- Kalvene får høy av det som ellers ville vært vinterfôr. Det er så tørt at kalvenes beite ikke gir dem nok mat, sier Andreas Hovstad (28).

Han er melkebonde på Hovstadmoen gård på Bjørgen i Midtre Gauldal. Gården ligger midt mellom Trondheim og Røros i Gauldal, mellom fylkesvei 30 og Gaula.

Vinterfôr: Kalvene hos Andreas Hovstad på Hovstadmoen gård har i juli spist av det som under normale omstendigheter ville vært vinterfôr.

Selv om kalvene ser ut til å ha det veldig bra, er Andreas og hans gårdsbruk rammet av det som kan bli den verste tørkesommeren i Sør-Norge på 71 år.

LES OGSÅ: Kari håper på mye regn

Gult, pjuskete gras

Beitet til kalvene som ble født i vår ville en normal sommer gitt dem mer enn nok fôr. Gule flekker og små, pjuskete grastuster vitner om at tørken har rammet også Gauldalen. Den unge bonden viser oss en et jorde som ligger ved elva. Der skulle graset stått høyt, tett og frodig. Nå er det tørt og glissent. Små, spredte grasplanter bryter trassig gjennom den uttørkede sandjorda.

LES OGSÅ: Kronikk: Det viktige vannet

- Andre har det verre

Selv om det ikke står bra til med grasavlingen som skal bli vinterfôr for melkekyr og kalver, er Andreas Hovstad likevel opptatt av å understreke at andre har det verre.

Tørkerammet: Melkebonde Andreas Hovstad er rammet av tørkesommeren. Grasavlingen er langt mindre enn normalt, men den unge gårdbrukeren på Bjørgen i Midtre Gauldal understreker at det er mange som har det verre enn ham.

- Hvis det kommer normalt mye regn resten av sommeren og utover høsten, vil vi her på gården få om lag 70 prosent av en normalavling. Mange har det mye vanskeligere. Bare her i Gauldal er det veldig store forskjeller, fra dem som har tilnærmet normalavling, til andre gårder som ligger an til å få 30–50 prosent av avlingene de vanligvis kan høste, sier Hovstad.

LES OGSÅ: Venter 240 erstatningskrav i Trøndelag

Har opplevd flom

Å være bonde er å leve med det været som kommer. I 2011, det året han overtok gårdsdriften fra sine foreldre, opplevde Andreas Hovstad i august den ville flommen som i løpet av noen timer raserte Ålen sentrum. Også lenger ned i dalen skapte den flomdigre Gaula store problemer.

- Elva gikk over jordet hvor det nå er knusktørt. Grasballer ble ført nedover og ble funnet igjen ved elvemunningen på Øysand, forteller Hovstad.

LES OGSÅ:  Kornhalm fra Trøndelag kan løse krisen på Østlandet

Den første tørkesommeren

Den første tørkesommeren hans som bonde har lært Andreas Hovstad å sette pris på tilfeldige tordenskurer og morgendugg.

- Det har faktisk gitt oss helt nødvendig vann. Tordenskurer og morgendugg har forhindret at grasplantene har dødd, men det har ikke vært nok til å gi god vekst.

- Gaula renner rett forbi gården. Hvorfor bruker dere ikke vann fra elva?

- Gården har et vanningsanlegg som ikke har vært i bruk på mange år, rett og slett fordi det ikke har vært behov for det. I sommer har vi to ganger begynt å ta frem vanningsanlegget, men begge gangene er det blitt regn, og da har det ikke vært nødvendig å ta vann fra Gaula, sier Hovstad.

Gaula: En kriserammet nabo

Den berømte lakseelva er selv kriserammet på grunn av tørke og varme. Dagen før Adresseavisen kom til Bjørgen, var fisket i elva blitt stanset, fordi det er altfor varmt. Gaula er akkurat nå en lang badestamp.

- Elva holder en vanntemperatur på 23 grader. Det er helt utrolig, sier Andreas Hovstad.

Han tok over gården fra sine foreldre for tre år siden. Før det forpaktet han gården i noen år før han overtok fullt og helt. Andreas Hovstad har vært heltidsbonde siden han som 19-åring fullførte landbruksutdanning på Skjetlein.

Kyr på fellesbeite

Melkekyrne går på fellesbeite et stykke fra gården, i liene over Gauldalen.

- De har sitt paradis der oppe. Der er det godt beite på feit feit myrjord, sier Hovstad.

Han forklarer at jordtypen har mye å si for hvor hardt gårdsbruk er rammet av tørken.

- Oppe i liene er det feit jord som holder på vannet. I tørken vil de som har slik jord greie seg bedre enn oss her nede som dyrker på sandjord. Jordsmonnet her i dalbunnen holder ikke på vannet. Til gjengjeld er sandjord bedre å dyrke på når det regner mye. Da dreneres vannet vekk veldig effektivt, sier Hovstad.

Rekordavling i fjor

Selv om det har vært ekstremt tørt i år, minner Andreas Hovstad om at regn og milde temperaturer er normalen.

- I fjor sommer regnet det mye, og selv om temperaturen sjelden var over 15 grader, vokste graset hele tiden. Vi hadde rekordavling i fjor, konstaterer Andreas Hovstad.

Det blir det ikke i år på Bjørgen i Gauldalen.

Tøft for psyken

Onsdag kveld har bondeorganisasjoner og samvirkebedrifter i Trøndelag invitert til møte for å diskutere tørken. Der skal blant andre rådgiver Anders Eggen i Norsk Landbruksrådgivning Trøndelag dele tips og anbefalinger.

- Det er viktig nå at kornbønder tar vare på kornhalmen. Videre er det viktig at husdyrbønder venter med å sende dyr til slakting. Det tredje tipset er at bønder snakker mer med hverandre enn de ellers gjør. Mange gårdbrukere er nå i en presset situasjon, med tørke som kommer på toppen av en fra før tøff økonomi. Derfor oppfordrer vi naboer til å stikke innom hverandre oftere enn ellers. Det handler rett og slett om medmenneskelighet. Det er i seg selv et viktig tiltak denne sommeren, sier Anders Eggen.