Byggesakskontoret i Trondheim kommune har derfor sendt en anmodning til Jessen om å få en redegjørelse. Jurist Ingeborg Semundseth ved byggesakskontoret sier de har avventet svar fra Jessen.

- Vi har vært i kontakt med tiltakshaver, og avventer videre oppfølging til vi får svar på anmodningen. Med den informasjonen vi har fått, tyder det på at tiltaket er søknadspliktig, sier Semundseth.

- Har dere vært der og sett på det som er gjort?

- Nei, men tiltakshaver har fått beskjed om at før vi har mottatt søknad om tiltaket, og eventuell tillatelse er gitt, kan det ikke gjennomføres søknadspliktige tiltak. Vi vil vurdere en befaring når vi mottar redegjørelsen, sier Semundseth.

Jessen sier arbeidet ble stoppet da han ble gjort oppmerksom på dette.

- Vi vil reparere muren og vi mente det var greit å gjøre det uten søknad. Men så fikk jeg oppringning fra kommunen, og da stoppet jeg arbeidet med en gang. Vi har kanskje tatt feil, og legger oss i så fall langflate, sier Jessen.

Fikk frist

Byggesakskontoret ga Jessen frist til å sende en søknad senest 18. mai. Kommunen varslet også mulig ulovlighetsoppfølging hvis de ikke hørte noe innen fristen.

Jessen svarte byggesakskontoret den 18., og han ber om ytterligere en måneds frist til å legge frem en plan for tomten.

Jessen og kona Doribeth Jessen kjøpte eiendommen i Elvegata 9b i januar i år for 15,3 millioner kroner, av fotografen Torgrim Melhuus og kona Tone Grøntvedt Melhuus. Jessen er investeringsdirektør og medeier i Salmar-gründer Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøes investeringsselskap Kverva, som blant annet eier vel halvparten av oppdrettsselskapet Salmar.

Finanstopp: Thomas Jessen (i midten) er investeringsdirektør i Salmar-gründer Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøes investeringsselskap Kverva. Bildet er tatt ved en tidligere anledning Til høyre: Advokat Ulf Henning Sørdal.

Frykter kloakk i Nidelva

Kommunalteknikk skrev 22. april til byggesakskontoret at de frykter betydelig forurensing i elva på grunn av arbeidet ved Jessens eiendom, hvis en avløpsledning skades.

- Vi har en ledning i elva, og har sendt en bekymringsmelding da vi er redd utfyllingen kan skade vår ledning. Vi har ingen myndighet til å eventuelt stoppe arbeidene, sier avdelingsleder for vann, avløp og renovasjon i kommunalteknikk, Kristin Greiff Johansen.

Jessen sier kloakkledningen ikke er skadet under arbeidet som er gjort.

- Den er helt fin, vi hadde kart over kloakkledningene, sier Jessen.

Byggesakskontoret skriver også at Fylkesmannen i Trøndelag og Norges vassdrags- og energidirektorat er varslet om saken, fordi utfylling kan medføre brudd på forurensningsloven, vannressursloven og laks- og innlandsfiskeloven.

Armeringsjern i elva

Lenger ut i Nidelva enn dagens mur går, står det armeringsjern opp. Jessens tomtegrense går langs dagens mur. En av naboene til Jessen har sendt en e-post til byggesakskontoret, om at de er bekymret for at jernstengene ved høyvann kan være en fare for kajakkpadlere.

Jernstengene er en del av et nytt fundamentet til muren, forteller Jessen.

- Det er fundamentet for en ny mur, etter at den gamle har rast ut. Når muren får vekt mot seg, må den ha en viss vinkel og et fundament. Muren skal bygges som trinn opp fra elva. Vi har laget fundamentet, gravd en grøft og fylt nedi betong, sier Jessen.

- Vil sikre barna

Han sier de også vil ha et gjerde på muren mot elva.

- Det er ikke aktuelt for oss å gi oss på å bygge muren. Vi vil ikke la være å bygge en mur med gjerde, ellers går det etter vårt syn ikke an å bo her med barn. Min kone er fast bestemt på at vi må ha gjerde, og har blitt enda mer stresset på det etter ulykkene som har vært i Nidelva den senere tiden. Jeg er enig med henne. Vi ønsker et gjerde mot elven for at ikke barna skal risikere å falle uti, sier Jessen.

Han opplyser at jernstengene i elva nå er bøyd ned, slik at de ligger langs banketten og ingen kan skade seg på dem.

- Vi har ikke flyttet inn ennå, og har ikke vært observante på at det sto slik etter at vi stoppet arbeidet, sier Jessen.

Felte gammel blodbøk

Jessen har også felt blant annet en stor blodbøk som anslås til rundt 120 år på eiendommen. Bydrift sendte 12. april en e-post til byggesakskontoret, om at treet var felt. De skriver at kommunen ikke har gitt tillatelse til felling.

Ifølge reguleringsplanen for området skal fjerning av større trær og annen verdifull vegetasjon godkjennes av kommunen

«Fjerning av store trær på eiendommen vurderes på denne bakgrunn å være avhengig av dispensasjon fra reguleringsplanen», skriver kommunen til Jessen.

Han sier de ikke trodde det var søknadspliktig.

- Vi har tatt vekk det som var der av trær, og har hogget ned en blodbøk fordi vi mente det var greit. Firmaet som hogde ned treet er uenig i at det er søknadspliktig, og vil sende en forklaring til kommunen, sier Jessen.

- Mente det var greit

Han viser til en e-post fra Oddgeir Alstad i Trefelling Trondheim, hvor det står at han ikke vurderte fellingen av blodbøken som søknadspliktig. Det begrunnes med at treet var plantet og ikke hører naturlig til i regionen. Alstad skriver også at det har hatt avtagende vekst de siste 30 årene, og at det var råtedannelse i det. Blodbøken hadde også døde toppgreiner.

- Du har ikke hogd den ned uten å søke, og satset på tilgivelse i ettertid?

- Nei, det har vi ikke. Vi felte treet fordi vi mente det var greit. Naboene har hatt forskjellige oppfatninger. Noen er glad den er vekk på grunn av løvet og sola. Den var ikke i noen bra tilstand, sier Jessen.