- Dette er horribelt håndverk. Her blir det store problemer innen kort tid.
Det sier Tore Waagenes, direksjonsformann i Håndverkerforeningen, og daglig leder i Trønderblikk AS.
Han har nettopp sett beslagene mellom treveggen og grunnmuren på boligblokka Ranheim Panorama, nederst på Reppe i Trondheim. Bygget er et modulbygg levert av den estiske modulprodusenten Kodumaja.
- Både gesimsene og beslagene som skiller veggen fra grunnmuren er så dårlig utført, at her vil vannet trenge inn i bygningen. Mellom betongveggen og treveggen på den ene inngangssiden er det ikke beslag i det hele tatt. Alt dette er forhold som kan føre til store mugg- og vannskader på bygget, sier Waagenes.
- En skam
Adresseavisen har tidligere skrevet at bruken av moduler fra utlandet, spesielt Øst-Europa, har blitt vanlig i det trønderske nyboligmarkedet. I løpet av få år vil det være bygget rundt 1000 boliger med slike moduler i og rundt Trondheim. Sture Johansen, daglig leder ved Blikkenslager Olaf Hansen AS, har besøkt flere av modulbyggene for å se på kvaliteten på det som er gjort innen blikkenslagerfaget.
- Konklusjonen er at det er en skam for faget vårt. På samtlige av prosjektene jeg har vært og sett på, har beslagene vært under enhver kritikk. Det gjennomgående er at de setter skruer rett gjennom beslagene på gesimsene. Skruene vil ruste, og hullene i beslagene vil etter hvert bli større, noe som gjør at det kommer inn vann. Plutselig en dag kommer et vindkast og blåser av hele beslaget, sier Johansen.
Han nevner konkret boligprosjektet Krokuslia i Skaun, som er bygget av polske Unihouse, Charlottenlund Vest, bygget av Kodumaja, og det nevnte Ranheim Panorama, som skrekkeksempler. Felles for disse prosjektene er at modulene ferdigstilles på fabrikker i utlandet. Deretter reiser arbeiderne fra fabrikken til Norge, og ferdigstiller boligene her.
- Viktig med lokal kunnskap
Flere av modulleverandørene har godkjenninger fra Sintef Byggforsk på produktene sine. Det er imidlertid nytt i norsk sammenheng at modulleverandørene også blir totalentreprenører.
- Det er flere fordeler med å bygge moduler på fabrikk. Men når selskapene blir totalentreprenører og utfører alle ferdigstillingsarbeidene, kan man stille spørsmål ved om kvaliteten blir god nok. På detaljer som beslag er lokalkunnskapen om klima og miljø veldig viktig, det er vanskeligere å ha den lokalkunnskapen når det styres fra utlandet. Vi har også sett eksempler på at det har vært varierende kvalitet, sier seniorrådgiver Johan Gåsbak ved Sintef Byggforsk.
- Bekymringsfullt
Leder i Håndverkerforeningen i Trondheim og Entreprenørforeningen bygg og anlegg i Trøndelag, Ingvill Kvernmo, mener utviklingen er bekymringsfull.
- At kvaliteten på enkelte bygg er så dårlig som dette, er bekymringsfullt fordi folk flest ikke har nok kunnskap til å vite at dette er noe de bør se etter når de kjøper bolig. Dette er forhold som er minst like viktig som det man kan se inni hver enkelt leilighet, og som har potensial til å skape store problemer for kjøperen på sikt, sier hun.
Godkjenner dokumenter
Waagenes hevder at han har varslet om flere forhold hvor det er dårlig utført arbeid til kommunen, men at det er sjelden de drar ut på tilsyn.
- Hvis kvaliteten er så dårlig som dere hevder, hvorfor blir ikke dette oppdaget før kjøperne får flytte inn?
- Problemet er at det skrives egenerklæringer på disse forholdene fra utbyggers side. Kommunen driver stort sett bare dokumentkontroll, og er sjelden på byggeplassen selv, hevder Waagenes.
- Kan gjøre feil
Modulleverandøren Unihouse er åpen for at håndverket kan være dårlig på noen av deres bygg, men at de ikke har lavere kvalitet enn andre.
- Jeg kan ikke si annet enn at det kvalitativt kan være for dårlig på enkelte av våre bygg. Det er polske blikkenslagere som gjør jobben for oss, og jeg kan ikke direkte motsi blikkenslagerne i denne saken, det blir utenfor mitt kompetanseområde, sier daglig leder i Unihouse, Geir Søbstad.
Polske Unihouse har bygget Charlottenlund Vest, ett av byggene blikkenslagerne mener har kvalitet langt under norsk standard. Søbstad vil imidlertid ikke være med på at Unihouse har gjennomgående dårligere kvalitet enn norske entreprenører.
- Jeg kan nevne flere konkrete norske boligprosjekter som er bygget på stedet de er oppførte, som har hatt såpass kraftige lekkasjer at man har måttet lage nye systemer for å drenere vannet. At kvaliteten kan være dårlig går mer på håndverkeren som utfører det, enn hvilken nasjonalitet han har, hevder Søbstad.
- Lettere å kritisere oss
Han mener at utenlandske entreprenører og arbeidsfolk har lettere for å bli kritisert.
- Det er ikke tvil om at vi får mer kritikk enn om vi hadde vært et norsk. Når folk føler dette som en trussel mot sin egen eksistens, da kommer kritikken, sier Søbstad.
- Dere leverer boliger som er 4000 kroner billigere per kvadratmeter enn norske entreprenører, gjør dere kompromisser med kvaliteten?
- Nei, i Norge er det norsk standard som gjelder. At vi er billigere, skyldes mye at det vi bygger er rasjonelt tegnet i utgangspunktet, og at det produseres i et land med lavere kostnader, sier Søbstad.
Har bygget 4500 boliger
Estiske Kodumaja, som har bygget Ranheim Panorama, svarer på kritikken ved å påpeke at de har vært i Norge siden 1997, og til nå har bygget 4500 boliger i landet.
- Vi vet hvordan vi skal bygge i Norge og er godt kjente med norske bygningsnormer og reguleringer. Vi verdsetter våre kunders krav til å bygge med høy kvalitet. Vi holder tett kontakt med kundene og lar dem ikke være alene hvis noe er galt, men retter det opp, skriver salgs- og markedsdirektør Andrus Leppig i en e-post.
- Basert på tillit
Trondheim kommune sier at de følger opp prosjektene slik de er lovpålagt.
- På noen prosjekter har vi stedlig tilsyn, men i de fleste gjennomfører vi dokumenttilsyn. Systemet i loven er basert på tillit, sier Steinulf Hoel, leder ved byggesakskontoret i Trondheim.
