Arne Aalberg, professor i konstruksjonsteknikk ved NTNU, var ikke nådig da han forklarte seg om årsaken til at Rotvollhaugen bru raste sammen 8. mai 2013. Han mener Master Solutions ikke forsto hva de holdt på med.

- De var nok i god tro om at det de gjorde var godt nok. De hadde bare ikke kompetanse, sa Aalberg.

Over ende: Stillasbedriften Master Solutions AS gikk konkurs etter ulykken på Rotvoll.

Master Solutions AS var bedriften som monterte stillaset som trolig var årsak til at brua raste sammen. Stillaset var en brureis, det vil si en midlertidig konstruksjon som skulle understøtte støpeform, betong og armeringsjern frem til betongen hadde herdet og brua ble selvbærende.

Adresseavisen har forsøkt å få en kommentar fra den tidligere ledelsen i Master Solutions, men ikke lykkes med det.

Åpen for trafikk

NTNU-professoren var sakkyndig ekspert og bisto politiet i deres etterforskning etter brukollapsen for fem år siden. Aalberg vitnet i den sivile rettssaken som nå går i Sør-Trøndelag tingrett om det økonomiske oppgjøret etter ulykken. Konstruksjonseksperten uttalte seg svært kritisk til at den tverrgående veiforbindelsen under brua ble holdt åpen for trafikk mens støpearbeidet pågikk.

- Risikokonstruksjon

En av de to som omkom i ulykken var en kvinne som kom kjørende på Haakon VIIs gate under brua, akkurat da brukonstruksjonen raste sammen. Den østligste delen av Haakon VIIs gate er en veiforbindelse mellom Omkjøringsveien og Lade. Hensikten med Rotvollhaugen bru er å føre trafikk til og fra Trondheim sentrum over den travle tverrforbindelsen. Statens vegvesen hadde bestemt at Haakon VIIs gate skulle holdes åpen under støpingen.

- Det kjørte 17 000 biler hvert døgn under brua. Skadepotensialet var stort, men allmennheten hadde ingen mulighet til å kontrollere om det var trygt å kjøre. Trafikantene måtte legge til grunn at det var trygt å ferdes der. De som hadde ansvar for brubyggingen burde derimot vurdert dette som en risikokonstruksjon, sa Aalberg.

Etter bruulykken i Trondheim, bestemte Statens vegvesen at trafikken skal stenges på veier der det foregår støping.

- Et sted for allmennheten

NTNU-eksperten understreket at brukonstruksjoner ikke bare handler om de timene det skal støpes. Arbeidet med bygging av støttestillas og støpeform hadde pågått i mange uker og måneder.

Store krefter: Bare midtstolpene ble stående da Rotvollhaugen bru raste sammen. Det forvridde armeringsjernet vitner om kreftene som var i sving i ulykken.

- Slike konstruksjoner har gjerne en levetid på seks måneder. Det er ikke bare av hensyn til anleggsarbeiderne at det er viktig med sikkerhet ved slike konstruksjoner, men også for allmennheten. Siden det gikk trafikk under brua mens arbeidet pågikk, var anleggsstedet også et sted for allmennheten, sa Aalberg.

Flaks avgjør

Før ulykken med Rotvollhaugen bru, hadde Reinertsen og deres underentreprenør Master Solutions bygd tre andre bruer i det samme området. Bruene var del av oppgraderingen av E6 og andre hovedveier i området Omkjøringsveien, Rotvoll og Leangen. Dommeren i rettssaken om forsikringsoppgjøret, tingrettsdommer Magnhild Børsting Røe, spurte Aalberg hvorfor ikke de andre bruene hadde kollapset under støping. Til det svarte NTNU-professoren følgende:

- Det er ofte tilfeldig om ting faller ned eller ikke. Første gang noe overbelastes, faller det ned. Rotvollhaugen bru var ikke langt unna at den hadde holdt den også. Med litt flaks, hadde dette gått bra. Da ville vi heller aldri fått vite at det var nære på, sa Aalberg.

- Åpenbare mangler

Master Solutions var underleverandør til Reinertsen som entreprenør for Rotvollhaugen bru og flere andre bruer i samme område. De to bedriftene samarbeidet om en tilsvarende brukonstruksjon på E6 sør for Trondheim, som ventet på støping. Aalberg og de andre av politiets sakkyndige kikket derfor på stillaset for E6-brua over Senterveien på Tonstad/Rosten.

Oppgjør: Konkursboet i Reinertsen AS og Gjensidige Forsikring har krevd til sammen nærmere 20 millioner kroner i erstatning etter brukollapsen, der to mennesker døde og fire ble skadet.

- Vi så ved befaringen at systemet der hadde åpenbare mangler, sa Aalberg.

For få tverrstag

Ifølge NTNU-professor Arne Aalberg var den mest alvorlige feilen ved Rotvollhaugen bru at bærestillaset på den delen som kollapset, hadde tverrgående stag kun for hver 2,5 meter lengde.

- Det skulle vært avstiving for hver 55 centimeter. Det er årsaken til sammenrasingen. Stillaset hadde ikke nok bæreevne fordi det var for få tverrstag, sa Aalberg.

Nesten identisk: Da Rotvollhaugen bru kollapset nord og øst for Trondheim sentrum, kom denne nesten identiske brukonstruksjonen på E6 sør for sentrum i søkelyset. NTNU-professor mener stillaset til brua over Sentervegen hadde åpenbare mangler.

Morten Bjerkås ledet den tekniske delen av den interne granskningen i Reinertsen etter ulykken. Han forklarte i retten mandag at Reinertsens egen granskning kom til samme konklusjon. Det var for få tverrstag i den kritiske, smale delen av stillaset mellom de to kjørefeltene som gikk under brua.

- Forskjellen mellom vår granskning og NTNUs granskning, er at vi har vurdert det ulikt om det var lett eller vanskelig å oppdage feilen ved brureisen, sa Bjerkås.

Erstatningskrav

Vitneførselen i rettssaken pågår etter planen frem til tirsdag denne uken. I utgangspunktet skulle en av de ansatte i Master Solutions forklare seg i retten, men partene i rettssaken er blitt enige om at dette vitnet likevel ikke skal føres.

I erstatningskravene fra Reinertsens konkursbo og forsikringsselskapet Gjensidige mot Sparebank 1 Skadeforsikring, kan det bli et springende punkt om Reinertsens folk burde oppdaget feilen med stillaset. Sparebank 1 Skadedforsikring var Master Solutions forsikringsselskap.