Klagene fra naboene til rekkehuset med tre leiligheter i Peder Kroghs veg 17, som ligger mellom småhusbebyggelsen på Prestegårdsjordet, skal behandles av bygningsrådet tirsdag denne uka.

- Vi får virkelig betale for kommunal fortetting og at byggesaksbehandlerne ikke ser på helheten, sier nabo Svein Ove Tryggestad.

Dette er fjerde gang naboklagene på byggesakskontorets godkjenning står på planen, etter å ha blitt utsatt og trukket tidligere.

Det er Kroghs Bolig som står bak utbyggingen, og Sergiy Vasylevskyy er ifølge Brønnøysundregistrene styreleder i selskapet. Vasylevskyy opplyser at han nylig har solgt selskapet, og ikke er styreleder lenger.

Naboene har blant annet klaget fordi de mener bygget er for høyt, og byggesakskontoret stilte også selv spørsmål ved om tegningene i byggesaken de selv har godkjent, viste en mønehøyde høyere enn lovbestemte ni meter.

Høyere enn først godkjent

Etter at byggesakskontoret åpnet tilsyn og har mottatt flere tegninger fra utbyggers arkitekt, har de nå fått tegninger som viser en mønehøyde som er 34 centimeter høyere enn tidligere, men fortsatt under lovens ni meter. Rammetillatelsen opprettholdes derfor, forteller saksbehandler Bjørn Carsten Ådland

- Vi har avdekket unøyaktigheter knyttet til beregning og målsetting av mønehøyde. Men nye tegninger har entydig slått fast at terrenget ikke blir høyere rundt huset enn i gitt tillatelse og høyden er innenfor det tillatte ni meter, sier Ådland.

Naboene er uenige.

- Huset blir jo ikke lavere selv om man fyller masse høyere opp mot husveggen. Det blir heller ikke mer sol hos oss om man fyller opp, sier nabo Clas Gøran Waagø-Hansen, som bor i Peder Kroghs veg 19.

Fra venstre: Clas Waagø-Hansen og Marie og Svein Ove Tryggestad bor i tomannsboligen til høyre. Naboklagene på rekkehuset under bygging skal behandles av bygningsrådet tirsdag.

- Vil sjekke når ferdig

Naboene har også klaget på at det i forkant av byggingen skal være fylt masse på tomta, og de mener det er gjort for å kunne bygge høyere. Utbygger avviser dette.

Saksbehandleren sier de vil vurdere dette når utbyggingen er ferdig.

- Vi er opptatt av om det er fylt opp eller endret i så stort omfang at det til slutt kan oppstå søknadspliktige endringer i ettertid, sier Ådland.

Bygningssjef Trine Lill Johansen påpeker at tilsynet ikke er lukket.

- Hvis vi kommer på tilsyn senere, vil vi se om tegninger fra tillatelse og senere kompletteringer er utført riktig, sier Johansen.

Vasylevskyy svarer i en e-post til Adresseavisen at «vi har de nødvendige tillatelsene som trengs fra Trondheim kommune og tiltaket er i tråd med plan- og bygningsloven».

- Kloakken opp i kjeller

Tomannsboligen i nummer 19 har tinglyst rett til å ha vann- og avløpsledninger liggende over tomta det bygges på. I byggesøknaden skriver utbygger at vann- og avløpsanlegget er oppgradert og flyttet slik at «alle forhold er ivaretatt for eksisterende og kommende bebyggelse».

Waagø-Hansen og Marie og Svein Ove Tryggestad i henholdsvis 19 og 19a, forteller at utbygger har gjort dette uten å avtale med dem. I rammetillatelsen står det at utbygger må avklare med ledningseier om ledninger må legges om før igangsetting.

Etter flyttingen har naboene fått problemer med kloakken, som de ikke har hatt tidligere.

- Kloakken har kommet opp i kjelleren, og det klukker i rørene, sier Svein Ove Tryggestad.

Trondheim Bydrift har sett på rørene med et videokamera. En medarbeider der skriver i en e-post til kommunalteknikk at «her er det utført noe rart arbeid». Ingen av de to etatene vil nå kommentere saken.

Vasylevskyy avviser skyld i tilbakeslag av kloakk. Han viser til en rapport som sier at avløpsrøret til nummer 19 bør skiftes ut fra bolig til kum, på grunn av at røret bærer preg av elde og slitasje.

- Må løses av partene

I et tilleggsnotat til bygningsrådet skriver rådmannen at uenighet om endringer på ledningene er et privatrettslig forhold, som må løses mellom partene.

- Jeg synes byggesakskontoret burde stilt krav om at blant annet avtalene som er privatrettslige var på plass. Hvis ikke burde de sagt at det er byggestopp. Da kunne mange slike konflikter vært avverget, sier Tryggestad.

Reguleringsplanen for området er fra 1952, lenge før politikerne vedtok at de ønsker fortetting i byen. Derfor har utbygger blant annet fått dispensasjon fra kravet om ett våningshus per tomt og møneretning.

Når det gis dispensasjon, sier loven at fordelene samlet sett må være klart større enn ulempene. Naboene mener kommunen har begrunnet dispensasjonene for dårlig.

- Rørene er ikke nevnt i vurderingen av dispensasjonen. Hvis de ikke hadde gitt dispensasjon på møneretningen, hadde rørene våre gått klar. Men utbygger kunne ikke bygd tre enheter, sier Tryggestad.

- Ingen andre har fått lov

- Vi vil se rett inn i en skrå, svart vegg, det er lite estetisk. Det er en grunn til at husene her i utgangspunktet ligger i samme retning, slik at alle får sol og utsyn. Så kommer én utbygger og får gjøre det ingen andre her har fått lov til, sier Waagø-Hansen.

Utbygger i nummer 17 har nylig også bygd en tomannsbolig på nabotomten i Biskop Skaars gate 4b og c.

- Vårt hus er nærmest kvalt av to tiltak som samme utbygger står bak, fordi han har fått lov til å vri møneretningen, sier Waagø-Hansen

Siden verken bygningsrådet eller fylkesmannen har behandlet naboklagene på tillatelsen ennå, bygger utbygger på egen risiko.

Marte Løvik (Sp) vil i bygningsrådet på vegne av Sp, H, MDG og V foreslå at naboenes klager tas til følge, fordi ulemper for naboer er klart større enn fordelene ved dispensasjonene.

- Det er en veldig spesiell situasjon siden bygget står der, men det kan vi ikke ta hensyn til. Da betyr det at det bare er å skynde seg å sette opp bygg. Vi viser til totalbelastningen for naboene, og mener helheten bør tas mer hensyn til, sier Løvik.