Laget vårt gjorde et ålreit forsøk. Det hadde bra trøkk på Ungarn i perioder og skapte noen fete sjanser. Per-Mathias Høgmo hadde røde øyne og så fem år eldre ut etter kampen, og det er ikke vanskelig å forstå etter en så frustrerende kveld som munnet ut i hjemmetap i hans viktigste kamp.

Kampen hadde sine avgjørende øyeblikk som gikk mot Norge. Det første var da Per Ciljan Skjelbred fikk sjansen på blank goal etter tre minutter og traff keeperen. Med scoring der ville det blitt en helt annen kamp. Det neste øyeblikket var keepertabben som ga Ungarn seiersmålet.

En av verdens beste dommere, Mark Clattenbourg snøt kanskje Norge for straffe, eller var det bare et frispark? Forseelsen startet utenfor 16-meteren.

På tampen headet Pål Andre Helland i tverrliggeren. Jo, Norge skapte nok til å vinne denne kampen, men det var kanskje ikke tilfeldig at Ungarn skaffet seg et strålende utgangspunkt.

Det finnes nesten ikke målscorere på dette laget. Alexander Søderlund sliter med å levere som han gjør i hjemlig serie i internasjonale kamper. Men han var det beste vi kunne mønstre for dagen.

Norges fremste oppgave var ikke å slippe inn mål. Etter 26 minutter, på Ungarns første skikkelige målsjanse, glapp det. Norge var kollektivt svak og individuelt dårlig innenfor begge 16-metere.

Ungarn hadde gjort hjemmeleksen sin. De stengte av Stefan Johansson og Vegard Forren i det oppbyggende spillet og dro ned tempoet. Norge skapte en del på høyresiden der Alexander Tettey og Per Ciljan Skjelbred kombinerte godt med Omar Elabdellaoui. Men vi savner genialitet og en dribler som kunne ta seg forbi en motstander og skape rom.

Ungarn var vår ønskemotstander og Norge var Ungarns ønskemotstander. Det kan vel bare bety at det er de to dårligste lagene som møtes i playoff? Slik sett vil vinneren være nummer 24 og taperen nummer 28 blant Europas 54 landslag. Kampen står om å være i den beste halvdelen, men et lag som ikke slår et ganske ordinært Ungarn har ikke noe i EM-sluttspillet å gjøre.

I fotballens innerste sirkler er tegningen en ganske annen. Der vet man at kampen står om mer enn 100 millioner kroner og masse energi, entusiasme og oppmerksomhet som norsk fotball kan trenge. Derfor har Norges Fotballforbund kjøpt alt som kan kjøpes på øverste hylle i forberedelsene. Kampen står mellom et av de dyreste landslagene mot et som går på sparebluss, og slik sett vil det være ekstra bittert å ryke ut på målstreken.

Historien ser ut til å gjenta seg. Keepertabbene har blitt Norges bane i playoff tidligere. I 2003, mot Spania, gjorde Espen Johnsen en kjempetabbe da han satt utspillet i nærmeste motstander og ballen returnerte rett i nota.

I 2008 var det Thomas Myhres tur til å tabbe seg ut. I likhet med Nyland var han rusten etter å ha slitt benken i lang tid. Myhre begikk keepertabber både mot Bosnia og Tyrkia. Og i den avgjørende kampen var det Håkon Opdal som rotet det til.

Per-Mathias Høgmos laguttak var ingen fulltreffer. Han valgte å satse på to spillere som var «kalde» av manglende matchtrening. Norges venstreside var usynlig før pause fordi Tom Høgli ikke gikk i angrep. Nylands keepertabbe kan tilskrives lite matchtrening.

Men løpet er ikke kjørt, langt derifra. Ungarns oldboyslag så kjørt ut allerede da ti minutter gjensto av første omgang. De fikk kjørt seg enda mer i andre omgang. Det ligger et godt håp i at våre noe yngre spillere er bedre trent og restituerer raskere.

Men vi trenger litt flaks, for dyktighet foran mål er mangelvare.