Myten skal også ha det til at publikum, på dager hvor gresset var ekstra vått, så venstrekanten fra Os i Østerdalen skli langt ned i Klæbuveien.

SE OVERSIKTEN HER: RBKs 100 beste gjennom 100 år

– Jeg var rask. Jeg ble klokket inn på elleve blank på 100-meteren, iført joggesko, under et militærstevne i 1976. Den egenskapen fikk Nils Arne Eggen med seg, da jeg prøvespilte på snø utenfor Brakka før jul i 1977. Det var ullsokker og ispigger, men jeg glemmer aldri da han sa at jeg var tatt opp i a-stallen til RBK, sier Viggo Sundmoen til Adresseavisen.

Han gikk under navnet «Os-ekspressen.» Og av og til, på svært gode dager, «Trollmannen fra Os». Østerdølen Sundmoen kunne forbløffe Lerkendal-publikummet med sin ekstreme hurtighet. Men han kunne også få det til å gå et gisp av frustrasjon gjennom det samme publikummet, på grunn av sine begrensede tekniske ferdigheter.

RBK i farger - i 1981: Her er ikke Viggo Sundmoen på bildet, men han var med dag Rosenborg slo Brann i mai, 1981. Knut Torbjørn Eggen og Odd Iversen (t.h) jubler.

Slo Keegan

I dag er 62-åringen sjef for OL-anleggene på Hamar, og er i lokalpressen mest kjent for å stå i bresjen for forrige helgs VM på skøyter. Men i Trondheim vil Sundmoen alltid bli husket for det han gjorde på venstrevingen. På og utenfor gresset på Lerkendal. I retning Klæbuveien. Med Klokkesvingen i ryggen. Der spurtet Sundmoen opp og ned, fra han overbeviste Nils Arne Eggen i desember 1977 til han havnet på benken fire sesonger etter - og til slutt dro videre til HamKam.

I den perioden hadde «Os-ekspressen» vært med på å spille RBK tilbake til 1. divisjon etter nedrykket, og han var også toppscorer i to sesonger. Sundmoen huskes for å feire som gal i grøftene rundt løpebanen, etter å ha scoret mot Southampton i treningskamp. Med Kevin Keegan på laget. Hn scoret også i RBKs åpningskamp i toppserien etter opprykket, og feiret med å henge i overkant lenge i nettet.

– Det var nok derfor jeg ble populær blant publikum. Jeg var litt impulsiv, feiret gjerne målene mine skikkelig.Eter Southampton-kampen fikk jeg klar beskjed fra Nils Arne om å kutte det ut, smiler Sundmoen i dag.

Hattrick-gutter: Tre mål hver på Jan Hansen og Viggo Sundmoen mot FFK i 1980 .

Nivå fem og fire

Samme Nils Arne som altså hentet osingen i desember 1977, da RBK skulle bygge opp igjen laget etter nedrykket fra 1. divisjon. Da hadde Sundmoen spilt på nivå fem og fire hjemme på Os, blitt trent av blant andre Bjørn Hansen, og prøvespilt for HamKam sommeren før. Det endte uten kontrakt, men Sundmoen satset alt på fotballen, og som nyutdannet sykepleier flyttet han og kona Elin til Trondheim ene og alene for at Sundmoen skulle prøvespille for RBK. Han var blitt 23 år. Det fikk bære eller briste.

– Det kokte av spillere på snøbanen ved Brakka da jeg prøvespilte. Det var sikkert 50–60 mann fra hele Trøndelag som så sin sjanse til å bli RBK-spiller etter nedrykket. Det var utrolig stort å bli tatt opp, sier Sundmoen, som hadde sine gode og mindre gode stunder med Eggen – som mange andre. Som da han ble kvestet av midtstopper Svein Grøndalen på trening, og ble liggende med så store smerter at han fryktet at karrieren var over.

– Jeg vred meg, og Eggen kom bort dit jeg lå. Han stilte seg over meg, og: «Kom deg opp, din amøbe. Du har smerteterskel som en undulat»

– Ikke all verden til attest, smiler Sundmoen i dag.

Den gang da: Viggo Sundmoen, slik mange husker ham. Her har han passert Lyn-keeperen på Ullevaal i 1980.

Taktisk Eggen-trekk

Men tilbake til utgangspunktet: "Os-ekspressen". Og altså av og til: "Trollmannen fra Os".

For en av årsakene til at nettopp Sundmoen er med på Adresseavisens topp 100-liste, handler om myten. Sundmoen er av dem som blir husket. For sin enorme fart. Og ditto manglende teknikk.

Spør du de som frekventerte Lerkendal i den tiden, husker man en spiller med så stor hurtighet at han spilte ballen på innsiden av backen, løp på utsiden av ham – gjerne helt ut på løpebanen – før han fosset videre mot mål. Gjerne etter pasning fra Steinar Nilssen på midtbanen.

– Det var et trekk Nils Arne innførte. Jeg skulle slå i støtte til Steinar, som slo ballen i bakrom. Jeg jaget etter, smiler Sundmoen, som i dag, 35 år senere, lett kunne ha gått i forsvarsposisjon for påstandene om dårlig teknikk. Men:

– Nei, jeg var uortodoks, og hadde nok ikke den beste teknikken. Men jeg fant løsninger på det, også. På min måte, smiler han.