Her planlegger de fremtiden for oppdrettsnæringen

Samlet i et lite mørkt lokale diskuterte de største oppdrettsselskapene i Norge og Nærings- og fiskeridepartementet hvordan norsk oppdrett skal femdobles ved hjelp av ny teknologi.

Flere av toppene i oppdrettsnæringen var samlet i Danske Banks lokaler for å diskutere fremtiden i næringen tirsdag. Fra venstre: Charles Høstlund, konsernsjef Norwegian Royal Salmon, Stig Nilsen, konserndirektør i Lerøy Stig Nilsen, Alf-Helge Aarskog, konsernsjef Marine Harvest og Trond Lysklætt, daglig leder i Aqualine. I forgrunnen statssekretær Amund Drønen Ringdal (H) og advokat Harald Ellefsen. 

Saken oppdateres.

- Vi driver med oppdrett på samme måte som vi gjorde for 40-50 år siden. Vi vil femdoble produksjonen mot 2050. Da må vi teste ut ny teknologi for å få vekst.

Det sa statssekretær Amund Drønen Ringdal (H) i Nærings- og fiskeridepartementet foran direktører, konsernsjefer og eiere fra både Salmar, Marine Harvest, Lerøy, Norway Royal Salmon og en rekke utstyrsleverandører. Mens solen stekte ute, hadde flere av de desidert viktigste aktørene i norsk oppdrettsnæring samlet seg i et lite varmt lokale i Danske Bank i Trondheim tirsdag for å diskutere de nye utviklingskonsesjonene som regjeringen skal lansere i høst.

Regjeringen vil bruke de nevnte utviklingskonsesjonene til å forme fremtidens oppdrettsnæring, og fortalte til et lydhørt publikum om regjeringens forventninger til oppdrettsselskapene.

- Disse konsesjonene handler om å teste ut teknologier, og de som søker om en slik konsesjon må vise at deres forslag kan gi et reelt teknologisk steg fremover, sa Ringdal.

LES OGSÅ: Fiskeriministeren fikk servert tang på Aqua Nor-åpningen

LES OGSÅ: Skal fôre 2,5 millioner laks fra én flåte

Næringen vokser ikke

Selve forslaget om utviklingskonsesjoner ble sendt ut på høring før sommeren, og høringsfristen går ut torsdag. Forslaget går ut på at oppdrettsselskapene kan få en utviklingskonsesjon ved å teste ut ny teknologi. I ettertid kan selskapet kjøpe ut konsesjonen, og den blir gjort permanent. Selskapet kan også trekke fra investeringskostnadene fra kjøpesummen.

At selskapene får muligheten til å gjøre konsesjonene permanent, mener Ringdal vil være en stor gulrot for oppdrettsselskapene til å utvikle ny teknologi. Problemer med blant annet lus og fiskesykdommer gjør nemlig at utdelingen av konsesjoner i Norge så å si har stoppet helt opp.

Dette gjør at lakseproduksjonen har midlertidig stagnert.

- Utfordringen blir å lage et system som unngår at selskapene kun gjør dette for å oppnå ordinær vekst. Resultatet må bli en reell utvikling av teknologi som hjelper næringen å løse problemene den har i dag, slik at vi kan nå vekstmålet innen 2050, sa Ringdal.

LES OGSÅ: Innovasjonspris for lusebehandling

LES OGSÅ: Laksen skal spores med fingeravtrykket sitt

Mulighet for Salmars gigantmerd

Den nye forskriften kan gjøre at Salmar får plassere den 67 meter høye gigantmerden som kan romme opptil 1,6 millioner laks og måler 110 meter i diameter i norske farvann.

Salmar har kalt prosjektet Ocean Farming, og ser for seg at dette er fremtiden innen norsk oppdrett av laks.

- Vi må la laksen leve i sitt naturlige element. Næringen må vokse i eksisterende områder, og lenger ut til havs. Lukkede merder og oppdrett på land har vi ingen tro på at er fremtiden, sier konsernsjef i Salmar, Leif Inge Nordhammer.

LES OGSÅ: Salmar vil ta oppdrett til havs

SE VIDEO AV GIGANTMERDEN HER.

Langt til havs eller på land

Salmar har med sin havmerd gitt et solid uttrykk for hvordan de ser for seg at fremtidens lakseproduksjon skal foregå. Dette er et av hovedtemaene under dette årets Aqua Nor-messe som pågår i Trondheim denne uka.

Under samme messe la også konsulentselskapet Deloitte frem et regnestykke som viser på at det er like kostnadseffektivt å drive på land. Konsulentselskapet forventer en enorm vekst i landbasert oppdrett. Salmar-sjefen er skeptisk.

- Jeg har ikke sett regnestykket deres, men de tar sikkert utgangspunkt i at det ikke vil være sykdommer på land. Det tror jeg ingenting på. Jeg tror laksen må være i sitt naturlige element. Å flytte den til land vil være som å ha dyreproduksjon til havs. Landoppdrett vil være altfor arealkrevende, altfor energikrevende og i tillegg gi biologiske utfordringer. Men at man kan bruke lukkede systemer underveis, som å produsere fisk på opptil én kilo i lukkede systemer, ser jeg på som et lite supplement til åpen oppdrett langs kysten og til havs, sier Nordhammer.

Vil ha med teknologiselskapene

På frokostmøtet var også flere representanter fra selskaper som leverer løsninger til oppdrett og olje- og gasselskaper til stede. Håpet er å dra med disse for å videreutvikle næringen. Dette var noe alle oppdrettsselskapene var tilhengere av, selv om det er Salmar som har vært tydeligst på hvordan de ser for seg fremtidens næring.

- Vi vil vente til forskriften er klar før vi går ut med konkrete planer om hvordan vi vil utvikle oppdretten. Men vi jobber mye med IMTA-løsninger (Integrated multi-trophic aquaculture, journ. anm.) hvor vi har flere arter på hver lokalitet. I tillegg til laks kan vi for eksempel ha blåskjell, østers og rognkjeks. Sistnevnte tar seg av lakselus ved anleggene, sier konserndirektør for havbruk i Lerøy, Stig Nilsen.

- Det er for tidlig å kommunisere hva vi vil gjøre før departementet har klar forskriften. Det er viktig å ikke være låst til kun noen få konsepter, men at vi kontinuerlig jobber med driften og det som er best for næringen, sier konsernsjef i Norway Royal Salmon, Charles Høstlund.

Salmar-gründer Gustav Witzøe mener fremtidens lakseproduksjon bør skje i store merder langt til sjøs. Han var også til stede under frokostmøtet på Danske Bank. 

Salmar-gründer Gustav Witzøe mener fremtidens lakseproduksjon bør skje i store merder langt til sjøs. Han var også til stede under frokostmøtet på Danske Bank. 

Amund Drønen Ringdal (H), statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, fortalte om sine forventninger til at oppdrettsnæringen utvikler nye løsninger som kan gjøre at produksjonen kan femdobles innen 2050 på et frokostmøte i Danske Bank tirsdag. Til høyre for ham initiativtaker til møte, partner i advokatselskapet Steenstrup Stordrange, Harald Ellefsen. 

Amund Drønen Ringdal (H), statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, fortalte om sine forventninger til at oppdrettsnæringen utvikler nye løsninger som kan gjøre at produksjonen kan femdobles innen 2050 på et frokostmøte i Danske Bank tirsdag. Til høyre for ham initiativtaker til møte, partner i advokatselskapet Steenstrup Stordrange, Harald Ellefsen. 

Bildet viser hvordan Salmar ser for seg fremtidens oppdrett. En gigantisk merd som fraktes langt til havs og i stor grad er automatisert. Her mener man at problemene med lus vil være mye mindre, samt at enklere foringsløsninger og større volumer vil gjøre oppdrett mer effektiv enn den er i dag. 

Bildet viser hvordan Salmar ser for seg fremtidens oppdrett. En gigantisk merd som fraktes langt til havs og i stor grad er automatisert. Her mener man at problemene med lus vil være mye mindre, samt at enklere foringsløsninger og større volumer vil gjøre oppdrett mer effektiv enn den er i dag. 

På forsiden nå