyer hun seg med «grei nok» når hun skal beskrive smaken. Lidahl som drikker Coca cola zero daglig er derimot veldig streng mot sin forhåndsfavoritt når den serveres i en blindtest. Lidahl skriver «fytti katta» om smak og legger også til «ser helt død ut, lukter ingen ting, dette er ingen cola».
Når han senere konfronteres med dette, kommer svaret kjapt:
- Brusen vi ble servert var lunken, og det er ingen seriøse coladrikkere som drikker varm brus. Derfor ble resultatet tilfeldig.
6 Coop cola light
- Dette er fake, sier Ulvin når det kommer Coop cola light i glassene.
- Ja, kunstig. Nei denne var ikke god, sier Rustad. Lauritzen snakker den derimot opp.
- Hvis denne er på salg, så kan jeg godt kjøpe den, sier studenten. Likevel er han ikke nådig når han smaker den første gang, da noterer Lauritzen: «Tynn, nesten som vann. Bitter bismak som er vanskelig å skylle bort». Ingen tipper riktig sort her heller.
7 Coop cola
- Kan dette være Coca cola, spør Rustad.
- Tja, kanskje Cola zero. For denne var ganske god, sier Sandaune. Men det er Coops egen cola.
Det smattes og nikkes rundt, og rundt bordet er det enighet om at dette er en av de bedre. Men tilbake til de individuelle testene så var panelet langt fra like positive. Sandaune skriver blant annet «skvipete, lite lukt, lite smak, blir tørr i munnen og kunstig ettersmak» og de andre skriver så å si det samme.
Heller ikke nå er det noen som tipper rett sort.
8 Grans cola light
På sisteplass i denne testen kommer Grans cola light.
- Ikke så ille, sier riktignok et samstemt panel og triller en treer.
Lidahl skriver derimot at den «nesten har litt såpesmak», mens Lauritzen slår fast: «Bitter, ubehagelig i munnen, sitter i lenge».