Salmar har i høst vært mer verdt en noensinne, selv om de er utestengt fra et av selskapets viktigste markeder.
– Stort sett har hele høsten vært veldig grei, sier Leif Inge Nordhammer, som i januar gjorde comeback som konsernsjef i Salmar, etter å ha hatt en pause på tre år.
LES KOMMENTAR: Jakten på den norske riking
Da Russland den 7. august innførte importforbud for mat- og landbruksprodukter fra vestlige land, falt både lakseprisen og oppdrettsselskapenes aksjekurser som stener. Salmar ble umiddelbart hardest rammet. I 2013 gikk åtte prosent av Salmars laks til det russiske markedet, og samme dag som importforbudet ble kjent falt selskapets verdi med 1,2 milliarder kroner.
Men lakseprisen har jobbet seg tilbake mot gamle høyder, og Salmar har i høst vært mer verdt enn noen gang. Selskapet startet 2014 som det nest største trønderske børselskapet, men etter en verdistigning på rundt 70 prosent er de nå suverent størst med en verdi på rundt 13 milliarder kroner.
Solgt mer til gamle kunder
Nordhammer peker på myndighetenes midlertidige tillatelse til å øke mengden laks i merdene som én årsak til utviklingen i høst. Tillatelsen gjorde at oppdrettere kunne utsette slakting, og la laksen vokse lengre.
– Hjelpen fra myndighetene gjorde at vi slapp å ta det umiddelbare trøkket. Det har avdempet situasjonen, og gjort det mulig å bruke mer tid. Laksen vi ikke fikk solgt til Russland har vi hovedsakelig solgt til eksisterende kunder i Europa. Selv om det har buttet imot i enkelte markeder, sier Nordhammer.
I starten av desember falt lakseprisene kraftig igjen, noe som analytikere forklarer med bortfallet av det russiske markedet i de hektiske eksportukene før jul.
– Men de siste ukene har vi blitt hjulpet av at kronekursen har svekket seg mot euro, noe hele eksportindustrien har nytt godt av, sier Nordhammer.
Tross importstansen fikk Salmar et resultat før skatt på 618,2 millioner i tredje kvartal, etter inntekter på 1,8 milliarder kroner. Nordhammer tror også 2015 blir et bra år for selskapet.
– Vi er beherskede optimister når det gjelder 2015. Det er mye tuftet på at tilbudet av laks er begrenset, og at veksten neste år kanskje bare blir på to-tre prosent. Det skal kunne gi et brukbart laksemarked, sier han.
– Hva er brukbart?
– Jeg har ikke lyst til å si noe om pris. Men vi har hatt greie priser i 2014, og vi har ikke grunn til å tro på noen stor endring neste år.
– Og da blir det nye rekordresultater for Salmar?
– Ja, utsiktene for 2015 ser bra ut, så vi er optimister, sier Nordhammer, som dermed også tror på verdiøkning for aksjonærene.
– Ja, klarer vi å drive Salmar godt, så regner jeg med at aksjonærene er fornøyd, sier han.
Gründeren Gustav Witzøe eier drøyt halvparten av Salmar-aksjene, gjennom familiens investeringsselskap Kverva.
Sykdom koster
Sykdom på fisken er malurten i begeret, og tiltak mot lakselus alene er beregnet å koste oppdretterne nærmere to milliarder kroner i året. Salmar har startet oppdrett av leppefisken rognkjeks på Langstein i Stjørdal, og vil i større grad bruke det i sine anlegg.
– Vi har tro på at en større andel leppefisk vil kunne kontrollere lusenivåene bedre, men i tillegg vil også vær og vind påvirke lusenivåene neste år. Men selv om vi klarer å kontrollere dette, så er det klart at det koster. Men det jobbes med såpass mange tiltak, at vi tror man på sikt vil løse utfordringen, sier han.
Selv har de også tro på sin egenutviklede merd for oppdrett langt til havs, som de har brukt 40 millioner på å utvikle. Myndighetene har så langt ikke gitt dem konsesjon, men Salmar har klaget på vedtaket, som nå ligger hos fiskeriministeren.
– Vi forventer at myndighetene vil gi konsesjon til havmerdprosjektet, noe det er avhengig av, sier Nordhammer.
