Råd fikk hun, men før det viste Erna Solberg at hun ikke er tung å be når dingser proppfulle av teknologi skal vises frem. Statsministeren prøvde gjerne VR-briller da hun kom til Gløshaugen. Og hun takket ja da næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) utfordret henne til å spille på oppstartsbedriften Playpulses kombinasjon av ergometersykkel og dataspill. Ifølge instagramkontoen til Statsministerens kontor vant Solberg den duellen, men det var visst ikke næringsministeren helt enig i …
Ba om råd
Brillene som skaper en virtuell virkelighet og trimsykkelspillet var sikkert morsomt, men statsministeren og to statsråder kom ikke til Gløshaugen bare for å spille, leke og ha det morsomt. De kom for å få råd.
LES OGSÅ: Kun unntaksvis ledes teknologibedrifter av kvinner
Statsministeren fikk ved arrangementet i Trondheim en rekke anbefalinger om hva staten bør gjøre og hva den ikke bør gjøre for at næringslivet skal bli bedre digitalt rustet. Solberg satte selv ord på hvorfor det er viktig.
- Må jobbe smartere
- Regjeringens ambisjon er å bære høye velferdskostnader ved å være smartere. En slik måte å jobbe på skal finansiere det Norge vi er glad i, sa Solberg.
LES OGSÅ: Debattinnlegg: Vi ønsker oss digitale sandkasser der vi kan leke oss med teknologi
- Betyr det motsatt at vi ikke kan betale dagens velferdsytelser med mindre vi blir mer digitale, kutter kostnader og jobber smartere?
- Ja, det gjør det. Vi klarer ikke å bære kostnadene hvis vi jobber som i dag. Det er på mange måter den nordiske modellen at vi bærer et kostbart velferdssamfunn ved å jobbe effektivt. I det lange løp er det likevel bare det å jobbe smartere som teller, sier Solberg til Adresseavisen.
Første gang utenfor Oslo
Selv om NTNU og Sintef sto for den praktiske gjennomføringen, var statsministeren selv vert for møtet. Møtet i Trondheim fant sted fordi regjeringen hadde invitert et 50-talls næringslivsledere til en diskusjon om teknologi. I invitasjonen kalte regjeringen det for et «toppmøte om digitalisering og banebrytende teknologier».
LES OGSÅ: Hvorfor har Norge så lite fremgang selv om vi er verdensmestre i bruk av digitale redskaper?
Regjeringen Solberg har invitert næringslivsledere til slike møter hvert år, men årets arrangement var første gang det ble holdt utenfor Oslo. I tillegg til statsministeren, deltok fra regjeringen næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Telenor-sjefen
Toppsjefene i en rekke større industribedrifter var til stede på møtet på Gløshaugen, blant dem Sigve Brekke i Telenor, Svein Richard Brandtzæg i Hydro og Anne Marit Panengstuen i Siemens Norge. De aller mest gjennomtenkte rådene kom fra et utvalg som regjeringen oppnevnte i fjor sommer. Utvalget Digital 21 overleverte før helgen 64 tiltak som skal bidra til å løfte næringslivets evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi.
- Aldri i forkant
- Kan staten noen gang være i forkant av den teknologiske utviklingen, Torbjørn Røe Isaksen?
- Nei, det har staten ingen mulighet til. Vi kan likevel legge forholdene til rette, og ikke minst kan staten være en tydelig bruker av digitale tjenester, sier næringsministeren til Adresseavisen.
I spiss enkelte steder
I sin tale til forsamlingen sa Røe Isaksen at staten kan være de beste til å ta teknologi tidlig i bruk. Han pekte videre på at Norge kan velge å være langt fremme på enkelte områder.
- Hvis for eksempel Norge fortsatt skal være ledende til sjøs, må vi være best til å ta i bruk nye teknologiske løsninger i skipsfarten, sa Røe Isaksen.
Førerløs
En av oppstartsbedriftene som fikk vist seg frem for regjeringen var Flyingfoil, som har utviklet et nytt skrog som kutter forbruket av drivstoff på hurtiggående passasjerfartøy.
Etter møtet på Gløshaugen, dro statsminister Erna Solberg til Brattøra, der hun kikket på verdens første ubemannede oljevernfartøy, som Adresseavisen skrev om på mandag.
- Sats på kunstig intelligens
Et utvalg foreslår at Norge bør satse særlig på kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer. Under møtet i Trondheim om teknologi, fikk regjeringen overlevert en rapport med 64 tiltak for hvordan Norge kan bli mer digital.
LES OGSÅ: Koding på fremtidens timeplan
Av de 64 tiltakene, foreslår det regjeringsoppnevnte utvalget Digital 21 at Norge særlig satser på fire teknologiområder, som utvalget mener vil bli særlig viktig for Norge. I en pressemelding skriver utvalget at de fire områdene er kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer.
Maskinlæring
Kunstig intelligens kalles også maskinlæring, det vil si at en datamaskin lærer av de data som den blir matet med. Stordata kalles big data på engelsk. Tingenes internett er stikkord for når gjenstander vi omgir oss med i hverdagen kobles direkte til internett. Det er ventet at det vil skje en svært kraftig økning i årene som kommer i antall «dingser på nett.» Autonome systemer er blant annet roboter og fjernstyring.
Ledes av Sintef-direktør
- Digitalisering er gjennomgripende og berører alle sektorer og alle deler av næringslivet, sier Morten Dalsmo.
Han har ledet utvalget Digital 21. Til daglig er han leder for Sintef Digtital og sitter i konsernledelsen i forskningsstiftelsen.
Landslag
Digital 21 foreslår for regjeringen at det etableres sterke forskningssentre – landslag – for næringsrettet digitalisering på de fire foreslåtte områdene. Utvalget foreslår at forskningssentrene skal jobbe på tvers av bransjer. Videre foreslår utvalget å styrke det de kaller en «nasjonal satsing på generisk IKT-forskning, både grunnleggende, langsiktig forskning og anvendt forskning.» Utvalget peker på at det trengs flere studieplasser innen IKT-fag, og at IKT får en mer fremtredende plass i all utdanning.
Må tilpasses næringslivet
Det heter i forslaget at Digital 21 «legger vekt på at virkemiddelapparatet må tilpasses næringslivets behov, ikke motsatt.» Dalsmo-utvalget foreslår derfor at næringslivet må kunne få hjelp fra virkemiddelapparatet på ett sted og at forskning, utvikling og innovasjon må skje på tvers av tradisjonelle siloer.