Da tenker jeg ikke på ski-VM isolert sett, for de 14 dagene med hopp, langrenn og kombinert er en bombesikker suksess. Jeg tenker mer på alt det rundt; på samarbeidet med næringslivet, på tanken om å binde sammen regionen under mottoet fra Rindal til Bindal, på verdiskapning, stolthet og samfunnsbygging.

Under samspillskonferansen i forbindelse med idrettens hederskveld satte Rita Ottervik VM i sitt rette perspektiv: – VM er en unnskyldning for å utvikle samfunnet vårt, sa trondheimsordføreren. Hun forstår hva frivilligheten kan bety for samfunnsløftet.

Ved oppbyggende sammenkomster kommer det mange uforpliktende vyer og lovnader. Vi har hørt litt av det før, og når byens «næringsminister» Berit Rian snakker seg varm om hvilke effekter VM skal gi, kan jeg ikke la være å tenke på idrettens klagesang ved tidligere større arrangement. Hvis det er noe man har savnet, så er det næringslivets entusiasme og medvirkning.

LES PÅ PLUSS: Erna lover 150 millioner til Granåsen

LES PÅ PLUSS: Hvor raus var Erna?

Egentlig skulle ikke sekvensen med næringslivet handle om Ski-VM, men når diskusjonen tok den vendingen så er det et uttrykk for at denne idrettsfesten langt frem i tid, unøyaktig terminfestet et sted mellom 2021 og 2027, tenner og inspirerer i flere leirer.

Vi vet at vi kan arrangere skirenn i vårt hjørne av verden, og om klimaendringen tar snøen, så løser nok forskerne den utfordringen. Mulighetene ligger i alt det andre. Det handler om alt fra det trønderske matmanifestet til anlegg, byutvikling og reiseliv.

Med så mange tilreisende vil det bli stor etterspørsel etter kulturinnslag på kveldene. Slagordet forplikter til å inkludere ikke bare Rindal og Bindal, men Meråker, Kyrksæterøra, Namdal og Mosvik. Hvilke tiltak i vår region er bedre egnet til å binde sammen by og land enn et skirenn?

Det er godt å høre at man setter seg høye etiske mål. VM skal være klimanøytralt, og en av sideeffektene skal være å utvikle miljøvennlig snøproduksjon. Kunnskapen fra VM skal føres tilbake til samfunnet i form av snø i alle bygder under snøfattige vintrer, som det ser ut til å bli flere av. Snø og ski er en viktig del av identiteten og tradisjonen vår.

Ski-VM maner frem mange drømmebilder ut over å kopiere den fantastiske festen fra 1997. Inne i dette drømmebildet finnes også utfordringer. Hvordan vil det gå med all annen idrett i skyggen av VM? Når Ski-VM krever anleggsutbygging for opp mot en milliard, blir det noe igjen til kunstgress og haller? Og når VM suger til seg sponsormidler, blir det nok til å holde liv i håndballklubbene Byåsen og Kolstad, Ranheim fotball, Trondheims-Ørn, et hockeylag i toppserien og mye, mye mer?

Da det siste spørsmålet kom på banen, var det ingen som kappes om å få ordet.