Vikna: Skipsdekket skal erstatte veien. Nye eksporthavner både i Vikna og på Hitra åpner nye muligheter for sjøveis transport av fersk fisk til sentrale deler av Europa.

Samhandlingen mellom de to kysthavnene er det eneste prosjektet i landet som jobber målbevisst med å overføre fisketransporten fra vei til sjø. Planene bør være søt musikk i ørene til politikerne både regionalt og nasjonalt. Prosjektet vil bli brehørig presentert på havbruksmessen i Trondheim senere denne uken.

– Dette prosjektet er helt i tråd med styringssignaler fra regjeringshold og som kopiert ut av den nasjonale transportplanen, sier havnedirektør Paul Ingvar Dekkerhus og Oddvar Bakke, styreleder i Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS.

Det nye paradis

På Kråkøya i Vikna, noen få kilometer nord for Rørvik, er arbeidet med ett tusen dekar stort industriområde i gang. Her skal det bygges ny 80 meter lang djupvasskai. Moloen ut til øya er allerede ferdigbygd. Første byggetrinn er en investering på ca. 50 millioner kroner. Anlegget vil være klart til å skipe ut den første lasten oppdrettslaks en gang i løpet av 2016.

– Kråkøya er vårt nye paradis, sier Reinert Eidshaug, ordfører i Vikna.

Han utstråler optimisme ordføreren, der han er på en liten befaring ute på moloen. Her ser Eidshaug konturene av industriområdet som på sikt, kanskje ti år, vil huse tusen nye areidsplasser.

Les også: Elleve står på venteliste for å komme inn på denne linjen

Det nye kaianlegget blir liggende ligger midt i skipsleia.

– En stor fordel. Båtene slipper seilingsavvik. Det øker kapasiteten og åpner for nye seilingsopplegg, påpeker havnedirektrør Paul Ingvar Dekkerhus.

Ny havneallianse

Midt-Norge har fått en nyskapning ute i havgapet: Kysthavnalliansen. Kristiansund og Nordmøre Havn IKS og Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS har inngått et nært samarbeid med det bestemte formål å øke transportkapasiteten til sjøs. I første rekke skal de to kysthavnene på Hitra og i Vikna håndtere den stadig økende eksporten av oppdrettslaks. Utbyggingen av kysthavna på Hitra ligger et par hakk foran, men nå kommer Vikna etter for fullt.

Årlig eksporteres det om lag 100 000 tonn fisk fra Vikna og kommunene omkring. Fra Hitra og Frøya er mengden tre ganger så stor. Totalt eksporteres det årlig et kvantum på 400 000 tonn laks fra Midt-Norge. Ifølge prognosene vil produksjonen dobles til 800000 tonn allerede i 2020. I 2050 har havbruksnæringen selv estimert at produksjonen vil være femdoblet.Les også: Henter ekspertise fra oljebransjen til oppdrett

– Slike mengder har ikke landeveien kapasitet til å bære. Noe må gjøres, sier Oddvar Bakke.

Han fremholder at allerede med dagens produksjon vil tonnasjen ved de to havnene være tilstrekkelig til at sjøtransport både vil være lønnsom og fornuftig, ikke minst fra et miljøperspektiv.

Destinasjon i Danmark

Meningen er at transporten skal foregå på roroskip, noe som innebærer at førervognløse semitrailere trekkes om bord. Semitraileren blir både lastbærer og distribusjonsenhet. De to havneselskapene har allerede hatt forhåndsdrøftinger med det danske shippingselskapet Blue Water Shipping, som gjennom mange år har fraktet fersk fisk fra Island og Færøyene.

– I motsetning til de åpne havområdene mellom Island og Kontinentet går store deler av leia innaskjærs, påpeker Paul Ingvar Dekkerhus som dermed avviser at sjøtransport innebærer noen risiko.

Destinasjonshavn vil være Esbjerg i Danmark, men på sikt kan Zeebrugge i Belgia bli et alternativ. Det er i første omgang planlagt to seilinger per uke. Seilingstiden er beregnet til ca. 36 timer. Tidsmessig er det konkurransedyktig med landeveistransport.

– Dette blir en helt ny sjøkorridor som kan få store ringvirkninger for transport av annet gods. ikke minst returgods, sier Paul Ingvar Dekkerhus.

Oppmuntrende tilrop fra transportnæringen

Sjøveis transport av laks fra Midt-Norge til Europa blir ønsket velkommen av Norsk Lastebileier-Forbund (NLF).

– Jeg har hele organisasjonen i ryggen når jeg sier at dette er et kjærkomment prosjekt. Det er viktig med gode løsninger både for vei, sjø og bane, sier Roar Melum, regiondirektør i NLF.

Han understreker betydningen av å etablere et godt samarbeid mellom transportformene og advarer mot båstenkning. Sjøtransporten er avhengig av landtransporten og omvendt. Melum sier det er viktig å se helheten i transportkjeden.

Regiondirektøren er medlem av styringsgruppen for den nye kysthavna på Kråkøya i Vikna og har fulgt prosessen og utviklingen frem til nå veldig tett. Han frykter ikke at lastebilnæringen blir en tapende part.

– Snarere tvert imot. Hvis strategien lykkes, vil en helt ny infrastruktur komme plass. Det åpner nye muligheter, spesielt med økt godsmengde i form av returlast.

Melum viser til utredninger som viser at en firedobling av transport på sjø og bane, vil mer enn firedoble behovet for distribusjon og transport dør til dør, fra terminal til sluttbruker.

– Transporten får mer preg av kortkjøring fremfor langtransport. Det åpner igjen for mer miljøvennlige løsninger, slik som gassdrevne biler, elbiler og hybrider. Dette er en ønsket utvikling som jeg har sett frem til og gleder meg over, sier Roar Melum.

Vokser frem som regionsenter

Rørvik og områdene rundt er arbeidsplass for hele Vikna og sentrale deler av Nærøy.

– Rørvik fungerer langt på vei som et regionsenter, sier ordfører Reinert Eidshaug.

Han påpeker at det bor om lag 3000 mennesker i Rørvik, men fremhever samtidig at sentrum i kommunen har et vare- og servicetilbud og et næringsliv for minst dobbelt sa mange mennesker.

Ordføreren viser til en forskningsrapport fra Telemarksforskning som viser at utviklingen har vært positivt med hensyn til næringsliv og arbeidsplasser, mens kategoriene bosted og besøk kommer forholdsvis dårlig ut.

Vikna burde ha hatt en betydelig større befolkningsvekst sett på bakgrunn av veksten i arbeidsplasser ifølge Eidshaug. Han gleder seg over at Vikna har kunnet hente arbeidstakere fra Nærøy. I 2014 var det 526 av Nærøys' innbyggere som jobbet i Vikna, mens 161 Viknaværinger hadde sitt arbeidssted i Nærøy.

– Ser vi på kommunen som en bedrift, hadde det vært mer fordelaktig om disse hadde vært bosatt i Vikna, konkludere ordføreren.

Han sier at han i sin tid som ordfører har prioritert oppgaven med å klargjøre nye boligfelt.

– Gledelig nok har dette båret resultater, og etterspørselen etter de nye tomtene viser at behovet så avgjort har vært til stede. Tomtene selges før de er annonsert, sier Reinert Eidshaug.