Tørkesommeren har ført til krise for husdyrbønder som mangler fôr til husdyr. Tørken har ført til at det mange steder i Sør-Norge er kritisk mangel på grasfôr, som er den viktigste næringskilden for kyr og sauer.
Sukker fra tømmer
Grantrær vil ikke stille sulten i norske fjøs denne vinteren, men allerede neste år kan næringsstoffer fra norsk tømmer bli tilsetningsstoff i kraftfôr for kyr og andre drøvtyggere. Glommen Skog på Østlandet har i flere år jobbet for å utvikle en lønnsom metode for å hente sukker ut av tømmer og gjøre det til dyrefôr.
LES OGSÅ: Her slaktes tørkerammede dyr fra Østlandet
Kommersielt produkt
- Vi håper å ha det første av flere produksjonsanlegg i drift i 2019. Vår drivkraft er ønsket om å øke anvendelsesmuligheter for tømmerstokken, sier Gudmund Nordtun, administrerende direktør i Glommen Skog, som er et andelslag av skogeiere fra Røros og sørover langs Glommavassdraget.
Andelslaget har hovedkontor på Elverum. Glommen Skog hadde i 2017 en omsetning på vel en milliard kroner.
LES OGSÅ: Nå jubler bøndene, men det kan være for sent
Mye næring i tømmer
- Glommen Skogs interesse har vært å øke verdien av tømmer. Tradisjonelt er tømmer blitt brukt som råvare for å lage papir, kartong og byggematerialer, sier Nordtun.
En tømmerstokk høres ikke veldig appetittlig ut, men den inneholder overraskende mye næringsstoffer som drøvtyggere er i stand til å gjøre nytte av.
Har nok skog
Og ikke minst: Norge har mye av denne råvaren. Veldig mye.
- I én kubikkmeter tømmer, er det sukkerstoff nok som tilsetning til mellom 1 og 1,5 tonn kraftfôr, sier Nordtun.
På en typisk tømmerbil er det 40 kubikkmeter tømmer.
LES OGSÅ: Kornhalm fra Trøndelag kan løse fôrkrisen
25 prosent sukker
Foruten cellulose, som blant annet brukes til å lage papir og papp, består tømmer fra gran av bindestoffet lingin og om lag 25 prosent hemicellulose, som kan omdannes til sukker. Andelen hemicellulose, eller sukker, kan i furu være opptil 32 prosent.
- Råstoffet som Glommen ønsker å bruke i denne produksjonsprosessen er i første omgang sagflis fra sagbruk. Derfor ønsker vi å etablere produksjonsanlegg ved sagbruk, sier Nordtun.
- Kyrne liker det
Glommen har gjennomført prøveproduksjon av kraftfôr der sukkermelasse fra sagflis har erstattet importert sukker.
- Fôrblandingen er blitt prøvd på kyr, og det virket ikke som kyrne hadde det minste imot dette fôret, sier Nordtun.
Direktøren i Glommen understreker at sukkermelasse fra norsk tømmer kan øke selvforsyningsgraden. I dag blir sukkermelassen som tilsettes i kraftfôr for en stor del importert, blant annet fra sukkerrør fra Brasil.
Må bli lønnsomt
- Kan sukkermelasse fra trær bli et viktig dyrefôr?
- Ja, det kan det, hvis vi greier å gjøre produksjonen lønnsom. Det er igjen avhengig av at får avsetning for biproduktet fra produksjonen, sier Gudmund Nordtun.
LES OGSÅ: Lykkelig for tordenvær og morgendugg
Intens forskning
Det er flere miljø som jobber intenst med forskning og utvikling for å utnytte tømmer og andre bioressurser til dyre- og fiskefôr. Ett av dem er papirforskningsmiljøet i Trondheim.
Philip André Reme er leder for RISE PFI AS, tidligere Papir- og fiberinstituttet AS på Gløshaugen i Trondheim. Reme sier at tre kan brukes som råvare for protein som fôrkomponenter.
- Men det hviler blant annet på to forutsetninger: Det ene er at det med en kostnadseffektiv prosess blir mulig å få et høyt utbytte av sukker som kan omdannes til proteiner. Den andre forutsetningen er at det utvikles verdifulle tilleggsprodukter fra de andre delene av tømmerstokken. Med videre forskning er dette absolutt mulig å få til, sier Philip André Reme.