– Fantastisk! Dette er den originale Lysholms aquavit. Det var Jørgen B. Lysholm, Trondheims store sønn, som fant opp akevitt av den gode kvaliteten vi kjenner i dag, sier Norges fremste akevittkjenner Halvor Heuch.
Farfaren til Anders Berg døde i 1922, i en ulykke. Nå har Berg, som har begynt å bli en eldre herre, startet å rydde på gården i Sokna. Der fant han to flasker Jørgen B. Lysholms no 1 Aquavit Throndhjem.
– Jeg tror de må ha blitt laget i Trondheim, i god tid før 1922. Men jeg vet ikke hvem jeg skal kontakte for å få vite mer om historier, sier Berg, som derfor sendte adressa.no bilde av de to flaskene.
Stor test: Dette er det beste juleøl
Adressa.no tar oppdraget og ringer president i Norske akevitters venner, Per Harald Grue.
– Lysholm? Da er det det en av de store akevitthusene før Vinmonopolet. Dette er en forholdsvis sjelden sak, veldig spennende, fastslår presidenten.
Om den kan drikkes???
– Kan den drikkes?
– Om den kan! Jeg har selv drukket akevitt fra 1888. Det var en hellig handling. Da gråt jeg.
– Hvor glad hadde du blitt om du hadde funnet to slike flasker i farfars kjeller?
– Så glad at jeg nok hadde tatt meg en ekstra liten akevitt-skål, humrer Grue.
Grue sier han ikke kan gi seg ut på å anslå hvor gammel akevitten er.
– Hvem kan det?
– Halvor Heuch! Ingen kan mer enn han, sier Grue og sender adressa.no til Norges fremste akevittkjenner som har jobbet en mannsalder i Arcus og skrevet bok om nasjonalbrennevinet.
Utvilsomt originale
Heuch blir straks interessert og ber om å få tilsendt bildene av flaskene.
–Spennende! Send bilder med korken på, instruerer han - og det går bare få minutter før han er på tråden igjen.
– Dette er utvilsomt originale flasker. Det er klassisk Lysholm-aquavit - det var den store aquaviten i Norge. Lysholm-aquaviten er i en særstilling i Norge og Jørgen B. Lysholm var Norges største kjendis.
Heuch sier at Lysholm begynte å lage denne akevitten i 1821.
– Dette er to veldig gamle flasker og den til venstre er eldre enn den til høyre. Erklæringen til venstre er en oppfordring om å ikke la seg lure av kopier, Lysholm var langt fremme på mange områder, forteller Heuch.
– Skal jeg anslå hvor gamle flaskene er, vil jeg si 1870. Gutten på den store tønna er det klassiske motivet på Lysholms aquaviter, og medaljongene under er medaljer fra verdensutstillingen, der han har deltok mange ganger.
– Lysholm lå langt foran i Norge. Det var den beste aquaviten, renere og flottere enn de andre som drev på samme tiden. Trondheim har vært viktigst i frembringingen av den norske aquaviten.
– Hvordan kan du si at den er fra 1870, når det står reg 1886?
– Jeg har ingen garanti for når det er. Men den er laget i god tid før 1922. Og det er Lysholms nummer 1. Så innholdet er akkurat det samme som Lysholm laget fra 1821 og utover. Det var det mest berømte merket i Norge. Og vi bruker akkurat de samme oppskriftene i dag som Lysholm hadde.
– Norges mest berømte mann, hvordan kom det til uttrykk?
– En historie forteller at Bjørnstjerne Bjørnson kom kjørende med hest og vogn. Gatene var trange, og de kom en mann på hest og kjerre imot. Mannen fikk beskjed om å flytte seg, for her kom Norges mest berømte mann.
– Åja, er det Jørgen B. Lysholm, repliserte mannen - det ble litt nedtur for Bjørnstjerne. Men det sier litt om hvordan det var. Lysholm var litt av en type. Usedvanlig vellykket forretningsmann. Trondheims store sønn, vil jeg kalle ham. Han la grunnlaget for hele den norske aquaviten - og det er kvalitet på linje med konjakk og whiskey. Det begynner vi å skjønne nå i Norge. Vi lå under Danmark, så Sverige, og de hadde ikke ordentlig sprit som vår aquavit. Grunnen til at danskene drikker akevitt fra fryseren er at de ikke lagrer akevitt på fat. Dette å lagre på eik gir god avrunding og en mindre tøff og spritpreget akevitt. Derfor kan vi nyte det ved romtemperatur i et cognac glass. Ligger det i fryseren blir alle de fine fataromaene borte. Men vi tok over danskenes og svenskenes tradisjon med å legge flaska kaldt og skylle ned med øl. Men vår aquavit er mye finere enn som så. Derfor skal den ikke legges i fryseren, for å få vekk smaken, den skal nytes romtemperert. Ikke bruk de små glassene, men større glass, for eksempel konjakkglass. Det gir en helt annen glede.
Grunnlaget for moderne akevitt
Slik er er historien om hvordan Lysholm fant opp aquaviten slik vi kjenner den i dag:
Da engelskmennene hadde senket den dansk-norske flåten i København under Napoleonskrigene, var det dårlig med mat og andre varer i Norge. I 1805 fylte kjøpmannen Lysholm i Trondheim seilskuten «Prøven» med sprit, klippfisk og andre varer og sendte den langt av gårde for å kunne bytte til seg nødvendigheter som manglet hjemme.
«Prøven» kom til Batavia i Indonesia hvor de byttet til seg en masse varer, men norsk råsprit ville ingen ha. De hadde bedre vare selv. Spritlasten ble derfor med tilbake til Trondheim, men til stor overraskelse smakte den mye bedre etter to år på sjøen.
– Det Lysholm oppdaget da var hva lagring på eikefat gjør for sprit, forteller Heuch. Det var bakgrunnen for den førte moderne akevitten som Lysholm introduserte i 1821, sier Heuch.
Ikke nok med det. Som ung mann studerte Jørgen B. Lysholm i Berlin, og ble der kjent med en kar som het Pistorius som hadde laget et nytt og effektivt destillasjonsapparat.
– Han var den første i Norge som startet opp et moderne destilleri, forteller akevitt-eksperten.
Han etablerte sitt eget brenneri i Trondheim i 1821 basert på den nye teknikken, og brenneriet ble raskt kjent for sine produkter – spesielt akevittene.
– Lysholm ville ha vekk fuselsmaken, og sendte prøver av sin aquavit til et laboratorium i Oslo som kunne garantere at det var fuselfritt. Han var en mann, veldig forut for sin tid.
– Hva er egentlig fusel?
– Fusel er noe som skjer i gjæreprosessen. Det er alkoholer som går litt høyere opp, blir litt oljeaktig, og som ikke smaker godt. Det er også det som gjør at man ikke har en så god dag dagen derpå.
– Hva ville du ha gjort om du hadde funnet to slike flasker?
– Noen som gjør slike funn ringer meg og spør hva jeg tror de vil få for dem. Det er trist, og altfor materialistisk. Mitt råd til dem er å vurdere et familieselskap, også dem de ikke bruker å invitere, ta med seg fotoalbum, mimre og ha en gjenforening. Så kan de åpne den flasken. Da vil de ha en veldig hyggelig, historisk opplevelse, sier Heuch, som selv har drukket aquavit fra 1878.
– Visste du at Jørgen B. Lysholm sponset Roald Amundsens ferd til Sydpolen? Akkurat denne aquaviten som er på bildene, har vært med da Amundsen gikk til Sydpolen. Han var litt av en markedsfører også, han Jørgen B. Lysholm. Dette er trøndersk historie av aller fremste klasse, fastslår Heuch.
Vi drikker akevitten feil
Vi drikker den norske akevitten kald for vi har lært det av svenskene og danskene. Men de har mye dårligere sprit enn oss, sier akevittekspert Halvor Heuch.
– Jørgen B. Lysholm la grunnlaget for hele den norske aquaviten - og det er kvalitet på linje med konjakk og whiskey. Det begynner vi å skjønne nå i Norge, sier Norges fremste akevittekspert Halvor Heuch.
– Vi lå under Danmark, så Sverige, og de hadde ikke ordentlig sprit som vår aquavit. Grunnen til at danskene drikker akevitt fra fryseren er at de ikke lagrer akevitt på fat. Dette å lagre på eik gir god avrunding og en mindre tøff og spritpreget akevitt. Derfor kan vi nyte det ved romtemperatur i et cognac glass, sier Heuch og advarer mot å følge tradisjonen og legge det i fryseren.
– Da blir alle de fine fataromaene borte. Vi tok over danskenes og svenskenes tradisjon med å legge flaska kaldt og skylle ned med øl. Men vår aquavit er mye finere enn som så. Derfor skal den ikke legges i fryseren, for å få vekk smaken, den skal nytes romtemperert. Ikke bruk de små glassene, men større glass, for eksempel konjakkglass. Det gir en helt annen glede, anbefaler han.