Bare så vemodig at Ivers selv ikke fikk oppleve dette.

Jeg sitter øverst på tribunen og ser restene av konfettien skinne i gull mot den grønne Lerkendal-matta. Sangen har stilnet, fyrverkeriet er over, 20 000 lykkelige mennesker er på hjemvei og det er tid for ettertanke. Spillerne har gitt alt og det samme har supporterne. Serien munnet ut i en perfekt symbiose mellom spillere og publikum. Dette var ingen blasert 90-tallsfeiring, dette var ny forelskelse og pur fotballykke.

Stemningsbølgen er lett å analysere. Rosenborg-folket har vært gjennom den lengste ventetiden på et seriegull siden midt på 80-tallet. For andre klubber er ikke fem år så lenge, men for RBK er det en evighet. Det sier mest om klubbens posisjon i norsk fotball.

Sesongen startet som et skudd med 5- 0 over Aalesund og 6-0 over Haugesund. RBK spilte artig og angrepsvillig fotball fra første spark på ballen.

Kåre Ingebrigtsen traff fotballnerven i den trønderske befolkningen med humør og gladfotball. Hans Rosenborg appellerer mer til følelser og hjerte enn til fotballfaglig analyse. Han er det beste som har skjedd Rosenborg siden Nils Arne Eggen, og vi vet hvor mange som har prøvd og feilet i mellomtiden.

Under det trønderske fotballseminaret på fredag snakket Ingebrigtsen om at han ikke kjente seg igjen da han kom tilbake til Brakka for en del år siden. Stemningen, holdningene og kulturen stemte ikke. Og det er kanskje det største med denne sesongen, at Rosenborg har fått rettet opp både kulturen og økonomien i tillegg til det sportslige.

I det arbeidet har Ingebrigtsen hatt god hjelp av mange. Jeg opplever at alle ansatte er samstemt og enige om retningen. Klubben skal være åpen, folkelig, inkluderende og spille en fotball som går fort i lengderetningen. Og, dette er også viktig; regnskapene skal gå i pluss med bærekraftig økonomi som en klar forutsetning.

Skal man vurdere Haugesund-kampen ut fra et fotballfaglig ståsted, er det mye å utsette, og jeg håper Kåre Ingebrigtsen ikke gjør alvor av forhåndslovnaden om å ta med seg dette spillet inn i Lazio-kampen kommende torsdag. På en slik kveld dropper vi analysen av prestasjonen så lenge vi slapp med skrekken om å måtte feire gullet med nederlag.

På en festdag passer det med trøndersk gjestfrihet som gjør at alle, Haugesund inkludert, får noe å glede seg over. Åpenheten omfattet for anledningen også forsvarsspillet. Underholdningsverdien sto til toppkarakter og den fotballfaglige utførelsen nærmere stryk. Resultatet 4-3 er jo akkurat i Rosenborgs ånd. Og så vet vi alle sammen at den rausheten som tåles i eliteserien må erstattes med kynisme i Europaligaen.

Kåre Ingebrigtsen har uttalt at 2015 er bare forsmaken på det som skal komme. Ved å bruke så store ord skaper han voldsomme forventninger og en skummel fallhøyde. Vi kan like gjerne se dette som en motvekt mot gravalvoret som preger mye av fotballen. Folk vil ha friske fraspark og typer som våger å stikke frem hodet.

Sant å si har Rosenborg bommet litt denne høsten. Belastningen av trening og kamper ble for stor i august. Mange hadde slitne bein, spesielt indreløperne, og økt skadefrekvens var en naturlig følge. De siste månedene har ikke laget vært helt til å kjenne igjen fra i vår. Dette har trenerne erkjent og dette akter de å ta lærdom av. Neste sesong er målet å prestere best når det gjelder som mest.

Å cruise inn til gull med ti poengs ledelse etter en ujevn høstsesong er ikke så verst når det fortsatt gjenstår to hjemmekamper i Europaligaen og en cupfinale. Det kan bli mer fest og i mellomtiden nynner Trøndelag: «Rosenborg e lage` mitt, - et eventyr i svart, å i hvitt.»