- Stadig flere får inkassosaker og betalingsanmerkninger. Når regningene tårner seg opp er det lett å gjøre feil, sier Endre Jo Reite, forbrukerøkonom hos Sparebank1 SMN.

- Rundt én av åtte nordmenn har forbruksgjeld, denne overstiger nå 100 milliarder. Noen klarer balansen med å låne først og nedbetale etterpå, men stadig flere får problemer. Sju prosent av alle nordmenn har betalingsanmerkning, og andelen som burde tatt grep om forbruksgjelden er langt høyere, advarer Reite.

Tall fra Lindorff viser at 4,7 prosent av alle sørtrøndere hadde betalingsanmerkninger ved utgangen av 2017. Dette er tredje mest i landet, kun slått av folk i Hordaland og Rogaland.

Sjekkliste for når du bør ta grep

Kan du svare ja på noe av dette bør du rydde opp i økonomien din, sier Reite:

- Dersom du har flere smålån og forbruksgjeld du ikke lenger husker hva du tok opp for å kjøpe, eller som du har refinansiert og samlet i ny forbruksgjeld mer enn en gang.

- Dersom du flere ganger har samlet forbruksgjeld og smålån i boliglån, og har opparbeidet deg ny forbruksgjeld og smålån i etterkant av opplåningen.

- Dersom du tilbakeholder opplysninger om gjeld for å skaffe deg nye lån, eller skjuler forbruksgjeld fra din partner.

La besteforeldregenerasjonen slippe

- Det største problemet vi ser nå er at regningen er i ferd med å veltes over på besteforeldregenerasjonen som egentlig burde hatt nok med å planlegge for egen alderdom. Mange av dem har også kausjonert for boliggjeld og strukket økonomien langt allerede, sier Reite.

Dette skyldes at det vanligste rådet de med gjeldsproblemer møter er å få noen til å stille opp med kausjon eller private lån.

- Det er en enkel løsning for de du skylder penger, men kan være en katastrofe for både din egen og slektningene dine sin økonomi. De verste eksemplene vi møter er når foreldre eller besteforeldre begynner å hjelpe barna, og hvor de etter å ha lånt opp for å betale alt av kravene til de første kreditorene ser at omfanget av problemer er større enn de kan takle. De pengene som kunne gått til en frivillig gjeldsavtale med delvis betaling til alle kreditorer er plutselig brukt opp på de mest aggressive kreditorene, og man får ingen løsning til tross for å ha brukt hundretusener, advarer Reite.

Still krav

Reite ber dem som vil hjelpe om å stille krav.

- Ta pant i eiendom, skriv gjeldsbrev og forutsett total oversikt over alle kreditorer og hva gjelden er. Husk at det er vanlig å kunne oppnå rabatter på renter og gebyrer dersom man kan stille med betaling til kreditorene. Altfor få av dem som hjelper stiller krav om å få se selvangivelse, åpenhet om økonomien og nesten ingen tenker på at de ved å ta pant for lånene de låner bort til barn for å hjelpe faktisk trygger boligen mot andre kreditorer, sier Reite.

Et annet godt råd for velvillige foreldre og besteforeldre er å sikre seg gode rådgivere.

- Anbefalingen er å bruke offentlige gjeldsrådgivere som ikke krever honorar. Noen ganger kan feil rådgivere påføre store ekstrakostnader, og gjøre problemene verre.

Små regninger, store problemer

Reite viser til at selv små regninger kan bli store. For eksempel kan en regning på tusen kroner ha økt til 4374 kroner etter kun 14 uker.

- Sikrer kreditorer seg pant i boligen din og presser med tvangssalg så kan konsekvensene bli store. Tvangssalg skjer typisk til langt lavere pris enn markedspris på boliger, og mister du hånden på rattet i en salgsprosess kan du sitte igjen med gjeld selv om du egentlig hadde boligverdier som oversteg kravene mot deg, sier Reite og oppfordrer også par om å snakke om økonomi.

- Har en av partene i et parforhold gjeldsproblemer så er det i slike situasjoner viktig at man tenker seg om før man tar ansvar for gjelden sammen. Dine kreditorer kan nemlig bare kreve pant i din andel av felles bolig.

Skaff deg oversikt

Reite har disse rådene til de som frykter de kan havne i luksusfellen:

- Ta kontakt med kreditorene dine så tidlig som mulig. Vis dem at du jobber med en løsning, dette kan hindre at det påløper unødige kostnader i den perioden du trenger for å komme frem til en totalløsning.

- Skaff deg oversikt over ditt forbruk og dine inntekter. Du kan for eksempel bruke oversikten «Mitt forbruk» i nettbanken. Husk at du også må ta med kjøp gjort med kredittkort i beregningen av hvilke forbruk du har per måned.

- Hvordan kan du skape balanse i hverdagsøkonomien? Bruk standardbudsjett på SIFO.no for å se om forbruket ditt er på nivå med et nøkternt normalforbruk, eller om du har potensial for innsparingene. I en slik gjennomgang må du først se på rene forbruksutgifter, og deretter også vurdere om du har råd til å ha forpliktelser som husleie og bil på samme nivå som i dag.

- Det finnes hjelp og støtte der ute. Du kan blant annet ringe 800 GJELD (80045353) for å få veiledning over telefonen. Det er også mulig å få møte med gjeldsrådgiver på NAV.

- Vær åpen med familien din om situasjonen. Slik får du motivasjon og støtte fra dine nærmeste i stedet for å bruke energi på å forsøke å skjule at du har betalingsutfordringer.

- De fleste er villig til å forhandle. Vær åpen om hva du har å rutte med, og send alle kreditorer et brev hvor du viser månedsøkonomien din og totallisten over kreditorer. Vær også konkret i forslaget på hvilke delbetaling du kan gjøre på gjelden fremover. De fleste kreditorer som ikke har pant i bil eller bolig strekker seg langt for å finne en betalingsordning med deg.

- Trenger du å gjøre det vanskelig å få lån som en støtte mot impulskjøp? Det er mulig å sende melding til kredittopplysningsbyråer dersom du ønsker en sperre for å kunne ta opp usikrede lån på impuls.