– Jeg syns jeg skylder faget geologi å fortsette å jobbe, sier Bjørn Bergstrøm (74).
På de fleste arbeidsplasser er det få over 67 år. Kanskje over 62 år også. Men hos Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim er det annerledes. Møt fire som syns pensjonsalder ikke er noen grunn til å slutte:
* Ellen Sigmond, 78 år, geolog og forsker på berggrunn og jordskorpeprosesser. Jobbet ved NGU siden 1963. Gikk av med pensjon da hun var 70, men har de siste åtte årene vært innleid.
* Harald Sveian, 68 år og kvartærgeolog. Jobbet siden 1974. Gikk av ved årsskiftet, men har fortsatt i en tredjedels stilling på pensjonistvilkår.
* Bjørn Bergstrøm, 74 år og kvartærgeolog. Har jobbet siden 1973, gikk av med pensjon for sju år siden, men jobber fortsatt en til to dager i uka.
* Kjellrun Halvorsen, 72 år, har jobbet ved NGU siden 1976. Har hatt flere oppgaver, de siste årene ved resepsjonen. Sluttet egentlig for to år siden, men tar fortsatt telefonen når det trengs.
I tillegg til disse fire er det også 13 andre pensjonister som fortsatt er på huset. Til sammen er det 74 709 sysselsatte i aldersgruppen 67-74 år i Norge , ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Ingen kald gufs
– Det er jo dessverre slik, at når du nærmer deg pensjonsalderen så kjenner du en kald gufs. Ledelsen vil ha deg ut. Dette er ukjent for oss, sier Halvorsen som har jobbet ved sentralbordet i mange år. Nå jobber hun når hun behøves, og ingen andre kjenner geologene så godt som henne.
– Jeg har rett og slett lyst til å jobbe. Jeg var ikke moden for å slutte, så jeg spurte om de hadde behov for meg etter pensjonsalder. De sa ja og jeg sa hipp hurra, smiler Halvorsen.
Når en ansatt blir pensjonist ved NGU kan de gå over på en pensjonistavtale. Det innebærer at de leverer timer, og får statens pensjonistlønn. Dette går ikke utover pensjonen, men ingen kan jobbe fulltid.
– Det blir jo bare en symbolsk lønn, for vi får klart mindre betalt, sier Sveian. Men det bekymrer ikke geologen, som sammen med kollegaene sine rett og slett er lidenskapelig opptatt av faget sitt.
Fortsatt mye ugjort
– Jeg har feltarbeid fra 41 somre og 18 fylker bak meg. Jobben min er ennå ikke avsluttet, selv om jeg har blitt eldre. Jeg må få alt materialet mitt inn i kartdatabaser og publisert før jeg slutter. Skulle jeg sluttet helt da jeg kom til pensjonsalder, måtte jeg ha sluttet å innhente materiale i alle fall to år før, sier Sveian.
Det er gjerne det det handler om for geologene: De er bare ikke ferdige før alt materiale er publisert.
– Det er ikke mulig at en ny bare tar over alt innsamlet materiale etter en geolog som har jobbet her i 40-50 år. Hvis ikke jeg selv tar meg av materialet jeg har samlet inn i løpet av tusenvis av timer, så er det borte, sier Sigmond som har jobbet som geolog ved NGU siden 1963. De siste åtte årene har 78-åringen jobbet rundt 600 timer i året, i år blir det 800.
– Det er først nå jeg kan sette meg ned og virkelig forske på det jeg har samlet inn. Jeg er veldig takknemlig for denne muligheten. Jeg får jobbet, men litt mindre og når det passer meg. Selv liker jeg best å jobbe hjemme om kvelden, sier Sigmond. Men hun har kontor hos NGU også. De eldste har sitt eget kontor i fjerde etasje i bygget på Lade. De yngre kaller det gjerne fossilrommet. Selv kaller de det konsulentrommet.
Smak av pensjonistlivet
Inne på konsulentrommet bugner det av geologiske kart og publikasjoner, og geologene er langt mer opptatt av å snakke om faget sitt enn det at de heller kunne nytt friheten som pensjonister.
– For oss er det lite skille mellom jobb og fritid, sier geologene. Er de på fjellet så ser de etter overraskende formasjoner. Er de ute og kjører bil må de stoppe, for plutselig får de øye på en sjelden bergart.
– Men det som er fint er jo at vi kan jobbe når vi vil. Det er stor frihet i avtalene, og de fleste jobber kun et par dager i uka. Vi kan komme litt sent, og dra litt tidlig. Skal jeg på hytta kan helga utvides. Sånn sett føler jeg at jeg er pensjonist også. Dette er egentlig det beste fra to verdener, sier Bergstrøm.
– Og så slipper vi alt det administrative, det som hører med en fast jobb. Nå får vi virkelig forsket, sier Sigmond.
Samme gamle berggrunn
En ting er de eldre klare på, det er at selv om de fortsatt jobber så stopper ikke det for nyrekruttering.
– Det må jo alltid være overlapping. Hvis du driver med hundekjøring, så venter du ikke med å skaffe valper til alle de gamle hundene er døde, sier Sveian.
– Stillingshjemlene etter oss blir ledige når vi går fra fast jobb til pensjonistavtale. Og for dem som kommer etter oss bør det bare være en fordel at vi fortsatt er tilgjengelige. Det tar lang tid å sette seg inn et komplekst fag som geologi. Erfaringsmessig går det ti år fra du er ferdigutdannet til du kan ganske mye, sier Sigmond. Men adskillig har selvsagt også endret seg. Mens kartene før ble tegnet med tusj på papir, skal alt nå digitaliseres.
– Men berggrunnen har ikke endret seg. Det er bare en ny måte å tegne på, sier Sigmond.
Geologer med smale fagfelt føler de må gjøre seg helt ferdig. Men ved NGU er de klare på at det ikke bare er geologene som kan få tilbud om pensjonistavtale.
– Selv om det står på fødselsattesten at alderen har kommet for å slutte, så er det slett ikke sikkert du er klar. Det handler både om det å fortsatt være til nytte og det sosiale, sier Halvorsen som nok vil fortsette ved sentralbordet i enda noen år. Og hun setter gjerne over til en annen pensjonist.
