Til tross for navnet, det er ikke en bil forskere og medisinere venter på, men en av verdens mest avanserte MR-maskiner. MR står for magnetresonanstomografi. MR-teknologi har i mange år vært brukt til pasientbehandling og forskning. Som for mye annet, sørger teknologisk utvikling for at det kommer nye og bedre versjoner.
Superavansert MR-maskin
Fredag formiddag ble det undertegnet en kontrakt som fører til at MR-maskinen med det ikke helt enkle navnet «7 tesla magnetom terra» blir installert i Trondheim.
- Maskinen vil bli den eneste i sitt slag i Norge. Siden dette er svært kostbart utstyr, blir det en del av den nasjonale infrastrukturen for forskning innen medisinsk avbildning, og vil bli spesielt viktig for å løfte klinisk hjerneforskning, sier Pål Romundstad, prodekan for forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.
Til forskning
Den nye MR-maskinen skal plasseres godt skjermet i et lokale under bakken på sykehusområdet på Øya, i nærheten av det andre utstyret for bildediagnostikk ved St. Olavs hospital. Selv om den skal stå på sykehuset, vil den nye MR-maskinen i starten kun anvendes til forskning, ikke til pasientbehandling.
- Vi ser for oss at den senere vil bli tatt i bruk til klinisk behandling, men den er først og fremst anskaffet for forskningsformål, sier Romundstad.
Av prislappen på knapt 98 millioner kroner, betaler Forskningsrådet 76 millioner. Resten, 22 millioner kroner, betales av NTNU. Maskinen skal være i drift høsten 2019. Leverandør er Siemens Healthineers.
Alzheimer-gåten
- Det som er unikt med denne maskinen er at den kan lage langt mer detaljerte bilder enn vi kan i dag. I tillegg til struktur, kan vi også studere fysiologi og funksjon. Siden den også lager et veldig kraftig magnetfelt, er det mer krevende å betjene denne MR-maskinen enn de vi har brukt før, sier Romundstad.
Maskinen lager bilder med mer detaljert oppløsning. Den kan derfor brukes til klinisk forskning på sykdommer og lidelser som blant annet Alzheimer og andre demenssykdommer, Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS), hjernesvulster og epilepsi.
May Britt Moser: - Åpenhet er avgjørende for suksess
Fra rotter til mennesker
Romundstad sier at det i Trondheim særlig er to forskningsmiljø som vil ha stor nytte av maskinen. Det ene er Kavliinstituttet for nevrovitenskap, det vil si hjerneforskningen rundt nobelprisvinnerne May Britt Moser og Edvard Moser. Det andre er forskningsmiljøet for bildediagnostikk.
- Når det gjelder Kavliinstituttet, gir denne maskinen mulighet for å flytte forskningen fra rotter og fisk til mennesker, sier Pål Romundstad.
Moser er svært fornøyd
Edvard Moser liker veldig godt utsiktene til å få denne superavanserte MR-maskinen.
- En slik skanner vil bli et bindeledd mellom basal nevrovitenskapelig grunnforskning ved NTNU og klinisk forskning ved St. Olavs hospital. Skanneren har høy nok oppløsning til at forskere kan oversette grunnforskningsresultater fra dyremodeller til menneskehjernen. Det gjelder både forskning på normalhjernen og på hjernesykdommer, sier Edvard Moser.
Moser-miljøet avslører hvordan hjernen bygges
Nobelprisvinneren peker på at forskningen også har en bru til pasientbehandling.
- Skanning av menneskehjernen vil i sin tur bringe frem nye hypoteser, som kan oversettes tilbake til grunnforskningen med dyremodeller. Denne toveis-oversettelsen mellom grunnforskningslaboratoriet og sengeposter ved klinikken vil bidra til å øke forståelsen av sykdommer i hjernen, slik som Alzheimers sykdom, sier Edvard Moser.
Christan Doeller, professor og leder for en av avdelingene ved Kavliinstituttet, er minst like entusiastisk som Edvard Moser.
- Selv om Forskningsrådet betaler mye av investeringen, fortjener ledelsen ved NTNU, St. Olavs og fakultetet stor takk for at de har satset på dette. Det er modig av dem, men det vil også gi resultater, sier Doeller.
Derfor har maskinen tesla i navnet
Tilbake til tesla, med liten forbokstav: Tesla er en måleenhet for magnetfelt. Når den nye MR-maskinen har en effekt på sju tesla, vil det si at den er mer enn dobbelt så sterk som dagens MR-maskin (tre tesla) som brukes til forskning, og flere ganger sterkere enn dagens MR-maskin som brukes til pasientbehandling (1,5 tesla).
Både bilen og måleenheten har sine navn fra forskeren og fysikeren Nikola Tesla.