Frosta: På fem år har gulrotsalget gjennom Gartnerhallen økt med hele 42 prosent. I fjor solgte de gulrøtter for 201 millioner kroner.

På åkeren, under hvit beskyttende plast, stikker noen små, grønne blader opp. Årets gulrotproduksjon på Frosta er så smått i gang. Men selve gulrotbusinessen er ikke småtteri.

– Fjoråret ble et rekordår med svært gode avlinger på gulrot. Samtidig opplever vi stadig økende etterspørsel. Bare vi leverte 210 tonn gulrøtter i fjor, det er to prosent mer enn året før, sier grønnsakprodusent Tor Henrik Viken som driver Viken Midtre sammen med kona Kari Helga.

Helårs gulrot

Ekteparet Viken har både kyllingfjøs og bugnende åkere. Det er blant annet både poteter, kålrot og isbergsalat. Men mest satser de på knasende sprø og knalloransje gulrøtter.

Tor Henrik og Kari Helga tok over gårdsdrifta av Viken Midtre for seks år siden. For to år siden investerte de fem millioner i eget kjølelager for grønnsaker, og de ble medeiere i et fellespakkeri som leverer grønnsaker til både Norgesgruppens dagligvarekjeder og Rema 1000.

– Det er tunge investeringer, men langsiktige og trygge leveringsavtaler med Gartnerhallen og Bama gjør at vi tør å satse. Gulrøtter sås på våren og høstes fra midtsommers og utover høsten. Om vinteren ligger gulrøttene på kjølelageret. Der er det rått og kaldt som i jorda, og det er først når de sendes til vasking og pakking at de er ferskvare, sier Tor Henrik.

Trendy rotgrønnsaker

Siden gulrøttene kan vinterlagres, er det gulrøtter i butikkene hele året. Nå begynner det å bli tomt på Østlandet, men i Trøndelag hvor 16 prosent av all norsk gulrot dyrkes, er det fortsatt nok. Derfor jobbes det doble skift i pakkeriet på Frosta og det går trailerlaster med gulrøtter til Oslo flere dager i uka.

For mange vil ha gulrot på middagsbordet. Bare i fjor økte gulrotsalget med 14 prosent, ifølge Gartnerhallen som leverer to tredeler av all norskproduserte frukt og grønnsaker. Et godt år i fjor ga Gartnerhallen inntekter på to millioner kroner, mot 1,8 millioner året før.

– Rotgrønnsaker er veldig trendy akkurat nå, det har blant annet kjente kokker bidratt til. Og så er jo gulrota nesten som poteten; den kan brukes til alt, sier Kari Helga. Men mens gulrota har blitt populær, har potet nesten blitt nei-mat på middagsbordet, noe som i hovedsak skyldes lavkarbotrenden.

Kjøper helst lokalt

– Det handler mye om trender innen grønnsakproduksjon. Nå er det rotgrønnsaker og særlig gulrot som selger. Samtidig ser vi at forbrukerne vil ha norske varer og gjerne lokale. Den lokale trenden bør vi bli flinkere til å utnytte. Kanskje bør det komme enda tydeligere frem at den norske gulroten du kjøper i butikken, faktisk er fra Frosta, sier Tor Henrik.

Ifølge Landbruksdirektoratet er gulrotlagrene i Europa så å si tomme, det gjør at prisen øker. Men det er uansett norsk gulrot som selger best her hjemme.

– Vi er konkurransedyktige på pris, men det aller viktigste er at vi har et godt produkt. Nedover Europa er de mest opptatt av at gulrota ser bra ut og at den har lang holdbarhetstid, mens vi her i Norge har fokus på smaksrike og sprø gulrøtter, sier Tor Henrik Viken.

Færre, men større

Det som øker mest er den perfekte gulrota. Den som er helt rett og hvor alle i esken er like lange og tykke. Siden ikke alle gulrøtter kommer i standard mål blir opptil 30 prosent av gulrøttene inne på fellespakkeriet sortert bort til dyrefôr.

I pakkeriet skjer det meste med maskiner. Gulrøtter vaskes, poleres og pakkes før de hentes av trailere og kjøres ut til butikker.

– Vi er fem-seks gulrotprodusenter på Frosta i dag. Det har blitt færre av oss, men de som fortsatt driver, har blitt større, sier Tor Henrik som selv har både far og farfar som har dyrket gulrøtter på Viken Midtre. Men det er dagens generasjon som har måttet ta de store investeringene for å møte fremtiden.

– Vi har valgt å investere fordi vi ser at dette er et marked i vekst. Skal vi lykkes, må vi satse stort, og nå har vi gode forutsetninger, sier Tor Henrik som også samarbeider med to produsenter på Stjørdal for å kunne få ta enda mer areal i bruk.