- De skulle bygge de nye boligene opptil 0,8 til 0,9 meter lavere enn det huset som sto her. Nå blir de i stedet 1,5 meter høyere enn det er søkt om, sier Helge Rosvold, som er en av naboene til Nardoskrenten 17.

Opprinnelig sto det en enebolig med saltak på tomta i Nardoskrenten 17. Den er revet, og fire toetasjes eneboliger med flatt tak og sokkel er under bygging. I nabovarselet som Voll Arkitekter sendte ut i forkant av byggesøknaden, står det at ett av husene vil ligge 80–90 cm under mønet på eksisterende enebolig. Dette er også opplyst i rammesøknaden sendt til kommunen for ett av husene.

I tillegg viser to av tegningene som fulgte med nabovarselet og rammesøknaden, at mønehøyden på huset som er revet er høyere enn de nye husene.

Rosvold som bor i Nardoskrenten 8 og Liv Antonsen som bor i nummer 15, lot være å sende inn merknad til nabovarselet, fordi de fire eneboligene skulle bli lavere enn huset som sto på tomta.

- Vi trodde ikke fire boliger kom til å bli godkjent på tomta. Når de skulle bli såpass lave, så tenkte vi at vi kommer ingen vei med å klage, sier Antonsen.

Befaring: Helge Rosvold er initiativtaker til et naboopprør på Nardo mot fortetting. Onsdag denne uka inviterte han politikerne til befaring i området. Fra venstre: Erling Moe (V), Anne Gunn Husby, Helge Rosvold, Marek Jasinski (A), Geirmund Lykke (Krf) og Michael Momyr (H).

Målte høyden på bygget

På tegningene fra Voll Arkitekter er det oppgitt koter, høydenivå i terrenget, på de fire nye boligene. Samtidig er huset som er revet tegnet inn på tegningene av to av husene. Der er det gamle huset tegnet inn høyere enn de fire nye eneboligene.

- Vi så ikke på kotene, i og med at den relative høyden sammenlignet med det gamle huset var oppgitt. Hvis det ikke hadde stått skrevet at de nye boligene skulle bli lavere enn det gamle, ville vi undersøkt kotehøydene, sier Antonsen.

Det var under byggingen i vinter at Liv Antonsen oppdaget at de nye husene var høyere enn det som var revet.

- Vi kjøpte måler og målte i februar. Så målte vi en gang til i mars, etter at snøen var borte, for å se at vi målte rett. Da ble det bekrefte at det var for høyt, sier Rosvold, som stiller spørsmål ved at det er naboene som oppdager de motstridende opplysningene i nabovarselet og at ikke byggesakskontoret gjør det.

- Uriktige opplysninger

Antonsen og Rosvold sendte bekymringsmeldinger om høydene til byggesakskontoret i mars. Kommunen ba så Voll Arkitekter komme med en redegjørelse. Firmaet skriver at «vi er enige at det var uklokt å referere til denne høyden i dispensasjonssøknaden, da høyde på eksisterende hus ikke var tilstrekkelig dokumentert og kvalitetssikret».

Ifølge kommunen er rammetillatelsen derfor delvis fattet på bakgrunn av uriktige opplysninger: «Gesims kotehøyde på nye bygg har vært korrekte, men referanse til de bygde omgivelsene har hatt et avvik på ca. 1,5 meter.»

Villeder bevisst

Rosvold mener naboene og byggesakskontoret er villedet av nabovarselet og rammesøknaden.

- De gjør det helt bevisst. De håper at naboene sitter stille og ikke ser noen ting, sier Rosvold.

- Det er fagfolk med høy kompetanse. Jeg synes det er rart at de kommer med informasjon som senere ikke gjelder, sier Antonsen.

Naboene har nå sendt inn nye klager på vedtakene om rammetillatelse og igangsetting. Kommunen har ennå ikke tatt stilling til klagene, forteller Odd Morten Hansen, som er leder for tilsyn ved Byggesakskontoret

- Vi vil vurdere hva som er riktig fremgangsmåte, når det er oppdaget uoverensstemmelser med tegningene, sier Hansen.

Han sier de i saksbehandlingen legger til grunn at søkere sender riktige opplysninger.

- Det er ikke lett å oppdage det. Vi legger til grunn at søkerne kommer med korrekte tegninger, sier Hansen.

- Hvor ofte skjer dette?

- Det hender. Noen ganger er det bagatellmessige ting, andre ganger mer.

- Kan arkitekter og utbyggere spekulere i at dere ikke oppdager slike feil?

- De kan det. Men vi må legge til grunn at søknaden er korrekt og gir et riktig bilde av situasjonen, sier Hansen.

- Har aldri målt huset

Sigbjørn Gyldenskog Berstad er daglig leder i Voll Arkitekter og tiltakshaver for prosjektet. Han skal selv flytte inn i den ene av de fire eneboligene. Han beklager at det er gitt feil opplysninger og at eneboligen som er revet er tegnet for høy.

- Det ser ut som vi har tegnet feil, og det er en beklagelig feil. Huset ble aldri målt, fordi det skulle rives. Det eneste vi har etterpå er gamle kart, med høydeinformasjon på alle hus, sier Berstad.

Han forteller at han ikke skjønner hvorfor de i nabovarselet og rammesøknaden til kommunen har skrevet at en av de nye boligene skulle bli lavere enn eksisterende.

- Nei, det skjønner jeg ikke. Vedkommende som har fylt ut skjemaet har skrevet det. Jeg ble ikke oppmerksom på det før jeg hørte det fra naboene, sier Berstad.

Avviser at de bygger for høyt

- Naboer mener dere har tegnet feil og gitt feil opplysninger for å bevisst lure både dem og byggesakskontoret. Har dere det?

- Det kan de hevde. Men vi gjør ikke det, fordi høydene på moderne hus oppgis i x- og y-koordinater. Disse er også søkt slik, men det gamle huset er tegnet feil, sier Berstad.

Han avviser samtidig at de fire nye boligene er bygd for høyt, og påpeker at de er søkt inn og godkjent med faste kotehøyder og at tegningene av dem stemmer med kotene.

- Det kan være det gamle huset var tegnet feil, men det er ikke en hovedsak for søknaden fra Voll Arkitekter. Søknaden er i forhold til plan- og bygningsloven, og hvor høye hus kan være, sier Berstad.

Han viser også til at to av husene nå bygges lavere enn det som er godkjent.