I rettssaken om det økonomiske oppgjøret etter at Rotvollhaugen bru raste sammen i mai 2013, har det kommet sterk kritikk mot Statens vegvesen for at de krevde at det skulle være åpent for trafikk under brua, mens støping pågikk.
Umiddelbart forbud
En av de to omkomne i ulykken var en bilist som var maksimalt uheldig og et tilfeldig offer. Bilføreren var én av 17000 som daglig passerte under bruarbeidet. Frem til mai 2013 var det dagligdags i Norge at bilister og andre trafikanter passerte under brukonstruksjoner mens støpearbeid pågikk.
- Etter ulykken ble det lagt ned umiddelbart forbud mot trafikk under eller ved bruer når de støpes. Forbudet ble senere tatt inn i Statens vegvesens håndbok N400 om bruprosjektering. Forbudet gjelder ennå, sier Børre Stenvold, brudirektør i Vegdirektoratet, som er del av Statens vegvesen.
«Bibel» for brubygging
Stenvold sier at ulykken med Rotvollhaugen bru var utløsende årsak til det nasjonale forbudet. Brudirektøren legger til at det har vært tilsvarende ulykker i forbindelse med støping også i andre land, blant annet i Danmark.
Håndbok N400 er «bibelen» for all brukonstruksjon. På 178 sider blir det bestemt i minste detalj hvilke krav som stilles til en veibru og hvordan det skal bygges. Forbudet mot trafikk i forbindelse med støping lyder slik: «1.1.3.3 Bruer over offentlig veg eller jernbane: Ved støpearbeider over offentlig veg skal området under reis/stillas være stengt for allmenn ferdsel i forbindelse med utstøping av betongen og minimum 8 timer etter at støpearbeidene er avsluttet.»
Forbud mot trafikk i minimum åtte timer etter at støpingen er ferdig er en sikkerhetsmargin slik at betongen rekker å herde, før det blir tillatt med trafikk.
Bot på fem mill.
Statens vegvesen ble ilagt et forelegg på fem millioner kroner etter ulykken. At det gikk trafikk under brua, og at det førte til et av de to dødsfallene, var likevel ikke statsadvokatens begrunnelse for millionboten. Vegvesenet vedtok forelegget i 2014.
Onsdag er det planlagt at vegvesenets prosjektleder for veiprosjektet øst for Trondheim sentrum, Harald Inge Johnsen, skal forklare seg i rettssaken om det økonomiske oppgjøret. På grunn av det forestående vitnemålet i retten, ville Johnsen tirsdag ikke uttale seg om ulykken med Rotvollhaugen bru.
Brua kollapset fordi det ble brukt feil monteringsanvisning
30 bruer per år
Johnsen er nå prosjektleder for E6-byggingen i Soknedal i Midtre Gauldal. Der skal det støpes fem eller seks større bruer, pluss et ukjent antall mindre bruer og kulverter. Også i Trondheim og Melhus pågår nå og i nær fremtid bygging av en rekke betongbruer i forbindelse med oppgraderingen av E6.
Harald Inge Johnsen sier han ikke kjenner det nøyaktige tallet på antall betongbruer som konstrueres i Trøndelag, men anslår at det er snakk om cirka 30 per år.
- Enklere for oss
- For oss som bygger er det mye enklere å holde på når det ikke er trafikk på eller ved en bru, sier Harald Inge Johnsen
Statens vegvesens definisjon på en bru er når konstruksjonen er minst 2,5 meter lang. Ulykkesbrua var om lag 100 meter lang.
Om lag 800 tonn betong, armeringsjern, forskaling og byggematerialer raste ned i Haakon VIIs gate da Rotvollhaugen bru kollapset.