Hotellet og konferansesenteret Bårdshaugen Herregård på Orkanger har gått med underskudd på rundt to millioner kroner to år på rad.

I begynnelsen av 2016 tok Magnus Müller Lysholm over driften av hotellet og ble hotelldirektør, sammen med søsteren Gunvor Müller Lysholm som er markedssjef.

Müller Lysholm forteller at regnskapet fra 2017, som viser et driftsresultat på 840 000 kroner, er misvisende. Dette fordi de har oppjustert verdien på bygningsmassen, noe som på papiret gir et høyere driftsresultat.

Det reelle resultatet er rundt to millioner i minus, ifølge Müller Lysholm.

- Vi økte avskrivningstiden på deler av bygningsmassen for å gjenspeile en mer korrekt levetid. Dette tilførte hverken penger i selskapet eller bedret likviditeten, men det hjelper for å styrke bokført egenkapital, sier han.

Hotelldirektør Magnus Müller Lysholm ved Bårdshaug Herregård venter på svar fra regjering om hvorvidt det kommer en verdsettelsesrabatt for norskeide hoteller. Foto: Finn Walther

Kostbar streik

De siste årenes underskudd skyldes ifølge Müller Lysholm reduksjon i rombelegg, da nedgangen i olje- og gassektorene har gitt mindre yrkestrafikk på Orkanger, økt gjeld grunnet vedlikehold av bygningene og høye personalkostnader i måneder med lite aktivitet på hotellet.

Da søskenparet overtok hotellet i 2016 ble de også møtt med hotell- og restaurantstreiken mellom NHO Reiseliv og Fellesforbundet. Dette kostet Bårdshaug Herregård rundt 850 000 kroner.

Økt formuesskatt for hoteller

Driften av hotellet er desto tyngre på grunn av endringer i næringspolitikken, ifølge Müller Lysholm. Verdigrunnlaget for beregning av formuesskatt på næringseiendom har økt fra 60 prosent til 80 prosent. I tillegg har momsen på salg av rom og lokaler økt fra 10 prosent til 12 prosent.

- Tidligere lå det inne en verdsettelsesrabatt på eiendomsverdien. For vår del, med relativt høy gjeld grunnet vedlikehold av bygningene, slår formuesskatten ekstra uheldig ut, sier Müller Lysholm.

Hotell er en plasskrevende næring, og eiendommer blir taksert høyt på grunn av det store arealet og antall rom. Hvordan driften går tas ikke med i betraktning.

Dette har medført en stor utgift for norske hoteller. Müller Lysholm sier endringene har kostet hotellet en million kroner de siste to årene.

- Summen tilsvarer ett og et halvt årsverk vi gjerne skulle hatt, og sårt tiltrengt vedlikehold av bygningsmassen, sier han.

Verdsettelsen på næringseiendom har økt de siste årene, og hotellnæringen må betale mer i formueskatt enn før. Hotelldirektør Magnus Müller Lysholm forteller at endringene har kostet hotellet en million kroner de siste to årene, og mener det haster å få innført en rabatt. Foto: Finn Walther

- Ingen lukrativ bedrift

Pengene som har gått til skatt og moms har de tatt ut fra driften til hotellet.

- Dette er ingen lukrativ familiebedrift. Vi har ikke penger til å betale formuesskatt av egen lomme, så vi må ta av inntekter og lønnsbudsjett for å dekke utgiftene, sier Müller Lysholm.

Han forteller at det er lysten til å utvikle stedet som motiverer familien, ikke ønsket om store utbytter. De har nedbannet tre årsverk på grunn av økonomien de siste årene.

- Vi gjør det fordi vi er glade i Orkanger og ønsker å skape lokale arbeidsplasser. Da er det kjedelig at endringer i de offentlige rammebetingelsene medfører økte økonomiske kostnader for vår del, og for mange andre hoteller i Norge, sier han.

Venter på rabatt

I fjorårets stortingsmelding om reiseliv tok regjeringen til orde for at en verdsettelsesrabatt i formuesbeskatningen av norskeide hoteller og andre overnattingssteder kunne være gunstig.

I statsbudsjettet for 2018 ble det etablert at Finansdepartementet ville avklare om rabatten kunne være EØS-rettslig problematisk ifølge ESA (som overvåker EØS-landenes innlemming av EU-regelverk, journ.anm.). Spørsmålet er om en slik rabatt kan virke konkurransevridende på hotellmarkedet.

- Vi venter, og får ikke svar på hva vi kan forvente av fremdrift. Det er passivt å skyve det foran seg til ESA. Vi venter på noe vi ikke helt kan si hva er, i stedet for å få inn handling og fortgang, sier Müller Lysholm.

- Dette er ingen lukrativ familiebedrift. Vi har ikke penger til å betale formueskatt av egen lomme, så vi må ta av inntekter og lønnsbudsjett for å dekke utgiftene, sier hotelldirektør Magnus Müller Lysholm ved Bårdshaug Herregård. Her med resepsjonist Ann Jorid Elven. Foto: Finn Walther

I kontakt med ESA

På spørsmål om oppdatering i saken viser Finansdepartementet til et svar finansminister Siv Jensens ga til Geir Pollestad (Sp) om temaet tidligere i juni.

Her benytter Jensen muligheten til å presisere at «regjeringen ikke har lovet reiselivsnæringen en verdsettelsesrabatt i formuesskatten, men at det i reiselivsmeldingen ble varslet at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 tok sikte på å foreslå en slik rabatt».

Siv Jensen svarte videre at departementet vil komme med en oppfølging på bakgrunn av tilbakemeldinger fra ESA om hvorvidt rabatten kan innføres i overensstemmelse med EØS-avtalen.

- Urettferdig behandling, ifølge NHO

Hotelldirektøren mener innføringen av rabatten haster for deler av bransjen.

Administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv er enig. De representerer mange hoteller i distriktene.

– Det bør være like konkurransevilkår for alle hoteller i Norge, uavhengig om de er eid av norske eller utenlandske eiere. Slik situasjonen er nå, blir de frittstående distriktshotellene urettferdig behandlet, og står svakere i konkurransen om gjestene. Vi må sørge for at disse familieeide bedriftene ikke blir tvunget til å selge hotellet til en større utenlandskeid kjede. Da mister vi mangfoldet vi har i Norge, sier Krohn Devold.