- De som er her, er fortvilet over at bomiljøet er i ferd med å bli ødelagt. Vi er ikke mot utbygging, men det er forskjell på utbygging og rasering. Vi forlanger en dialog, for å få endring for å ikke ødelegge bomiljøene, sa initiativtager til møtet, Helge Rosvold.
Han bor i Nardoskrenten, hvor naboene har startet et opprør på grunn av alle utbyggingene i eplehagene.
Rundt 200 personer møtte opp til folkemøtet, som ble arrangert i auditoriet på Kunnskapssenteret på St. Olavs hospital. Alle partiene stilte også til paneldebatten. Der ble de blant annet spurt av debattlederen, Adresseavisens kommentator Harry Tiller, om det trengs en justering av fortettingspolitikken i byen.
Høyres ordførerkandidat, kommunalråd Ingerid Skjøtskift, høstet kraftig klapping fra salen, da hun sa at kursen må justeres.
- Vi ser at det fortettes uten hensyn til dem som allerede bor der. Det er ingen virkemidler til å vurdere helheten i et område. Det er behov for å justere kursen sa, Skjøtskift.
Det er ikke i eplehagene Trondheim bør vokse
Vil ha småhusplan
Venstres Erling Moe foreslår til bystyret at det lages en småhusplan for Trondheim, som Oslo har.
- Der vil vi definere hvilke områder hvor vi skal bevare stedets karakter og egenart, slik at det ikke vannes ut med andre typer boliger. Poenget er å skape større forutsigbarhet og minke konfliktene ved fortetting, slik at særegne boområder beholder sitt særpreg, sier Moe.
Også Arbeiderpartiet vil endre fortettingspolitikken.
- Vi kan ikke fortette for enhver pris. Vi har innsett at det er behov for en annen styring, slik at flere utbygginger må gjennom en ordinær reguleringsprosess, og at det ikke bare er en byggesak. Vi jobber med et forslag som vil ta bedre vare på boligområder, sa Ferhat Güven (Ap), uten å konkretisere hva Ap vil foreslå.
Finanstopp startet byggearbeider i Nidelva og felte et gammelt tre uten å søke
- Kan komme ei blokk
Det var flere i salen som pekte på at eplehageutbyggerne slipper å lage nye reguleringsplaner for utbygginger, og i stedet får en rekke dispensasjoner fra gamle og utdaterte planer som gjelder i området.
- I dag vet jeg ikke om det kommer ei blokk på nabotomta mi neste år, fordi reguleringsplanen settes til side, sa en av møtedeltakerne.
- Jeg bor på Heimdal, hvor de opprinnelige eneboligtomtene var på 1-1,5 mål. Så har barna til dem som bor der fått bygge i hagen. Men de siste årene er det kommet andre typer hus. Det er ofte blokklignende boliger som er i ferd med å ødelegge kvaliteten på hele området. De gamle husene rives for å bygge tettere, sa en annen.
- Eplehageutbygging har liten effekt på antallet boliger i byen, men stor effekt for utbyggere som har lyst å tjene raske millioner. For oss som ikke vet bedre, ser det ut som et knefall for kapitalen, sa en av tilhørerne.
Har ikke fått nabovarsel, men på nabotomta er fire planlagte boliger til salgs
- Er nødvendig
I fjor sørget fortetting i småhusområder for 270 av de vel 1900 nye boligene som ble bygd i Trondheim. Debattlederen spurte politikerne om boligene fra denne fortettingen er verdt alle konfliktene.
- Det er nødvendig for å dekke noe av behovet for boliger til tilflytterne, sa Senterpartiets Kolbjørn Frøseth.
- Det må tenkes mer på kvalitet. Jeg fremmet nylig forslag om å definere siktlinjer, som skal ligge til grunn for utformingen. Samtidig mener jeg vi skal ta hensyn til strøkskarakter og at det stilles krav til uterom, sa Ingrid Marie Sylte Isachsen (SV).
En representant fra Kommunalt foreldreråd påpekte at utbygginger i småhusområder er trafikkfarlige.
- Først rives eksisterende hus, så sprenges det og kjøres bort masse med tunge kjøretøy og så kommer byggeprosjektet. Alt dette tar mange år, og alle kjøretøyene utgjør en trafikkfare for ungene våre. Det må derfor bygges fortau før byggeprosessene, sa representanten fra Kommunalt foreldreråd.
- Nødvendig med en ny kurs ved fortetting
- Vil ha fellesområder
Kristelig Folkepartis kommunalråd Geirmund Lykke mener det må stilles større krav til fellesområder ved all fortetting.
- Det er to typer fortetting. Det ene er for eksempel Lilleby, som transformerer store områder. Det andre er eplehagefortetting, som er langt mer krevende. Da går det under radaren at det er behov for fellesareal og lekeareal. I områder bygd ut etter krigen med eneboliger, hadde folk plass til alt i hagen. På Lilleby etableres lekeareal og fotballøkker, og slik bør det også være ved eplehagefortetting, sa Lykke.
Varaordfører Ola Lund Renolen fra Miljøpartiet de Grønne mener det i teorien ikke er noe feil med fortettingspolitikken.
- Men i praksis er det mer krevende. I mange saker bygges det for massivt, for høyt og for tungt. Det er mulig vi må se mer helhetlig på det. Når reguleringsplanen er fra 1942, må det gis mange dispensasjoner. Det gir falske forhåpninger til naboene, som blir skuffet når det gis dispensasjoner, sa Renolen.
En del av naboene vil miste all utsikt. Men til gjengjeld vil vi få festbråket fra takterrassene rett inn soveromsvinduene
- Privat eiendomsrett
Elin Marie Andreassen (Frp) pekte på den private eiendomsretten.
- Rådmannen arbeider med en strategi for fortettingspolitikken. Det er enkelt å si her at det er noe feil med politikken, men verre å peke på hvilke tiltak som må gjøres. Jeg tror det er viktig å huske i fortettingsstrategien at det er noe som heter privat eiendomsrett og at plan- og bygningsloven er en rettighetslov. Da er det mer enn skjønn som skal til, sa Andreassen.
- Jeg kommer også fra et parti med stor respekt for eiendomsretten. Det er ikke noe bare utbygger har, også naboen har privat eiendomsrett. Rettighetene til den som skal bygge ut blir veid tyngre enn til dem som allerede bor der. Her må vi komme med større krav til aktsomhet, sa Skjøtskift (H).