Toppsjefer og direktører fra oppdrettsselskaper, fiskefôrprodusenter og serviceselskaper var til stede på Sparebank 1 Markets lakseseminar i Trondheim denne uken, der de fikk de siste analysene for hvordan bransjen vil utvikle seg.

Fra januar og ut august eksporterte Norge laks for 29,4 milliarder kroner, som var 1,2 milliarder mer enn samme periode i fjor. Dette til tross for sjokket bransjen opplevde da Russland, det største enkeltmarkedet for norsk laks, stengte grensene for norske matvarer i august i fjor.

Selger mer til EU

Daglig leder Ragnar Nystøyl i Kontali Analyse kaller hendelsen en «game changer», som ikke gjør det mulig å utvikle det store russiske markedet videre. Men samtidig sier han at EU-landenes etterspørsel etter laks har kompensert for russernes importforbud.

- Jeg er imponert over hvor raskt handelsbanene har endret seg og tilpasset seg det nye bildet. EU-markedet har tatt over størsteparten av bortfallet fra Norge til Russland, sier Nystøyl.

I årets første syv måneder har etterspørselen etter laks på verdensbasis økt med fem prosent, hvorav EU alene har en vekst på ni prosent. EU er også det absolutt største markedet, og målt i antall tonn har veksten der vært større enn den totale etterspørselsveksten etter laks, påpeker Nystøl.

Spår kraftig prisøkning

Analytiker Tore Tønseth i Sparebank 1 Markets spår at 2016 og 2017 vil bli enda bedre år for norsk oppdrettsbransje, med lønnsomhetsnivåer som bransjen aldri tidligere har opplevd.

I likhet med Nystøyl påpeker han at EU har overtatt laksen som norske oppdrettere ikke har fått solgt til Russland, og i tillegg hatt etterspørselsvekst utover det. 76 prosent av norsk laks blir solgt til land i EU, men nå kan verken norske eller andre lakseoppdrettere tilby særlig mer fisk til dette markedet, ifølge analysene.

- EU er et stort marked som kjøper én million tonn laks i året, og som har en kraftig vekst. Men hva skjer når dette markedet møter null vekst i tilbudet, spør Tønseth, som tror at prisene vil øke kraftig fremover.

Tønseth sier at 40 kroner per kilo tradisjonelt har blitt sett på som gode priser, men 45–50 kroner per kilo vil være realistisk fremover. Da legger han til at svakere kronekurs mot euro alene gir en effekt på fire til fem kroner per kilo.

- For de fleste norske oppdrettsselskapene så betyr én krone økning i lakseprisen en økning i driftsresultat for avskrivninger på seks til syv prosent, sier Tønseth, som legger til at pengestrømmene til de norske selskapene dermed vil øke kraftig neste år.

Kostnadene øker

Malurten i begeret er kostnadsveksten i bransjen, noe Nystøyl advarer mot. Kontali Analyse forventer at den totale kostnaden med å produsere én kilo laks i år vil passere 30 kroner, som er en økning fra rundt 22 kroner i 2010. Det er særlig fôrprisene som bidrar til økte utgifter, og det kan gjøre norsk oppdrettsbransje sårbar hvis kronekursen igjen skulle styrke seg mot euroen.

Men han sier at kostnadsveksten også har et positivt element, nemlig at det fører til økt aktivitet og sysselsetting for selskapene som leverer utstyr og tjenester til oppdrettsbransjen. Kostnadene som gir lokale ringvirkninger i næringslivet anslås nå til tolv milliarder kroner i året, en økning fra snaut åtte milliarder i 2010, ifølge Nystøyl.