Hele 14 000 flasker av den inderøyske drikken ble konsumert i fjor. Da var det 116 år siden det sist ble produsert lokal akevitt fra Inderøy.

- Akevitten er blitt en viktig del av gårdsdrifta, sier bonde og destillatør Svein Berfjord.

I 2015 etablerte familien Inderøy Brenneri.

- Akevittproduksjonen er også en del av det å utnytte ressursene på gården, mener han.

Maten er ureist

Familien på Berg gård har gjort seg helt uavhengig av konjunkturene ellers i markedet, som viser overproduksjon både på gris, lam, egg og kylling.

- Nå når markedssituasjonen er slik at man har overproduksjon på alt av landbruksvarer, bortsett fra frukt og grønt, så er det tider for å tenke litt alternativt hvis man vil utvikle gården sin videre. Berg gård er et fint eksempel på at det går an å gjøre andre ting enn å satse kun på volum, sier Anja Gotvasli, bransjeansvarlig for landbruk i Sparebank 1 SMN

Hun sier det er spennende tider for landbruket.

- Vi har et marked som etterspør lokalprodusert mat. Vi har stor kjøpekraft i Norge og det er veldig fokus på dyrevelferd og hvordan maten blir produsert. Her på gården er maten faktisk verken kort- eller langreist. Den er ureist. Det klinger godt i forbrukernes ører, mener Gotvasli.

Hva har 1800-tallets sulteforing av melkekyr å gjøre med det spesielle småbruket Strømsnes på Inderøya? Alt, skal vi snart få høre!

Tidoblet verdien

Kirsti Farbu og Svein Berfjord fra Mosjøen er begge utdannet skogbrukere. De kjøpte gården Berg Øvre på Inderøy i 1987 og har siden den gang brukt all sin tid på å bygge opp og restaurere gården.

- Vi så fort at vi fikk igjen svært lite for lammene som vi solgte til Nortura for rundt 700 kroner per slakt. Da vi hadde gjort jobben selv økte verdien til 8000 kroner per lam. Derfor bestemte vi oss for å tenke annerledes og foredle våre egne råvarer, sier Berfjord.

Det ble etter hvert nytt «flerbrukshus», med slakteri, gårdsmatkjøkken, landhandel og spisested i 2002. I 2015 sto det nye destilleriet klart til produksjon.

- Akevitten er blitt en viktig del av omsetningen på gården. Vi dyrker karven selv og får utnyttet også denne råvaren til fulle.

Tøffere for volum

Med en omsetning på over 7 millioner kroner er ureist mat og drikke blir god butikk på Berg gård. Det liker også den lokale banken.

- Det er ikke hver dag vi får spørsmål om å være med på å finansiere et destilleri, men vi tenkte at akevitten passet veldig fint inn i konseptet fra før. Det kunne bli en suksess, sier Gotvasli.

Hun tror derimot det blir tøffere å konkurrere for volumprodusentene i tiden som kommer.

- Vi har hatt en del gode år med ganske god prisvekst på melk og kjøtt. Tilskuddene har stimulert volumproduksjon, men så har vi fått overproduksjon og det gjør noe med prisene. Det kan gå mot tøffere tider hvis prisene reduseres og bøndene samtidig må finansiere andre markedsreguleringstiltak selv, sier Gotvasli.

Nytt liv til gamle tradisjoner

Akevitten på Berg gård produseres med stor entusiasme og nysgjerrighet.

- Gamle tradisjoner og oppskrifter får nytt liv, sammen med innovasjon og eksperimentering mot nye og spennende smaksopplevelser, sier Berfjord.

Den siste akevitten i Inderøy ble laget ved Sundnes brenneri i 1899, mens den siste akevitten i Trøndelag ble produsert i 1927 ved Lysholm destilleri i Trondheim.

- Vi er ti produsenter i Inderøy som sørger for all karve til den norske akevittproduksjonen. Arcus kjøper kanskje 98 prosent av den, og så tar vi unna resten selv som vi lager akevitt av. Også her handler det om på foredle råvarene som gården gir. Vi legger nå fat på fat og er rigget for en flott etterspørsel i årene som kommer.

Og på ett av fatene står det Stiklestad og årstallet 2030. Denne akevitten skal godgjøre seg i 12 år til før den skal tappes på flasker til nasjonaljubileet.

- Dette er virkelig spennende. Jeg håper dette blir veldig bra, sier Berfjord, som allerede har fire akevitter i salg på Vinmonopolet: Aquavit No. 1, Trøndersk Taffel Aquavit, Jule Aquavit og Odd Fellow Aquavit.

Historien om den første linjeakevitten har levd sitt eget liv i godt og vel tjue år. Den har bare én hake – det er ingenting som tyder på at den er sann.

- Må ha guts og vilje

Akevittbonden har satt bort gårdsdriften til sønnen Petter Berfjord, som eier og driver jordbruket. Han sørger for at maten forblir ureist og at gårdsbutikken og destilleriet har tilgang på råvarene.

- Jeg driver tradisjonelt landbruk med produksjon av sau, lam og en del frilandsgris i kombinasjon med korn og karve. I tillegg påtar jeg meg en del leiekjøring for å betale ned på det dyre utstyret, sier han.

Foreldrene kjøper alle råvarer av sønnen.

- Vi betaler flat pris per kilo uansett, og selv om det er overproduksjon av lam og gris så får han samme pris, med et lite pristillegg hvert år. Kunden skal vite hvor kjøttet kommer fra og det må vi betale for, sier Svein Berfjord.

Gotvasli synes samarbeidet på tvers av generasjonene på Berg gård er spennende.

- Petter har funnet sin plass og holder på med det han synes er mest interessant, og det passer Svein og Kirsti godt.

- Men hva skal til for at bankene blir med på slike prosjekter?

- Det er personene vi satser på. Det er gutsen og viljen i folkene vi ser etter. Det kan være gode prosjekter på papiret, men det er dette med gjennomføringskraft og virkelig ville det, som er avgjørende, mener Anja Gotvasli i Sparebank 1 SMN.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Det ligger mye godt i drikken som modnes på brukte Olorosofat fra det spanske sherryhuset Fernando de Castilla. Foto: Leif Arne Holme
Sau og lam på Berg gård er ureist. Foto: Leif Arne Holme
- Disse karene har virkelig guts og vilje, sier Anja Gotvasli, bransjeansvarlig i Sparebank 1 SMN. Hun synes samarbeidet på tvers av generasjonene på Berg gård er spennende. - Skal vi tjene penger må vi foredle råvarene selv, sier Svein og Petter Berfjord. Foto: Leif Arne Holme
Sønnen Petter produserer all karve som brukes i akevittproduksjonen. Foto: Leif Arne Holme
Berg gård ligger idyllisk til ved Kjerknesvågen i Inderøy. Foto: Leif Arne Holme
Dette fatet er forbeholdt nasjonaljubileet i 2030. - Den skal få ligge i 12 år til, sier destillatør Svein Berfjord. Foto: Leif Arne Holme
Tre typer og 14000 flasker ble solgt i fjor. Foto: Leif Arne Holme