Én hurtiglader, altså ett strømuttak, koster det samme som fire-fem elbiler. Investeringskostnaden for ett nytt hurtigladepunkt ligger mellom 500 000 og én million kroner. For dyrt til å klare uten statsstøtte sier flere kommersielle aktører vi har snakket med.

Les også: Vil ikke støtte lading for elbiler i byene

Det kan bety at Enovas nye strategi for ladestasjoner, som vil styre statsstøtten vekk fra de store byene og ut til såkalte transportkorridorer mellom byene, kan gi bråstopp i bygging av flere hurtigladestasjoner i store byer som Trondheim.

- Bare enkelte steder i Oslo vil det være mange nok elbiler til å forsvare en slik investering uten statstøtte, sier Jan Haugen Ihle, daglig leder i Fortum Charge & Drive som i dag har rundt 70 hurtigladestasjoner.

- Ikke behov for støtte i byene

Statsforetaket Enova overtok fra nyttår tidligere Transnovas ansvar knyttet til miljøvennlig transport. Oppgaven er å bidra til reduserte klimagassutslipp i transportsektoren, og 29. mai overleverte Enova «Strategi for ladestasjoner og infrastruktur for elbil» til Olje- og energidepartementet.

- Måten vi bruker penger på er ganske fastsatt ut fra et statsstøtteregelverk. Da vi la strategien kom vi ganske fort frem til at vi ikke kan støtte ladestasjoner i byene, fordi det er det ikke behov for. I byene klarer dette markedet seg selv. Enovas oppgave er å bidra til å lansere tilbud i markedet som ikke klarer seg selv uten offentlig støtte, sier Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova.

Les også: Økonom foreslår køstraff for elbiler

Les også: Nå kommer elbilkuttene

Ny elbil: Ca 200 000 kr

Det er i dag om lag 50 000 el-biler i Norge, og 6430 ladepunkter fordelt på 1669 ladestasjoner, i tillegg til Tesla-dedikerte stasjoner. 267 av stasjonene er hurtigladestasjoner hvor bilene lades opp i løpet av 15-30 minutter. Det er denne typen lader som har en investeringskostnad per punkt på en halv til en million kroner.

Til sammenlikning koster Norges mest solgte elbil, en ny Nissan Leaf, rundt 200 000 kroner. For prisen av ett ladepunkt, én oppstillingsplass for én elbil på lading, kan man altså få minst fire elbiler av denne typen.

Derfor blir det dyrt

Teknologi og kapasitet nok til å lade flere biler samtidig er hovedforklaringen på den høye investeringskostnaden.

- Hurtiglader tilpasset de ulike standardene på bilene koster om lag 200 000 kroner. I tillegg kommer som regel store investeringer for å få nok strøm. De fleste steder er strømnettet på 230 volt. Vi trenger 400 volt nett for å lade bilene og da må vi som regel bygge ny nettstasjon. Oppå der kommer utgiftene til anlegget. Det er sjelden det holder med 500.000 kroner per punkt. Det vanlige er at en ladestasjon koster over en million kroner, sier daglig leder i NTE-eide EV Power, Gøran Vollan

Investeringskostnaden gjør at ingen av de kommersielle aktørene Adresseavisen har snakket med, er sikre på at det vil la seg gjøre bygge et nettverk av ladestasjoner uten statsstøtte, heller motsatt. Vollan i EV Power har ikke gjort egne beregninger for om det også gjelder enkeltstasjoner i byene, men sier generelt:

- Faktum er at det kommersielle grunnlaget for denne typen investeringer ikke er godt nok i Norge til at det kan gjennomføres uten statsstøtte.

- Byer trenger også støtte

Jan Haugen Ihle i Fortum Charge & Drive mener elbilsatsningen i byene fortsatt trenger statsstøtte.

- De aller fleste bruker elbilene sine i hverdagen i byene. Behovet er ikke bare det å kunne kjøre langturer, men ved butikker, spisesteder, kjøpesentre der folk ferdes i hverdagen. Det er byene vi har størst utfordring knyttet til forurensning i byene og Enova trenger å ha en strategi både i transportkorridorer og i byene, sier han.

Ifølge Flakne vil Enova i første omgang ta sikte på å gi statsstøtte til 100-150 ladepunkt på strekninger som Nasjonal Transportplan kaller transportkorridorer mellom tett befolkede byer i landet. Målet er å redusere det elbileiere kjenner som rekkeviddeangst, altså frykten for å gå tom for strøm og strande før man når frem til ladepunkt.

- Vi ser for oss en hyppighet på fem-syv mil mellom hvert ladetilbud og at Enova gir støtte til inntil to ladepunkt på stasjoner hvor det bygges flere ladepunkt. Det er likevel utbygger som bestemmer hvor mange ladepunkt som skal bygges, sier Flakne.

Les Enovas pressemelding her og dokumentet «Strategi for ladestasjoner og infrastruktur for elbil her .

- Har penger nok

Enova vil ikke svare på hvor mye de setter av til denne typen støtte. Men:

– Vi har en base fra energifondet som er ganske bra. De pengene bruker vi på å bygge grønn vekst. Vi er trygg på at vi har penger til dette, sier Flakne.

De 100-150 punktene de ser for seg å dekke vil koste om lag 100 millioner kroner å bygge, kanskje også mer. For hurtigladestasjonene kommer utgifter til strømforsyningen, drift- og vedlikehold i tillegg som, ifølge Jan Haugen Ihle vil ligge rundt 150 000 kroner hvert år per ladepunkt som har en forventet levealder på maksimum fem år før den må skiftes.

Har planen klar for elbil i distriktet

Selskapet Arctic Roads leverte sin plan for hurtigladenett til Enova 5. mai.

- Vi ønsker å bygge i distriktene og har ikke utbygging i byene inne i vår plan, sier informamsjons- og kommunikasjonsansvarlig i Arctic Roads, Leif Egge.

Selskapets strategi for det Egge kaller elektrifisering av det norske veinettet. I løpet av tre år, fra 2016 til 2018, vil de ha på plass 388 hurtigladesteder med maks fire mils mellomrom, som til sammen skal dekke 93 000 kimometer vei. Statsstøtte er en forutsetning.

Bygger med statsstøtte

Selskapet er igang med bygging av seks nye ladestasjoner i Lom, Hjerkin, Dombås, Bjorli, Fagerhaug i Oppdal og Aurland. Alle med statsstøtte.

- Stasjonene i Lom, Hjerkin og Bjorli er de første ladestedene som bygges etter den standarden med reservekapasiet som vi legger opp til i Enova sin søknad, sier Egge.

Arctic Roads plan om å hurtigladere i distriktene fremfor i byene sammenfaller med Enova-strategien som ble levert Olje- og energidepartementet 29. mai.

I pressemeldingen Arctic Roads la ut på sine nettsider etter møte med Enova 5. mai, skriver de: «Stort sett klarer elbiler seg med lading hjemme og på jobb. Vår oppgave er å tilby hurtiglading når reisen er lengre enn bilens rekkevidde. Dekningen blir nasjonal, og tilbudet skal oppleves like godt uansett hvor man reiser».

- Passer strategien som er levert til Olje- og energidepartementet med Arctic Roads' plan?

- Det jeg kan si er at jo, det er en del prinsipper der som er positive, at det skal bygges i transportkorridorer og satses på det. Vi synes tiden det skal gjøres på er grei nok. Men vi er litt usikre på noen ting, og skal ha møte og oppfølging med Enova for å bedre forstå strategien og om de legger opp til samme tetthet som vi, sier Egge.

- Er dere trygge på støtte fra Enova til de 388 hurtigladestasjonene dere planlegger, selv om Enova sier det skal lyses ut konkurranse om byggingen?

- Vi kan aldri ta noe for gitt. Vi har en prosess med Enova som vi syns er positiv, så får vi se hvordan det blir. Men vi avhengige av tilskudd fra Enova for å kunne bygge ut dette nettverket, sier Egge.

Skal utlyse konkurranse

Enova avviser at Arctic Roads' plan har vært førende for Enovas strategi:

- Vår strategi er ikke basert på Arctic Roads sin plan. Strategiarbeidet vårt startet mer eller mindre etter nyttår da vi fikk oppgaven med å gjøre transporten i Norge mest mulig miljøvennlig. Slik sett var vi ferdige med strategien lenge før Arctic Roads leverte noe notat til oss, sier kommunikasjonssjef Eiliv Flakne i Enova og legger til:

- Sett opp mot at vi kommer til å utlyse konkurranse, er det dessuten helt utenkelig for oss å basere vår strategi på en modell fra en av de potensielle konkurrentene.

Foto: LASSE BERRE
Trondheims første kommersielle hurtiglader for elbiler åpnet på Lade Arenai august 2012. Gøran Vollan, daglig leder i EV Power holdt tale i anledning åpningen. Foto: OLE MARTIN WOLD